Hvorfor ble DU skilt?

[AnonymBruker]

Hvor lenge hadde dere vært gift? Hva var det som utløste bruddet? Angrer du på at du giftet deg?

Anonymkode: 6cf0f...dca

[AnonymBruker]

Tja si det. For det bruddet skjønte jeg ikke mye av. 

Bruddet ble utløst ved at vi skulle stifte familie. 

Angrer ikke. Jeg gifta meg fordi jeg elska min eks og vi hadde planlagt familie sammen. 

Anonymkode: 5f6a9...fb8

[AnonymBruker]

Vi hadde vært gift lenge. Vi skilte oss fordi jeg fikk nok. Han hadde vært voldelig og utnyttet meg på alle mulige måter i hele forholdet. At jeg gadd. Burde aldri giftet meg med ham, ikke blitt sammen med ham engang. 

Anonymkode: 4a8c6...861

[AnonymBruker]

Var gift i halvannet år. Fikk barn og eksen fikk fullstendig sammenbrudd på grunn av omsorgssvikt som barn. Det lå vel latent uten at vi visste det, og har fått flere diagnoser innen psykisk sykdom i ettertid. Det viste seg i form av aggresjon, utroskap, misbruk av alkohol osv. Uforenlig med kone og barn.

Utrolig vondt, er et år siden jeg dro fra ham nå. Så trist for at det ble som det ble ☹

Anonymkode: 8b126...114

[AnonymBruker]

Gift i 6 år frem til kona trodde gresset var grønnere på andre siden. Drev og vannet andre siden i 3 mnd før hun sa noe. Innrømmet aldri utroskap men det ble bevist kort tid etter.

Hun er nå skilt for andre gang fordi hun gjorde det samme med den nye mannen.

Nå synes hun synd på seg selv og gråter krokodilletårer. Ingen sympati fra meg. Utroskap er det laveste man kan foreta seg, men det virker som at mange ikke klarer å kommunisere lenger. Her får det bare i sms og svar fra KG.

Anonymkode: 01a61...f88

[AnonymBruker]

Var gift i 22 år. Angrer ikke på giftemålet men angrer på at jeg ikke gikk myyye tidligere. Han  har endel psykopatiske trekk, har ødelagt meg mye men jeg har hatt det bra siden bruddet selv om han har prøvd å ødelegge mye for meg også i ettertid. Ble endelig skilt nå i oktober. 

Anonymkode: 5756f...6e0

[Jentadi]

Psyk mann. Ble umulig for meg å leve sammen med han etterhvert.

[AnonymBruker]

Vi gled fra hverandre etter at ungene ble store. For få felles interesser, og for ulike personligheter. jeg forlot henne (uten å ha noen annen), men jeg tror hun også etter noen år har skjønt at det var bra for oss begge,

Anonymkode: 58375...d86

[AnonymBruker]

Var sammen i 12 år, gift i de to siste årene. Jeg trodde vi var ment for hverandre, alle trodde det. Helt til jeg ble gravid (prøverør, så et veldig etterlengtet barn), vi giftet oss i starten av graviditeten, og barnet kom. Da endret han seg mer og mer. Dro på byn hver helg, fikk mange nye venner - som jeg ikke kjente, han kranglet på alt, han bidro ikke med noe osv. Hele mannen endret seg totalt med bryllup og barn. Så jeg gikk når barnet var ca 1,5 år. Jeg gikk fullstendig i kjelleren og brukte lang tid på å komme meg, mens han levde livet. Og ble sammen med en han traff når vi fremdeles var gift..

Jeg kan jo ikke si at jeg angrer på at vi giftet oss, jeg trodde vi var på samme "plass", jeg skulle bare ønske at jeg skjønte det. I dag er jeg gift med en fantastisk mann. 

Anonymkode: c42fe...dc1

[AnonymBruker]

Sønnen min på 14 år oppdaget kona med en kompis guttungen ringte til meg bare noen minutter etterpå og var lynforbanna. årevis med terapi for guttungen som fortsatt har ett vanskelig forhold til mora.
 

Anonymkode: 99767...d13

[Gjest Alterego666]

Etter årevis med famileterapi innså jeg at vi aldri kom til å bli lykkelige eller få et godt samliv. Jeg ville ikke at barn skulle vokse opp i et hjem uten kjærlighet og jeg ville ikke visne hen selv. 
Eks er et godt menneske og en god mor. Vi elsket bare ikke hverandre.

Det var jeg som gikk, og jeg ventet alt for lenge. Samtidig er jeg glad for at jeg forsøkte. 
Siden barn er livets største glede blir det meningsløst å angre på forholdet.

[Gjest Hvemsomhelst]

Jeg forlot min eks etter 20 år. Det hadde jeg ønsket lenge, men treg som jeg er….  Det var ikke noen andre i bildet, men han var bare ikke interessert i oss. Det var bare kamerater og hobby hele tiden.  Da jeg gikk så kuttet han all kontakt med barna og har ikke sett dem på over 20 år. Det har jeg følt veldig dårlig samvittighet for. Mine foreldre skjelte meg ut, for de forsto ingenting. Han verken drakk eller slo, så da hadde jeg vel ingenting å klage på. 

Noen år senere traff jeg en god mann, og fikk et godt ekteskap helt til han døde..  men nå regner jeg ikke med at det blir noe nytt forhold.

Livet skjer