Når skal vi begynne å snakke om far?

[Hans Søster]

Dette er et viktig poeng.

https://www.nrk.no/ytring/nar-skal-vi-begynne-a-snakke-om-far_-1.14649428

Innvandrerfedre gjør ikke jobben som foreldre godt nok. Det er på tide å komme på banen og ikke overlate alt til mor, skriver kronikkforfatteren.

Når innvandrergutter trekkes mot et kriminelt miljø, handler det også om at far har sviktet.

Som lærer i videregående skole har jeg sett denne utviklingen på nært hold. Jeg har selv bakgrunn fra det somaliske miljøet.

Mange av innvandrerguttene som havner på skråplanet, mangler en farsfigur.

Ofte kommer de fraværende fedrene fra utviklingsland. De er oppvokst med, og vant til, at det er kvinnenes jobb å oppdra barna. Der de kommer fra, er mannen familiens overhode. Men han bidrar ikke i hjemmet. Slik er det ikke i Norge.

Her mister han denne statusrollen og taper autoritet. Det kan bli et problem i oppdragerrollen.

Noen fedre er nesten aldri hjemme eller kommer hjem sent på kvelden. Mor tar hovedansvaret for oppdragelsen.

Men denne måten å være far på, fungerer ikke i Norge.

Noen av fedrene sliter med å tilpasse seg det norske samfunnet. Noen blir aldri integrert.

Men i løpet av denne tiden der far ikke følger med, skjer det en dramatisk utvikling. Ungdommene deres vokser opp. De er mye ute med venner og lite hjemme.

Mange innvandrerfedre går glipp av denne viktige fasen.

 

[rips & vaniljesaus]

Hva med barna til enslige mødre?

[Duff]

For en del år siden ble det arrangert "pappakurs" i nabokommunen. Fedre fra alle samfunnslag, med ett eller flere barn, møttes fast for å snakke om det å være pappa. Jeg tror slike kurs hadde hatt noe for seg (mammakurs også). Lavterskel, ingen krav til sykdom, inntekt etc.

[herzeleid]

Vi har en litt interessant kommunikasjonsjobb foran oss på dette feltet. På den ene siden ønsker vi å ansvarliggjøre særlig fedre fra kulturer der far sin rolle i oppdragelsen er mindre og generelt fortsette å fortelle menn at de har et viktig ansvar for barna sine. Samtidig støtter og feirer vi at barn unnfanges uten at det noen sinne er en far i bildet, som noe frigjørende og flott. Jeg er usikker på hvordan vi kombinerer disse tilsynelatende motstridende standpunktene, og kommuniserer dem til både innfødte og innvandrede menn. 

[Duff]

herzeleid skrev (4 timer siden):

Vi har en litt interessant kommunikasjonsjobb foran oss på dette feltet. På den ene siden ønsker vi å ansvarliggjøre særlig fedre fra kulturer der far sin rolle i oppdragelsen er mindre og generelt fortsette å fortelle menn at de har et viktig ansvar for barna sine. Samtidig støtter og feirer vi at barn unnfanges uten at det noen sinne er en far i bildet, som noe frigjørende og flott. Jeg er usikker på hvordan vi kombinerer disse tilsynelatende motstridende standpunktene, og kommuniserer dem til både innfødte og innvandrede menn. 

Det er jeg helt enig i. 

[Gjest Viva_2017]

herzeleid skrev (5 timer siden):

Vi har en litt interessant kommunikasjonsjobb foran oss på dette feltet. På den ene siden ønsker vi å ansvarliggjøre særlig fedre fra kulturer der far sin rolle i oppdragelsen er mindre og generelt fortsette å fortelle menn at de har et viktig ansvar for barna sine. Samtidig støtter og feirer vi at barn unnfanges uten at det noen sinne er en far i bildet, som noe frigjørende og flott. Jeg er usikker på hvordan vi kombinerer disse tilsynelatende motstridende standpunktene, og kommuniserer dem til både innfødte og innvandrede menn. 

Detre bildet stemmer ikke helt. Hvem er «vi»? Dessuten er det, uansett hva man mener om enslige som får barn alene, forskjell på en far som er der, men er et dårlig forbilde/far, og en far som ikke «finnes». 

[C0ofijas]

Hans Søster skrev (På 16.10.2021 den 21.05):

Dette er et viktig poeng.

https://www.nrk.no/ytring/nar-skal-vi-begynne-a-snakke-om-far_-1.14649428

Innvandrerfedre gjør ikke jobben som foreldre godt nok. Det er på tide å komme på banen og ikke overlate alt til mor, skriver kronikkforfatteren.

Når innvandrergutter trekkes mot et kriminelt miljø, handler det også om at far har sviktet.

Som lærer i videregående skole har jeg sett denne utviklingen på nært hold. Jeg har selv bakgrunn fra det somaliske miljøet.

Mange av innvandrerguttene som havner på skråplanet, mangler en farsfigur.

Ofte kommer de fraværende fedrene fra utviklingsland. De er oppvokst med, og vant til, at det er kvinnenes jobb å oppdra barna. Der de kommer fra, er mannen familiens overhode. Men han bidrar ikke i hjemmet. Slik er det ikke i Norge.

Her mister han denne statusrollen og taper autoritet. Det kan bli et problem i oppdragerrollen.

Noen fedre er nesten aldri hjemme eller kommer hjem sent på kvelden. Mor tar hovedansvaret for oppdragelsen.

