Hemmelig forhold til gift kollega

[AnonymBruker]

Jeg hadde et hemmelig forhold til en gift kollega. Han gikk tilbake til kona si og det var helt greit for meg. Forholdet vårt var ikke liv laga. Det var han som la an på meg. Ganske intenst faktisk.

Jeg byttet arbeidsplass, men kommer meg ikke videre. Jeg skammer meg så fryktelig! Jeg har stadig flash backs til alle mulige minner. Måten vi gikk bak ryggen til kollegene på gjør meg kvalm. Kjenner jeg han rett ofrer han ikke dette bedraget en tanke. Jeg skulle veldig gjerne ha denne affæren ugjort. Alle minnene fra den gamle jobben blir overskygget av skam. 

Hvorfor kan jeg ikke bare glemme dette og slutte å tynge meg selv med at jeg bedro alle? 

Anonymkode: da8ad...540

[AnonymBruker]

Ta deg en syretripp og løs problemene dine på innsiden  

Anonymkode: 62204...512

[AnonymBruker]

Altså, det er jo helt riktig å klandre deg selv, ettersom det du gjorde ikke var bra. Det tyder jo på at du har en samvittighet! Prøv å snu litt på det, prøv å kjenn takknemlighet over at du ikke er som han. Takknemlighet for at du har skamvett og vet forskjellen på rett og galt.

Anonymkode: cbf3b...2af

[AnonymBruker]

Hva har du gjort galt egentlig? Jeg ser ikke problemet ditt. Kollegaen din derimot ser jeg problemet, men ikke ditt problem. 

Anonymkode: 36211...8e5

[AnonymBruker]

Jeg vil på ingen måte innta offerrollen her. Jeg var like mye med på det. Han var en voksen mann, jeg var en ung jente. Men allikevel føles det ut som om han var kalkulerende i det han gjorde. Jeg var hodestups forelsket og evnet ikke se at jeg bedro mine kolleger. Det er det som er det verste. De må jo ha litt og pratet seg imellom.

Når jeg støter på folk fra denne tiden vrenger jeg meg på innsiden. Jeg kan ikke se dem i øynene. Har aldri opplevd denne type skam og vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette selv om både forhold og jobbforhold er over for lengst. Det føles ut som om jeg straffer meg selv for sviket mot kollegene mine.

 

Anonymkode: da8ad...540

[AnonymBruker]

Hvorfor er det et svik mot kollegene dine? De har vel bare fått noe interessant å sladre om, i "verste" fall.

Det er jo mot kona hans det er et svik her, og det sviket er det faktisk han som står for, det er han som har lovet henne troskap.

Jeg synes reaksjonen din i ettertid her høres litt voldsom ut. Det er jo helt ubrukelig følelse å skamme seg såpass for noe som er over for lenge siden og tydeligvis ikke har skadet en kjeft, dere slapp egentlig unna uten konsekvenser begge to. 

Kanskje det er derfor du straffer deg selv, du føler ikke at hverken du eller han fortjener å ikke få svi for dette? 

Det er uansett null poeng i å gå og kverne på dette, det er bare å bruke negativ energi og det er helseskadelig.

Jeg ville kanskje gått til en psykolog, jeg har ei venninne som slet sånn med at hun følte hun var så "horete" og følte hn ble baksnakket mye i hjembyen sin at hun etter tjue år aldri ville dra tilbake igjen. Og da hadde hun altså vært hjemme på besøk mye etter hun flyttet, men den skamfølelsen bare slo henne med et smell årevis etter. Det var nok litt depresjon for hennes drev, hun overdrev virkelig hvor mye andre folk hadde brydd seg om hennes sexliv, folk flest ga jo faen, visste lite om det eller har helt glemt historiene for ørten år siden. Det kan være noe annet stress i livet ditt som gjør at du stopper opp og stresser over dette nå selv om du ikke gjorde det før.

Og du har også blitt voksen og endret deg og kjenner ikke igjen yngre deg. Dette skjer mange, bare ta det som en læring.

Anonymkode: aefba...82a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg vil på ingen måte innta offerrollen her. Jeg var like mye med på det. Han var en voksen mann, jeg var en ung jente. Men allikevel føles det ut som om han var kalkulerende i det han gjorde. Jeg var hodestups forelsket og evnet ikke se at jeg bedro mine kolleger. Det er det som er det verste. De må jo ha litt og pratet seg imellom.

Når jeg støter på folk fra denne tiden vrenger jeg meg på innsiden. Jeg kan ikke se dem i øynene. Har aldri opplevd denne type skam og vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette selv om både forhold og jobbforhold er over for lengst. Det føles ut som om jeg straffer meg selv for sviket mot kollegene mine.

 

Anonymkode: da8ad...540

Du har ikke bedratt kollegaer. Det går ikke an. Mannen bedrog kona si. Ingenting annet har skjedd.

Anonymkode: 36211...8e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde et hemmelig forhold til en gift kollega. Han gikk tilbake til kona si og det var helt greit for meg. Forholdet vårt var ikke liv laga. Det var han som la an på meg. Ganske intenst faktisk.

Jeg byttet arbeidsplass, men kommer meg ikke videre. Jeg skammer meg så fryktelig! Jeg har stadig flash backs til alle mulige minner. Måten vi gikk bak ryggen til kollegene på gjør meg kvalm. Kjenner jeg han rett ofrer han ikke dette bedraget en tanke. Jeg skulle veldig gjerne ha denne affæren ugjort. Alle minnene fra den gamle jobben blir overskygget av skam. 

Hvorfor kan jeg ikke bare glemme dette og slutte å tynge meg selv med at jeg bedro alle? 

Anonymkode: da8ad...540

jeg tror du kan hjelpe mange kvinner som kommer i samme situasjon som deg. Du kom i klem, han lurte deg, og du så ikke alt der og da. Kom i kontakt med andre, være åpen og ærlig, og egentlig ikke la det være direkte en hemmelighet, men hjelp mange andre kvinner som søker feil retning. 

Anonymkode: 869a4...bbb

[Jøyemeg]

Om 100 år er alt glemt