Bytte etternavn på barna etter skilsmisse?

[AnonymBruker]

Dersom det viser seg at mannen er utro som faen, og unnskylder seg med at samboeren har gjort han ulykkelig i mange år og lager så et rent helvette for henne under bruddet , selv om hun har vært dumsnill og lagt alt til rette for at barna skal bli skånt for ubehageligheter…

og han i tillegg er sånn passe interessert i barna sine, fordi hans siste flamme tar opp all hans tid…og er heller ikke spesielt interessert i å betale noe særlig i barnebidrag… bare sånn At det blir mest mulig behagelig for han. 

Synes du det er innafor at hun bytter om på etternavn på felles barn ? At hans navn blir mellomnavn og ikke etternavn slik som det er nå?

Barna er såpass små at de ikke har fårt noe identitet til etternavnet sitt enda ..

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 48101...cb1

[trøffel]

Nei.

Ikke bruk barna for å hevne deg på faren fordi han behandlet deg dårlig.

Herregud....

[Chiubi]

Det er ikke barna som har valgt å skilles. 

[AnonymBruker]

Ja de får jo hans navn som mellomnavn  

Anonymkode: 2d813...28b

[AnonymBruker]

Jeg syntes det er ok om mor har det meste ansvaret og det er hos henne de bor hos. Jeg heter det samme som mamma, har faktisk fjernet etternavnet til pappa i voksen alder, men det er en annen historie. 

Anonymkode: 380ea...e56

[AnonymBruker]

Vi la til mitt som mellomnavn, siden jeg ikke lengre skulle ha hans etternavn.

Anonymkode: 95681...b4f

[Queen of the North]

Hvis det er delt foreldreansvar så må far gi sitt samtykke til navneendring. 

Synes forøvrig ikke noe om at dårlig behandling av mor skal brukes som argument til å endre navnet til barna. Hadde far derimot mistet foreldreretten så er det ett bedre argument. 

[AnonymBruker]

Dersom far ikke er interessert i ungene, er det heller ingen logikk i at ungene skal ha hans etternavn. Hadde han vært en god far, ville saken forholdt seg annerledes.

Anonymkode: cfc05...22f

[Søgni]

Tenker at man heller bør ta et veloverveid valg om navn i første omgang, og gå en runde med seg selv og hverandre om hvilket etternavn barna skal ha til tross for at ting kan skjære seg og relasjoner endres.

Å bruke navn som flytende mål på hvem som er den beste forelderen, eller som belønning eller straff, er jo sprøtt. 

Dessuten, det ville vært interessant å lese andre side av historien i hovedinnlegget. Det kan godt hende denne faren er en drittsekk av dimensjoner, men det kan også hende at det er noe mer nyansert. 

Endret 16. oktober 2021 av Søgni

[AnonymBruker]

Jeg trodde begge foreldrene måtte signere på sånne endringer, men dette har jeg ingen kunnskap om.

Kvinner burde istedet tenke seg om før de setter mannens navn på barna i utgangspunktet. Hva er greia med det, og hvorfor gjør alle dette helt ukritisk? 

Anonymkode: 748c2...752

[Mooza]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Dersom det viser seg at mannen er utro som faen, og unnskylder seg med at samboeren har gjort han ulykkelig i mange år og lager så et rent helvette for henne under bruddet , selv om hun har vært dumsnill og lagt alt til rette for at barna skal bli skånt for ubehageligheter…

og han i tillegg er sånn passe interessert i barna sine, fordi hans siste flamme tar opp all hans tid…og er heller ikke spesielt interessert i å betale noe særlig i barnebidrag… bare sånn At det blir mest mulig behagelig for han. 

Synes du det er innafor at hun bytter om på etternavn på felles barn ? At hans navn blir mellomnavn og ikke etternavn slik som det er nå?

Ja, jeg tenker vel at det er forståelig. Det er jo en dum regel i utgangspunktet at barna skal ta fars navn. Slik er jo ikke samfunnet nå. Han høres jo ikke ut som et forbilde. Samtidig er det vel ikke enkelt å bytte navn på barnet siden dere begge har foreldreansvar. Han må jo være enig i den avgjørelsen....

Så tror ikke dette er verd å bruke tid og energi på. Det er kanskje greiest å faktisk fokusere på deg selv og dine barn, og det som virkelig betyr noe akkurat nå. 

Han har gjerne en familie også som kanskje bedre reflekterer det navnet han bærer enn han selv? La det ligge for nå og bruk tiden og energien din på noe bedre. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg syntes det er ok om mor har det meste ansvaret og det er hos henne de bor hos. Jeg heter det samme som mamma, har faktisk fjernet etternavnet til pappa i voksen alder, men det er en annen historie. 

Anonymkode: 380ea...e56

Samme her. Identifiserer meg rett og slett ikke med ham, har ikke noe ønske om det heller. Følgelig føles det helt rett

Anonymkode: 41d1f...e85

[tirben]

Synes vel i utgangspunktet at barna kan hete det samme som mor hvis de bor mest der,  og da slik at hele den familien har samme etternavn.  

