Ønsker synspunkt på dette. Arv med stebarn.

[AnonymBruker]

Rett på sak.

Jeg har barn med en mann med barn fra før. Jeg ønsker at våres felles barn skal arve meg.  Jeg ønsker derfor å skrive testsmente  ,slik at våre to barn arver meg. Jeg er den som eier mest , og våre barn vil få mere enn stebarn. Jeg har et ok forhold til stebarn. Kom inn når de var relativt store ,  så har aldri hatt et annet forhold til de enn som en fjern tante.det et ikke noe spesiell god kontakt mellom søskene heller. Mulig pga aldersforskjell. Min mann er enig i dette heldigvis.

Jeg mener det her er en selvfølge , men møtes diverse meninger blant folk. Så ønsker seriøse og gjennomtenkte synspunkt fra dere brukere.

Anonymkode: aac11...715

[AnonymBruker]

Enig med deg. Stebarn arver etter sine foreldre, om de ikke har verdier så skal ikke det få ut over dine barn.

Anonymkode: 2e1f2...eb1

[AnonymBruker]

Du trenger ikke testament på dette, det er slik arveloven er. Om du dør i morgen, arver dine barn deg. Ikke hans særkullsbarn. Når han dør dog, blir selvsagt arven fordelt mellom alle hans barn. Både felles og særkull. 

Dette er jo rett og rimelig, hans særkullsbarn har jo sin egen mor å arve. 

Anonymkode: 65712...78b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du trenger ikke testament på dette, det er slik arveloven er. Om du dør i morgen, arver dine barn deg. Ikke hans særkullsbarn. Når han dør dog, blir selvsagt arven fordelt mellom alle hans barn. Både felles og særkull. 

Dette er jo rett og rimelig, hans særkullsbarn har jo sin egen mor å arve. 

Anonymkode: 65712...78b

Dette er riktig , bortsett fra en ting. Vi er i ferd med å gifte oss, derfor vil min mann arver meg dersom jeg dør først. Jeg ønsker derfor å skrive testsmente,  slik at våre barn arver alt fra meg. Min mann er enig og vil gjerne ha en slik løsning.

Anonymkode: aac11...715

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er riktig , bortsett fra en ting. Vi er i ferd med å gifte oss, derfor vil min mann arver meg dersom jeg dør først. Jeg ønsker derfor å skrive testsmente,  slik at våre barn arver alt fra meg. Min mann er enig og vil gjerne ha en slik løsning.

Anonymkode: aac11...715

Da er vel løsninga at han sier fra seg retten til å sitte i uskifte.

Det høres mer ut som du trenger juridisk bistand enn synspunkter. Du har jo allerede bestemt deg, da må du bare passe på å ha det formelle i orden. Det er en viss risiko i å bruke KG som advokat.

[lillevill]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er riktig , bortsett fra en ting. Vi er i ferd med å gifte oss, derfor vil min mann arver meg dersom jeg dør først. Jeg ønsker derfor å skrive testsmente,  slik at våre barn arver alt fra meg. Min mann er enig og vil gjerne ha en slik løsning.

Anonymkode: aac11...715

Da må du sikkert bare bestille time hos advokat og lage et testamente ?

[AnonymBruker]

Du kan ikke gjøre din mann arveløs. Når man er gift har ektefelle rett på en minstearv og denne kan du ikke ta fra ham via et testamente. I tillegg går ektefelles minstearv foran livsarvingers (barns) arv slik at han får sin del først selv om det betyr at det er lite eller ingenting igjen til dine barn. Alt over minstearven kan du selvsagt testamentere til dine barn, men så lenge du er gift kan du ikke gi dine barn 100%.

Anonymkode: 08365...9ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg mener det her er en selvfølge , men møtes diverse meninger blant folk. Så ønsker seriøse og gjennomtenkte synspunkt fra dere brukere.

Det er en selvfølge. Folk bør ikke spørre om slikt, du bør ikke svare eller snakke om det, du trenger ikke å bli møtt på dette i det hele tatt. Helt seriøst og gjennomtenkt: Les nøye gjennom all juss og arvelovgivning, og sjekk om dere trenger å lage noen egne avtaler nå når dere gifter dere (ektepakt/særeie, testamentet, skifte). Det er ikke sikkert dere trenger å gjøre noe som helst, men sjekk. Jeg tror det er slik at mannen din vil arve 1/4 (eller minimum 4G hvis du skriver testament), barna dine resten. Hans særkullsbarn  arver ikke, men de arver sin far igjen.  Mannen din må da kjøpe ut barna ved din død, hvis det er du som eier bolig og andre verdier.

Anonymkode: cd1f2...f6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du kan ikke gjøre din mann arveløs. Når man er gift har ektefelle rett på en minstearv og denne kan du ikke ta fra ham via et testamente. I tillegg går ektefelles minstearv foran livsarvingers (barns) arv slik at han får sin del først selv om det betyr at det er lite eller ingenting igjen til dine barn. Alt over minstearven kan du selvsagt testamentere til dine barn, men så lenge du er gift kan du ikke gi dine barn 100%.

Anonymkode: 08365...9ca

Jeg forholder meg selvsagt til reglene. Min mann får sin minstearv , dersom det du sier er rett.  Resten vil jeg skal få til våre barn. 

Anonymkode: aac11...715

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (34 minutter siden):

Da er vel løsninga at han sier fra seg retten til å sitte i uskifte.

Det høres mer ut som du trenger juridisk bistand enn synspunkter. Du har jo allerede bestemt deg, da må du bare passe på å ha det formelle i orden. Det er en viss risiko i å bruke KG som advokat.

Jeg er mer ute etter moralske betraktninger fra dere brukere . Juridisk bistand skal jeg søke før jeg blir gift.

