Psykisk vold?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal poste denne, men den får bare flyttes om det er feil.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 3 år. Og de 2 siste har ting bare forverret seg. Det har blitt slik at jeg er redd for han. Jeg er mest redd for sinnet hans, og hvordan han blir mot meg; at han begynner å kjefte, rope, snakke stygt osv.

Den siste tiden har vært ganske ille. Jeg har lagt merke til at jeg er trist hele tiden, og når han ikke er hjemme så gråter jeg. Jeg begynte å studere igjen nå etter sommerferien, og det har vært alt annet enn lett... Jeg har slitt med å konsentrere meg på skolen og jobbe med ting hjemme. Hvis jeg for eksempel sitter med en oppgave/innlevering jeg må gjøre ferdig hjemme, kan han bli skikkelig sint på meg fordi jeg da evt sliter med noe jeg ikke helt forstår eller ikke vet helt om jeg har gjort oppgaven riktig eller skrevet den utfyllende nok, og da kommer det stygge bemerkninger som "du er så dum", "du er hjernedød", "herregud skjønner du ingenting?!", "til og med et barn på 4 år hadde skjønt det der bedre enn deg", "hvordan kan du ikke forstå det, følger du ikke med på noe på skolen eller??"..... av og til kan det bli såpass ille at han står å roper at jeg skal holde kjeft og bare går å roper for seg selv ting som hjernedødt.... Når han skulle på jobb i morges så skulle jeg bare gi han en klem og da ble han sint for det også, og da gikk jeg unna og begynte å ta frem skolebøkene mine og skolepcen for å gjøre ferdig noe der - så kom han bort til meg, og da tok han tak i meg rundt armene og ristet meg mens han la kinnet sitt på mitt kinn og sa "sånn her, en jævla klem" - jeg kjente jeg stivnet så til at jeg ikke klarte å puste ordentlig.... da han dro på jobb ble jeg sittende å gråte... Jeg har blitt spurt før av en venninne om han slår meg, men i mitt hode har alltid det å slå vært knyttneve og litt mer voldsomme slag, men det er da risting og dytting og andre ting som jeg kjenner blir for vanskelig å snakke om. 

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Her hvor vi bor har vi ikke oppsigelsestid før neste høst, og jeg har prøvd nå å tenke at jeg skal "holde ut" og prøvd å tenke positivt med at jeg bor ikke så langt unna skolen og jeg har familie i nærheten som jeg kan dra å besøke, men samtidig så vet ikke de så mye om dette, bare at moren min har kommentert at jeg ser trist ut for tiden og jeg har bare prøvd å snakke det bort med å si at jeg er mer sliten om dagen pga studiene.

Jeg lurer på om dette også er psykisk vold? Eller er det mer "vanlig" i forhold at den ene kan ha sinne problemer og hisse seg veldig opp og si slike ting? Jeg prøver å finne alle mulige unnskyldninger i hodet mitt for oppførselen hans, jeg er jo glad i han - men jeg er ikke glad i den måten han behandler meg eller snakker til meg på.... 

Mvh kvinne 25

Anonymkode: a9d85...d4d

[mia1889]

Høres ut som psykisk vold ja, hadde ikke funnet meg i det:(

[AnonymBruker]

Uff… de må da finnes en løsning for å flytte ut. Dette kan du bli syk av. Du må gjøre noe NÅ med en gang. Vær åpen med moren din om dette. 

Anonymkode: 3df29...dd1

[AnonymBruker]

Det der er psykisk vold ja. Jeg har opplevd det selv, og vet hvor nedbrytende det er over tid. 
Mitt råd er å gjøre det slutt så snart som mulig. Komme deg unna før han bryter deg enda mer ned. 
Selv slet jeg med panikkangst i flere måneder etter bruddet, og har vært så bitter over alle årene jeg lot meg trykke ned av den fyren! 
 

 

Anonymkode: b50a4...858

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det der er psykisk vold ja. Jeg har opplevd det selv, og vet hvor nedbrytende det er over tid. 
Mitt råd er å gjøre det slutt så snart som mulig. Komme deg unna før han bryter deg enda mer ned. 
Selv slet jeg med panikkangst i flere måneder etter bruddet, og har vært så bitter over alle årene jeg lot meg trykke ned av den fyren! 
 