Men synes ikke at navnebytte skal brukes som hevn mot far. 

Dersom det er felles foreldreansvar, må far godkjenne navnebytte. Hvis han er enig,  er det jo bare å kjøre på.

[AnonymBruker]

Mooza skrev (3 minutter siden):

Ja, jeg tenker vel at det er forståelig. Det er jo en dum regel i utgangspunktet at barna skal ta fars navn. Slik er jo ikke samfunnet nå. Han høres jo ikke ut som et forbilde. Samtidig er det vel ikke enkelt å bytte navn på barnet siden dere begge har foreldreansvar. Han må jo være enig i den avgjørelsen....

Så tror ikke dette er verd å bruke tid og energi på. Det er kanskje greiest å faktisk fokusere på deg selv og dine barn, og det som virkelig betyr noe akkurat nå. 

Han har gjerne en familie også som kanskje bedre reflekterer det navnet han bærer enn han selv? La det ligge for nå og bruk tiden og energien din på noe bedre. 

 

Trådstarter her 😊 

Jeg bruker ikke dette som hevn. Jeg har nettopp født hans siste barn , der jeg funderer på hva jeg skal kalle. Barnet er 2 mnd , og han har sett det 3 ganger. Vi har flere barn, men de er som sagt for små Til å skjønne at navna er endra.

jeg vet at han må samtykke, men jeg ønsker å foreslå det . 

Det er barnefar som legger tilrette for konflikt , jeg forsøker å gjøre ting smooth slik at barna skånes. Han gjør ingenting for at de skal ha det best mulig . Han har også fått mindre kontakt med barna etter bruddet , det er ikke min feil. Han har til og med sagt han synes det er deilig med så mye fri fra barna sine . Tro det eller ei.

Skulle gjerne gitt dere saken fra hans side, med glede. Men det er så gale at hans nærmeste venner har tatt avstand til hans valg og hvordan han er blitt. Han har til og med kutta kontakt med flere av de fordi de mener han kommer til å angre på at han ikke «kjempa» mer for barna sine.

hadde ikke jeg vært så rolig som jeg har vært , hadde dette vært en skitten skillsmisse for barnas del…. 

Anonymkode: 48101...cb1

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. Det er barnets identitet. Og de bør ikke lide av bitterheten du føler etter et svik/brudd. Du ville fremstilt deg som hevngjerrig om du gjorde det. Og antakelig ville det ikke vært mange som støttet en sånn handling. 
Hva barna velger å gjøre når de selv er gamle nok til det er en annen sak. Men forholdet til far kan endre seg når stormen har lagt seg. 
Så nei, bare nei.

Anonymkode: c3892...2dd

[GammelKaktus]

Nja, dere har jo felles foreldreansvar og så lenge han går med på det så er jo ikke det noe problem. 

[AnonymBruker]

Min mor fjernet etternavnet til min far. Jeg har aldri syns det var en uting at hun gjorde. Om ikke hun hadde gjort det, hadde jeg fjerna det selv som voksen.

Anonymkode: bb51e...5c6

[Mooza]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

eg vet at han må samtykke, men jeg ønsker å foreslå det . 

Det er barnefar som legger tilrette for konflikt , jeg forsøker å gjøre ting smooth slik at barna skånes. Han gjør ingenting for at de skal ha det best mulig . Han har også fått mindre kontakt med barna etter bruddet , det er ikke min feil. Han har til og med sagt han synes det er deilig med så mye fri fra barna sine . Tro det eller ei.

2 måneder! Himmel og hav. Stakkars deg. Det må jo ha vært veldig vanskelig med graviditet, en sånn idiot og en liten baby. Husk å ta vare på deg selv så godt det lar seg gjøre, og ta vare på de små barna dine. Mange klemmer og gode ønsker. Nå må du være sterk. Noe du selvsagt har vært lenge...

Jeg forstår veldig godt at du ikke vil gi babyen hans navn. Så da synes jeg du skal foreslå det.

Om ikke annet så må han ta stilling til sin rolle som far. Jeg vil uansett tro at det blir mye styr siden du vil endre navnet på alle barna. Har han ikke lagt til rette til nå, så vil han jo ikke gjøre det heller. 

Han kan jo ikke fjase rundt slik for alltid. Her må jo målet være at han skal fungere som far. Han har ikke fungert som mann. Greit nok. Men han har et større ansvar for barna sine. I følge loven 50 % av foreldreansvar. DA må han snart ta seg sammen. Han virker jo som han har helt mistet det. Det er jo i stor grad din interesse og barna sine - ikke minst- at han begynner å fungere og faktisk betaler barnebidrag og bidrar med barna. De trenger en far, ikke et rotehode. 

I mellomtiden må du tenke på deg selv. Hvis du vil ta kampen om navnet,. så gjør det. Men det er som sagt ikke hovedproblemet her. 

 

[AnonymBruker]

Mooza skrev (14 minutter siden):

2 måneder! Himmel og hav. Stakkars deg. Det må jo ha vært veldig vanskelig med graviditet, en sånn idiot og en liten baby. Husk å ta vare på deg selv så godt det lar seg gjøre, og ta vare på de små barna dine. Mange klemmer og gode ønsker. Nå må du være sterk. Noe du selvsagt har vært lenge...

