Bonusdatter som er frekk og respekter meg ikke

[AnonymBruker]

Hei! Har vært bonusmor til ei jente på 9 i snart ett år. Vi har kjent hverandre i tre, men flyttet inn til de ifjor høst. I starten gikk det kjempefint, vi elsket å gjøre ting sammen alene og med far, hadde egne hobbyer bare vi holdt på med. I sommer/høst har dette snudd. Hun er utrulig frekk med meg når vi er alene sammen. Kommer hun hjem fra skolen og jeg er hjemme alene, er det en grusom time til far kommer hjem. Når han er hjemme, er hun eksemplarisk. Med en gang han ikke er der, kommer hun med utrolig frekke kommentarer. Ja, jeg har sagt ifra til henne at det hun sier sårer meg, og hun er nødt å fortelle hva som egentlig er problemet. Men hun sier ingenting. Far har også Prøvd å snakke med henne, uten at hun sier hva som plager. Har spurt direkte om hun ikke liker meg, liker at jeg og far er sammen, men hun sier at hun synes det er trist om vi ikke er sammen. Mor har funnet seg en ny kjæreste i sommer, kan det være en sammenheng der? Noen som har noen tips til hvordan jeg skal holde ut, og hvordan vi skal snakke med henne for å finne ut av dette? Jeg er så glad i henne og vi kan ha det kjempefint, men det er så slitsomt å bestandig vente på neste frekke kommentar. 

Anonymkode: 38a74...d3a

[KjøttOPP]

Gi henne litt tid

[Mooza]

Vanskelig det der.. 

Det virker som du har prøvd alt med dette å være forståelsefull, og selv om du tenker at det ikke har virket, så vil du tjene på det framover. Jeg var i lik situasjon som deg, og var ganske fortvilt og de sleivsparkene som kom. Det ble rett og slett sårt og dårlig stemning. 

Her hjalp det at far snakket med henne. Det ble gradvis bedre. Det virket jo som at det var andre ting som faktisk lå bak.

Nå er hun 24 år  Tiden går fort. Jeg ser i ettertid at det er en vanskelig alder når det er store endringer.. Du tjener så mye på å være forsiktig. Så må du også sette foten ned og si ; Dette var ikke greit! Går det bra med deg? Hvorfor sier du slikt? Bare marker hva som ikke er greit, men vis samtidig at du bryr deg. 

Det kommer til å gå bra. 

[AnonymBruker]

Det er ofte sånne tilfeller at de tar ut sin frustrasjon på de som de føler seg trygg på. 
Det kan godt hende at det er mors nye situasjon som er bakgrunnen til denne utageringen. 
Det kan rette seg over tid, men hun trenger stabilitet og forutsigbarhet. 
Prøv å finne en måte der dere kan prate sammen. 
Å vise tillit og søke litt informasjon litt etter litt  så kanskje hun åpner seg mere 

Anonymkode: 1c1de...4a8

[Gjest Skogsalv]

Du må gi henne tid og tålmodighet. Jeg tror det du det påpeker med morens nye  kjæreste er helt riktig . Hun er utrygg på den relasjonen.  Derfor kommer frustrasjonen frem når dere er alene. Fordi du er et kontra speilbilde på at hennes mamma og pappa aldri finner sammen igjen . Men hun er trygg på deg til å gi utløp for sin utrygghet ( selv om det blir med frekke kommentarer) 

Det er egentlig et konkret og håndfast bevis på at hun forventer at du takler og kan trygge henne. Tror det er det hun egentlig ber om ❤ Derfor hun er eksemplarisk når faren kommer hjem. Hun tester deg for trygghet 😉

[AnonymBruker]

Hele livet hennes forandrer seg utenfor hennes kontroll. Du er et fremmedelement. 

Gi henne tid, rom, og masse kjærlighet. 

Anonymkode: 4d84c...2a6

[AnonymBruker]

Takk for gode, betryggende svar! Selvom man selv prøver å tenke i disse baner dere skriver om, så er det godt å høre det fra andre. Håper virkelig det løser seg. Må bare være mer tålmodig da. Hun er en jente med mye ord, og er nok dratt litt for mye inn i den voksnes verden. Hos far prøver vi å dempe dette,  og da kan det bli vanskelig for henne å finne sin plass. Huff. Mye styr for et lite barn, som egentlig ikke har noe skyld i dette. 

Anonymkode: 38a74...d3a

[AnonymBruker]

Hva slags kommentarer er det hun kommer med da? Hva sier hun egentlig? Det som er "utrolig frekke kommentarer" for ´€n person, er ikke nødvendigvis det for en annen. Man oppfatter ting forskjellig.

