Hvor går grensa for, for ærlig?

[AnonymBruker]

Min mor har alltid sagt ting rett ut, uten å legge noe mellom. Helt siden ungdomsårene kan jeg huske at jeg syns det var flaut når hun høylytt  kommentere andre mennesker i butikken eller på kafeen. Alt fra, "her lukter det bæsj, tro om ikke den babyen trenger en ny bleie" uten at hun sier det direkte til moren/faren, men til meg. Eller på apoteket, "jeg håper jeg får den ekspeditøren, hun snakket så dårlig norsk". Hadde hun enda sagt det hviskende til meg, men hun sier det høyt, så både andre og de det gjelder hører det. Hun har også alltid sagt rett frem hva hun syns om meg. Hun sier rett ut når jeg har lagt på meg, uten å være spurt først. Ja hun har flere ganger sagt rett ut at jeg er blitt veldig tykk. Hun setter kaker og sjokolade på bordet når vi kommer på besøk, men i neste øyeblikk ber hun med begrense meg. Til informasjon så er jeg en voksen dame på over tretti år. I forje uke kommenterte hun skoene mine, som hun syns så ut som babysko. Vi snakket også om en flott dame vi så på tv og at hun hadde holdt seg bra i alle år. Da fant hun ut at hun ville informere meg om at jeg også var flott, bare jeg ordnet meg litt.

I dag da hun var på besøk, fikk hun se det ferdige resultatet av oppussingen av soverommet til datteren min. Jeg skjønnte med en gang at det ikke falt i smak hos henne og hun spurte blant annet om en fargerik dekorasjon på veggen jeg har brukt mange timer på å lage, og lurte på om det skulle forestille "bavianfjær?". Vi vet jo begge at en bavian ikke har fjær, så det var tydelig en antydning om at det var stygt og merkelig. Jeg har brukt mange uker på rommet. Bygget lekehus med seng på taket. Alt har jeg gjort selv. Men ja, det var tydeligvis ikke noe spesielt. Til og med ungene får ikke gå klar av kommentarene hennes "du ser ut som et troll på håret" "nei æsj for en stygg neglelakk, sånn kan du da ikke gå" etc. 

Jeg kjenner jeg blir uvell og får en klump i magen hver gang vi møtes. Hvilke kommentarer kan jeg forvente i dag? 

Er jeg hårsår? Eller en min mor uhøflig, ja tidvis frekk. Hun sier jo bare det hun mener. Men problemet som jeg ser det, er at hun ikke blir bedt om sin mening. Hadde hun blitt spurt rett ut hva hun syns om dekorasjonene eller rommet, eller om hun syns jeg hadde lagt på meg, om hun syns jeg er en flott kvinne etc. Men det kunne ikke falle meg inn å spørre, da jeg vet hun ikke pakker noe inn og jeg da mye heller ikke vil ha henne mening. Jeg syns jo rommet ble fint, og hennes kommentar endrer ikke på det, men der stikker likevel når hun sier slikt. Samme når hun kommentere vekt og utseende. 

Til tross for å ha vokst opp med henne som mor, har jeg alltid tenkt at jeg dropper negative kommentarer når det gjelder ting andre faktisk ikke kan endre på/kan noe for. Jeg ville for eksempel løyet så det rant av meg om noen jeg syns var svært uatraktiv, hadde spurt om jeg syns de var pen. Hva hjelper det å være ærlig? Om man ikke forventer at andre skal ta opp lån og operere seg. 

 

Tanker? Og om det ikke bare er jeg sol reagerer, hva gjør jeg? Min mor er 75 år, jeg føler det er vanskelig å få henne til å forstå feilen hun gjør og hun sliter selv med nerver. Jeg har ikke lyst å såre henne, men jeg har egentlig mest lyst til at jeg og ungene skal omgås henne minst mulig. Bare la det bli mindre og mindre, og skylde på tidsklemma. 

Anonymkode: b6a3c...9bb

[Sunnys]

Her tror jeg du bare må la det gå inn det ene øret og ut det andre. Du klarer ikke forandre henne nå i en alder av 75. Husk også på at dette er hennes personlighet, og du må bære over med det. Du vet ikke hvor lenge du har henne , og jeg ville ikke begynt å ta avstand til en endre mor. La barna få ha mormor i livet sitt. 
skjønner det er irriterende, men dette handler om henne - ikke deg. 
Blir det for voldsomt så si fra på en fin måte. 
 

[AnonymBruker]

Jeg ville ha stillet meg i fjeset på henne og kjeftet henne ut av døren hvis hun kom med spydige bemerkninger om mine barn. 

 

Anonymkode: c03e9...d81

[Ulrikke]

Din mor er på bærtur, og jeg hadde reagert for lenge siden hvis jeg var deg.

Det går selvfølgelig an å forklare barna at mormor bare "er sånn", og at det ikke betyr at det er den riktige måten å oppføre seg på, men jeg hadde ikke orket å omgås noen som nærmest var ute etter ting å kritisere. Greit at man tenker noe, men man holder det inni seg, sier det lavt eller skjønner når man bør holde munn....

Men hvis hun har holdt på sånn i hele ditt liv TS, uten å få motbør, så tviler jeg på at du klarer å endre henne nå.

[AnonymBruker]

Når man utreder for autisme så spør man om barnet kommenterer andre uten å forstå at de kan høre, bli såret etc. 

Jeg sier ikke at hun har autisme, men dårlige sosiale ferdigheter har hun definitivt. Fordi det er IKKE vanlig. 

Alternativt er hun bare uhøflig og slem

Anonymkode: 7c2ca...7d5

[AnonymBruker]

Dette er ingenting med ærlighet å gjøre. Moren din er ekstremt frekk og uforskammet. 

Anonymkode: 498f8...e85

[Gjest Elder Millennial]

Sånn var min mor også. Hun mente at hun kunne si alt hun ville hvis det bare var sant. Hun kunne si at noe var stygt og bli sur på meg om jeg ble lei meg, for hun hadde jo bare sakt sannheten kan du vite😅🙈

Da jeg bikket 30 og hun begynte med barna mine også så satt jeg foten ned. Hvis ikke du har noe fint å si så holder du kjeft! 🤭🙈 

Måtte også si ifra at om hun kommenterte noe stygt/slemt om ungene igjen så kom vi ikke til å komme på besøk før hun skjerpet seg. Hvem forteller en 8 åring at hun ser tykk ut i den nye jakka liksom? 

Så ja, jeg satte hardt mot hardt. Hun klarte ikke helt å la være med meg, men sluttet i det minste å si slemme og stygge ting til ungene.

[Nymerïa]

Når hun sier sånt til barna dine så er det helt på sin plass å korrigere henne.

"Du ser ut som et troll på håret" - "Vi har ikke spurt om din mening."

"Nei æsj for en stygg neglelakk, slik kan du ikke gå" - "Jeg synes den ser kjempefin ut."

Se på det som læring for barna dine i å stille opp for hverandre.

Jeg hadde nok ikke kuttet kontakten med henne på grunn av dette, men ikke snakk om at jeg hadde gått på offentlige steder med henne.