Jeg forstår veldig godt at du ikke vil gi babyen hans navn. Så da synes jeg du skal foreslå det.

Om ikke annet så må han ta stilling til sin rolle som far. Jeg vil uansett tro at det blir mye styr siden du vil endre navnet på alle barna. Har han ikke lagt til rette til nå, så vil han jo ikke gjøre det heller. 

Han kan jo ikke fjase rundt slik for alltid. Her må jo målet være at han skal fungere som far. Han har ikke fungert som mann. Greit nok. Men han har et større ansvar for barna sine. I følge loven 50 % av foreldreansvar. DA må han snart ta seg sammen. Han virker jo som han har helt mistet det. Det er jo i stor grad din interesse og barna sine - ikke minst- at han begynner å fungere og faktisk betaler barnebidrag og bidrar med barna. De trenger en far, ikke et rotehode. 

I mellomtiden må du tenke på deg selv. Hvis du vil ta kampen om navnet,. så gjør det. Men det er som sagt ikke hovedproblemet her. 

 

Ja det har vært og er beintøft! Han forlot meg midt i svangerskapet tiL fordel for en ny dame…  det som er vanskelig er , at han gjør alt han kan for at jeg skal føle meg som en dritt. Kunne fortalt mye , men er redd for å avsløre meg og barna mine. 
Jeg er ikke bitter - vil ikke ha han tilbake om han så var den siste på jorda 😳 men synes synd på barna mine som ser pappa så lite . Fra familiemann til slask over natta faktisk. Har vært litt av er sjokk for oss alle. 

Men det er nå så…

Da jeg var inne på Skatteetaten og skulle registrere navn, kom det plutselig opp i hodet mitt at barna mine burde jo hete det samme , siden mitt siste barn skal ha mitt etternavn sist- og hans som mellomnavn. 

men leser at dette er en dårlig ide , så får tenke litt til… 

Anonymkode: 48101...cb1

[Mooza]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ja det har vært og er beintøft! Han forlot meg midt i svangerskapet tiL fordel for en ny dame…  det som er vanskelig er , at han gjør alt han kan for at jeg skal føle meg som en dritt. Kunne fortalt mye , men er redd for å avsløre meg og barna mine. 
Jeg er ikke bitter - vil ikke ha han tilbake om han så var den siste på jorda 😳 men synes synd på barna mine som ser pappa så lite . Fra familiemann til slask over natta faktisk. Har vært litt av er sjokk for oss alle. 

Men det er nå så…

Da jeg var inne på Skatteetaten og skulle registrere navn, kom det plutselig opp i hodet mitt at barna mine burde jo hete det samme , siden mitt siste barn skal ha mitt etternavn sist- og hans som mellomnavn. 

men leser at dette er en dårlig ide , så får tenke litt til… 

åå vennen. Kan bare sende deg en stor klem 💔

Skremmende hvor lik historie vi har. Jeg var i lik situasjon med  tre barn der den minste var et halvt år ble jeg alene. Så jeg vet litt om hva du går gjennom.. Der viste det seg at eks-mann var bipolar. Så det var i alle fall en grunn til at hele verden ble snudd opp og ned og på hodet. Det var jo helt surrealistisk hele opplegget. Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli min skjebne. 

Nå er jentene mine 16, 18 og 22.   Det har gått noen år siden da. Og det har gått bra... Det første året var tøffest, og det var vel sviket og sinnet som var verst. Det er umenneskelig å takle samtidig som man sitter der med små barn. Mitt største råd er å ta kontakt for å få hjelp til å takle det, både psykisk og praktisk. Kontalkt familiekontor og kall han inn på samtale. Be familie om hjelp. 

Jeg fant styrke, slik som deg, i å ville skjerme barna mine mest mulig. Jeg fant styrke i at en dag skulle de se tilbake på hvordan jeg hadde taklet dette og være stolt av meg. Jeg forstod at jeg stod i min livs storm. Min eks-mann våknet etter 1-2 år og fikk skikk på seg selv. Det vil nok din også gjøre siden han en gang fungerte. Det høres ut som han virkelig har rotet seg helt bort.

Når det gjelder navn. Du skal ikke måtte gi babyen hans navn. Det er et ufattelig svik det han har gjort mot deg OG barna sine. Han har forlatt en høygravid kjæreste med små barn, og forlatt dem med sorg og svik og i en ytterst sårbar situasjon. Mannen skulle jo hatt juling.  Det er helt ufattelig det du går gjennom nå.

Det beste er å fokusere på små ting og ikke la deg spise opp av sinne og bitterhet. Jeg tok av meg 15 kilo på 2 -3 måneder. Spiste ikke. Jeg satt bare å tenkte og var egentlig i en depresjon uten at jeg skjønte det selv. Det er sårbart med små barn. Så husk å få støtte, søk hjelp. Den sommeren dro jeg til mine foreldre og var der i 1, 5 måneder. Det hjalp noe. 

 

Endret 16. oktober 2021 av Mooza