 

Anonymkode: 1cbbc...a04

[AnonymBruker]

Far må ta det til det er løst. Her gjorde far ikke det og ble uutholdelig for både bonus og meg. Super snill når pappa var i nærheten og et lite monster med meg alene. Etterhvert gikk det såpass hardt utover sine to yngre søsken. Så vi ble enige om at beste løsningen var at bonus flytter på heltid til mor. 

Og det ble bedre for bonus å ha et sted å forholde seg til. Døra hos oss sto alltid åpen da. Og dette var i ca 16 års alder. 

Så har alltid hatt et godt forhold egentlig, men dette monstrumet dukket til tider voldsomt og mye og ofte. Har forøvrig fortsatt et godt forhold, nå som bonus er voksen. 

Uansett det son kom ut på meg, var en reaksjon på alt som var  frustrasjon. 

Anonymkode: 3ab11...09b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hun er såpass trygg på deg at hun tørr å vise sine dårlige sider 🙂 Selv om det ikke er bare bare. 9 år er snart inn i det hormonelle så trenger ikke være annet enn at hun er sliten, sulten eller lei seg for noe.

Dere har prøvd å nå frem og det går ikke. Jeg ville tatt en siste prat med henne. Du, far og henne. Sett dere ned sammen og skriv opp noen familieregler, forventninger og grenser som ønskes. 

Heng denne opp på et sted dere går forbi alle samme daglig. Innfrir henne ikke dette så blir konsekvenser som å miste mobil, tv, fritid eller husarrest f.eks.

Jeg sier til mine barn og bonusbarn at alle følelser er helt greit. Men når det kommer til handlinger ut i fra de følelsene er det noe helt annet.

Ja, barna får husarrest her. Ikke for straff, men rett og slett for at de skal kunne få seg en tenke pause og kanskje komme frem til noe som gir mening 🙂 Er som en pause egentlig. 

 

Anonymkode: 14ef2...3b7

[GammelKaktus]

Det jeg hører fra venninnen mine som har jenter i den alderen er jo at de fort kan skifte i humør og i det ene øyeblikket så er alt fantastisk og i det andre helt jævlig så tenker det har litt med alderen å gjøre og når man i tillegg må forholde seg til to forskjellige hjem og en helt ny partner i det ene hjemmet så må nok frustrasjonen komme ut et sted. Hun tester kanskje litt mer siden hun kanskje føler seg mer sårbar... Uansett synes jeg du bare skal fortsette å være som du er for du høres ut som en god omsorgsperson for jenta.  

[AnonymBruker]

Kan også være så ‘enkelt’ som at jenta er pre-teen, som dem sier på engelsk, og er begynt på den hormonelle ombygginga av kroppen.

Ikke sikkert hun vet selv hva som er galt, eller er i stand til å sette noen ord på det.

Noen skilsmissebarn vil ikke legge til byrden hos foreldrene som de tror kanskje er lei seg etter samlivsbrudd ennå. Og vil maskere ovenfor dem.

I så tilfelle TS, vil du være den neste trygge omsorgspersonen i rekka, som hun kanskje kan la det boble litt over til og få utløp, fordi hun er trygg på deg.

Anonymkode: e10ed...2c3

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Hele livet hennes forandrer seg utenfor hennes kontroll. Du er et fremmedelement. 

Gi henne tid, rom, og masse kjærlighet. 

Anonymkode: 4d84c...2a6

Hvorfor kaller du ts et fremmedelement? Kaller du barns lærere osv også det? Onkler og tanter de ser sjeldent? 

Jenta er ni år, ts har kjent henne i tre. Gjennomsnittlig person har minner tilbake til 3,5 år https://forskning.no/psykologi/hvor-langt-tilbake-kan-vi-huske/568189

TS har kjent jenta over halvparten av det livet hun husker. 

Fremmedelement du liksom. Den var god! 

Anonymkode: 5e510...e68

[AnonymBruker]

For noe rør dere serverer TS alle sammen. Jenta er liksom frekk fordi hun er «trygg» på TS. TS må bare være tålmodig så går det seg til. Nei!! Ingen skal godta noe slikt. Man skal ikke være «forståelsesfull» når andre behandler en som dritt, man skal være krystallklar. «Sånn snakker du ikke til meg». «Hvis du bruker sånne ord så vil jeg ikke kjøre deg til trening/lage middag».

Bare meld deg ut, TS. Får du uke støtte av far så bare trekk deg tilbake. Google Nacho kids.

 

Anonymkode: 66c80...52c