Men denne måten å være far på, fungerer ikke i Norge.

Noen av fedrene sliter med å tilpasse seg det norske samfunnet. Noen blir aldri integrert.

Men i løpet av denne tiden der far ikke følger med, skjer det en dramatisk utvikling. Ungdommene deres vokser opp. De er mye ute med venner og lite hjemme.

Mange innvandrerfedre går glipp av denne viktige fasen.

 

Nei, det her er feil. Problemet er at mødrene til disse barna kanskje ikke evner å oppdra barnet alene. Ikke at barnet er oppvokst uten en far. Det fins mange barn som er oppvokst uten en far, men som likevel fungerer godt i samfunnet☺️

Endret 17. oktober 2021 av C0ofijas

[herzeleid]

Viva_2017 skrev (6 timer siden):

Detre bildet stemmer ikke helt.

Hva er det du mener ikke stemmer?

Sitat

Hvem er «vi»?

Det norske samfunnet. 

Sitat

Dessuten er det, uansett hva man mener om enslige som får barn alene, forskjell på en far som er der, men er et dårlig forbilde/far, og en far som ikke «finnes». 

Jeg tror ikke noen er uenige i dette?

 

[kar90]

Det er like fult et problem at mange av kvinnenene fra disse kulturene ikke fungerer i, og ikke vil i arbeid. Hvis far skal være mer tilstedeværende forutsetter det også at mer av forsørgeransvaret går over på mor. Det er ikke flust av kvinner fra den ikke-vestelige verden som er kjempegira på å bytte ut en oppdragerrolle med monotont og dårlig betalt arbeid. Så dette problemet er på ingenmåte et mannsproblem i innvandrermiljø og kan ikke fikses kun ved å rette fokus på far. En annen ting er og at det naturlig nok ikke fungerer å være hjemmeværende far og mor når det i tillegg blir veldig mange barn. Her begynner man nok en gang i helt feil ende og dytter alt over på far.

C0ofijas skrev (10 timer siden):

Nei, det her er feil. Problemet er at mødrene til disse barna kanskje ikke evner å oppdra barnet alene. Ikke at barnet er oppvokst uten en far. Det fins mange barn som er oppvokst uten en far, men som likevel fungerer godt i samfunnet☺️

Det er selvfølgelig ikke mange som er oppvokst uten en far som fungerer godt i samfunnet. Det kommer helt an på hva du setter som standarden. Når man går rundt og vurderer det som at det å få barn like greit kan være et sololøp, og at menn ikke er nødvendig for god oppfostring av barn, så fungerer man nok i noe grad dysfunksjonelt. Hvis man mener at uenighet i syn på oppdragelse er en god grunn til å få barn alene, så fungerer man veldig dysfunskjonelt.  Det er klart det samfunnsmessig er veldig usunt at verden skal oppdras av alenemødre, eller fedre for den saks skyld. Å bare få en foreldres perspektiv er ikke sunt for et barn. Barn trenger å se voksne som kan inngå kompromiss, de må se at voksne kan ta feil, de må se at det går an å samarbeide å få det bra selv ved uenighet osv.

[C0ofijas]

kar90 skrev (25 minutter siden):

Det er like fult et problem at mange av kvinnenene fra disse kulturene ikke fungerer i, og ikke vil i arbeid. Hvis far skal være mer tilstedeværende forutsetter det også at mer av forsørgeransvaret går over på mor. Det er ikke flust av kvinner fra den ikke-vestelige verden som er kjempegira på å bytte ut en oppdragerrolle med monotont og dårlig betalt arbeid. Så dette problemet er på ingenmåte et mannsproblem i innvandrermiljø og kan ikke fikses kun ved å rette fokus på far. En annen ting er og at det naturlig nok ikke fungerer å være hjemmeværende far og mor når det i tillegg blir veldig mange barn. Her begynner man nok en gang i helt feil ende og dytter alt over på far.

Det er selvfølgelig ikke mange som er oppvokst uten en far som fungerer godt i samfunnet. Det kommer helt an på hva du setter som standarden. Når man går rundt og vurderer det som at det å få barn like greit kan være et sololøp, og at menn ikke er nødvendig for god oppfostring av barn, så fungerer man nok i noe grad dysfunksjonelt. Hvis man mener at uenighet i syn på oppdragelse er en god grunn til å få barn alene, så fungerer man veldig dysfunskjonelt.  Det er klart det samfunnsmessig er veldig usunt at verden skal oppdras av alenemødre, eller fedre for den saks skyld. Å bare få en foreldres perspektiv er ikke sunt for et barn. Barn trenger å se voksne som kan inngå kompromiss, de må se at voksne kan ta feil, de må se at det går an å samarbeide å få det bra selv ved uenighet osv.

Var det virkelig det jeg skrev? At jeg går rundt og vurderer om menn ikke er nødvendig for god oppfostring av barn?😊 Poenget mitt var noe helt annet, og mye av det fikk du faktisk ellers frem for meg i den fine teksten din. 
 

Hva tenker du feks om lesbiske som får barn sammen? Mener du at barnet ikke vil fungere godt i samfunnet fordi det er oppvokst uten en far?

[Blitz21]

Enig. Alle gutter trenger en sterk farsfigur. De som ikke har det sliter mest.

[Hans Søster]

5 hours ago, Blitz21 said:

Enig. Alle gutter trenger en sterk farsfigur. De som ikke har det sliter mest.

Hva med barn av lesbiske?