 

Anonymkode: b50a4...858

Så fælt å høre du har opplevd dette selv, for ja det er ganske nedbrytende... Har kjent mye på det de 2 siste årene hvordan det har forverret seg. Jeg har angst fra før, så det at du fikk panikkangst etter bruddet kan jeg godt forstå...! Og ja, jeg blir ganske bitter på meg selv oppi alt dette av at jeg fortsatt er sammen med han, så ser den... Hvordan kom du deg vekk? Har han latt deg være i ettertid og har du klart å kutte kontakten helt med han?
Mvh trådstarter

Anonymkode: a9d85...d4d

[Regnskur]

Gi meg en god grunn til at du er sammen med denne fyren?

[AnonymBruker]

Du må komme deg vekk. Det er absolutt psykisk vold, og dette vil aldri bli bedre. Ikke unnskyld oppførselen hans, se han for hvordan han faktisk er. 

Første pri er å komme seg vekk, så kan du løse småproblemer senere. Men ikke bli der du er, at han tar tak og rister i deg syns jeg indikerer at han kan gjøre mer også. Her må du være forsiktig når du går, enten dra når han er på jobb eller bytte nøkler når han er borte. Ikke gi en indikasjon på at du skal gjøre det slutt, og allier deg med noen.

Jeg var veldig forsiktig når jeg dro, og hadde kontakt med ei venninne. Jeg var redd, selv om eksen aldri hadde gjort noe fysisk, bare psykisk. 

Anonymkode: 39c6a...946

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så fælt å høre du har opplevd dette selv, for ja det er ganske nedbrytende... Har kjent mye på det de 2 siste årene hvordan det har forverret seg. Jeg har angst fra før, så det at du fikk panikkangst etter bruddet kan jeg godt forstå...! Og ja, jeg blir ganske bitter på meg selv oppi alt dette av at jeg fortsatt er sammen med han, så ser den... Hvordan kom du deg vekk? Har han latt deg være i ettertid og har du klart å kutte kontakten helt med han?
Mvh trådstarter

Anonymkode: a9d85...d4d

Jeg var sammen med ham i 7 år, samboer i 4. Det ble gradvis verre i løpet av de årene. Det verste var det ukontrollerte raseriet, kjefting og brøling, kasting av ting, slå i bordet og i veggen osv. Men det var også veldig kontrollerende adferd, manipulering og voldsom sjalusi. Jeg ble en nervøs skygge i de årene.

Jeg fikk bare nok en dag. Det var en liten ting som til slutt fikk begeret til å renne over. Jeg sa bare at nå er det nok, og gikk derifra på dagen. Han trodde ikke det var på alvor. Men jeg dro hjem til foreldrene mine, på en annen kant av landet. Foreldrene mine ble med tilbake og hentet tingene mine. Han gikk helt av skaftet, vekslet mellom å gråte og be, og å kjefte og true. Han ringte døgnet rundt, sendte stygge meldinger, ringte til familien min og venner. Han truet meg. Det roet seg etter noen måneder. Men han har sendt meldinger jevnlig i mange år, tror det bikket 10 år før det ble helt stille. Jeg svarte ham aldri på noe. Det er snart 15 år siden bruddet. Det bruddet er det beste jeg har gjort for meg selv. Har ikke angret en dag, selv om det var tøft. 
 

Jeg håper det ordner seg for deg også! ❤️ Du skal ikke finne deg i å bli behandlet slik! 

Anonymkode: b50a4...858

[AnonymBruker]

Dette må du komme deg ut av. Du merker allerede at det ødelegger konsentrasjonen din, og du kommer ikke til å klare å fullføre utdannelsen din når han holder på slik. JA! Dette er vold.

Se serien MAID på Netflix. Den er på 10 episoder, og tar for seg slike tilfeller hvor man ikke er sikker på om man faktisk blir utsatt for vold, og ER kjæresten min egentlig slem eller snill?

Anonymkode: 27534...333

[AnonymBruker]

Her kan man finne mye hjelp og støtte og råd:

 

Anonymkode: 9e0ac...73e