Anonymkode: aac11...715

[AnonymBruker]

Det enkleste når man har særkullsbarn er å ikke gifte seg i det hele tatt. Da arver barna alt fra sine foreldre. 

Anonymkode: 08365...9ca

[Gjest WhisperingWind]

Særeie og testament. 

https://avco.no/advokattjenester/arv-og-familierett/saereie/?gclid=CjwKCAjwzaSLBhBJEiwAJSRoknlvRp77aGkDsYFwi-J2t1dsz6hveCCI_xWvD7p_XjWhfnt3xNInIRoCf8UQAvD_BwE

 

https://oklandco.no/hva-er-egentlig-saereie/

Endret 15. oktober 2021 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Dette er riktig , bortsett fra en ting. Vi er i ferd med å gifte oss, derfor vil min mann arver meg dersom jeg dør først. Jeg ønsker derfor å skrive testsmente,  slik at våre barn arver alt fra meg. Min mann er enig og vil gjerne ha en slik løsning.

Anonymkode: aac11...715

Hva er den juridiske årsaken til at dere ønsker å gifte dere? Du skisserer jo her at du ønsker å unngå det aller meste av "fordelene" ved ekteskap? 

Å ikke gifte seg er den rasjonelle løsningen. Sparer masse tid og unødig bry og dere slipper å vente et år på skilsmisse når dere skiller lag om noen år.

Anonymkode: d13a8...55f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det enkleste når man har særkullsbarn er å ikke gifte seg i det hele tatt. Da arver barna alt fra sine foreldre. 

Anonymkode: 08365...9ca

Jeg er redd dette ikke er korrekt. Samboere stiller også sterkt i våre dager. Uansett ønsker jeg å gifte meg pga kjærlighet og å ta et standpunkt om ( forhåpentligvis) et livslangt forhold.

Anonymkode: aac11...715

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er den juridiske årsaken til at dere ønsker å gifte dere? Du skisserer jo her at du ønsker å unngå det aller meste av "fordelene" ved ekteskap? 

Å ikke gifte seg er den rasjonelle løsningen. Sparer masse tid og unødig bry og dere slipper å vente et år på skilsmisse når dere skiller lag om noen år.

Anonymkode: d13a8...55f

Det er så og si ingen forskjell på samboere eller gifte par pr.  Dags dato. En giftet seg av kjærlighet,  ikke praktiske årsaker. Den siste linjen var unødvendig. Som voksen kvinne er jeg klar  over skilsmissestatistikken. Det er likevel lov å prøve. 

Anonymkode: aac11...715

[AnonymBruker]

Moralsk er ikke dette noe dilemma.
Hvis dine stebarn hadde arvet på lik linje med dine barn via testamente, ville stebarna arvet sin mor, sin far og deg, mens dine barn ville bli fratatt deler av sin morsarv. Det er mer moralsk diskutabelt enn det juridiske riktige: mannen arver pliktdelsarven eller 1/4, dine livsarvinger resten. 

Dere må tenke på hvor mye 1/4 blir og om dere skal begrense det til 4G, for hans barn arver jo sin del av det igjen (alt dette forutsetter at du dør først).
Men det er også riktig , de skal arve sin far. Nå som dere går til det skritt å gifte dere, har det slike juridiske konsekvenser. 

 

Anonymkode: cd1f2...f6b

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er mer ute etter moralske betraktninger fra dere brukere . Juridisk bistand skal jeg søke før jeg blir gift.

Anonymkode: aac11...715

Hva skal du med moralske betraktninger fra fremmede på nett når du allerede har bestemt deg og mannen er enig? Du aner ikke hvem de som svarer er eller hva slags agenda de har. Det kan være folk som er ute etter å sverte andre eller folk som nyter å skape drama.

Jeg kan forstå at man spør om meninger når man er usikker, men din motivasjon er uklar.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Du kan ikke gjøre din mann arveløs. Når man er gift har ektefelle rett på en minstearv og denne kan du ikke ta fra ham via et testamente. I tillegg går ektefelles minstearv foran livsarvingers (barns) arv slik at han får sin del først selv om det betyr at det er lite eller ingenting igjen til dine barn. Alt over minstearven kan du selvsagt testamentere til dine barn, men så lenge du er gift kan du ikke gi dine barn 100%.

Anonymkode: 08365...9ca

Jo det kan man. Det heter å skrive ektepakt før giftemål. Helt normalt når en går inn i ekteskap og når en går inn med mere verdier en den andre. 

Anonymkode: 7ed79...ea6

[Carrot]

Dersom dere er gift vil jo hans barn i teorien arve deg til slutt uansett siden han arver deg 50% og dine barn arver resten, så vil hans barn arve likt med deres felles barn når han dør.. Du trenger i utgangspunktet ikke testamente, men om han øsnker at deres felles barn skal arve mer enn hans særkullsbarn må han skrive testamente der han kun gir særkullsbarna pliktarv og resten til felles barn. 

Endret 15. oktober 2021 av Carrot

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (2 minutter siden):

Hva skal du med moralske betraktninger fra fremmede på nett når du allerede har bestemt deg og mannen er enig? Du aner ikke hvem de som svarer er eller hva slags agenda de har. Det kan være folk som er ute etter å sverte andre eller folk som nyter å skape drama.

Jeg kan forstå at man spør om meninger når man er usikker, men din motivasjon er uklar.

Jeg har bestemt meg og min mann er enig. Dette er korrekt. Forstår at det kan virke uklart.som sagt møter jeg forskjellige meninger i min omgangskrets. Jeg vil ha gjennomtenkte og lite følelsesladet svar om hvorvidt dette er etisk riktig. Kanskje jeg velger feil forum.

Anonymkode: aac11...715