Fikk tilsendt bilde av sønnen min på 5 og mannen

[AnonymBruker]

Har vært borte fra dem en ukes tid, men jeg føler egentlig ingenting. Tenkte så fint, men så tok jeg meg i å annerkjenne at jeg ikke har så stort savn etter dem og at jeg er og har vært likegyldig veldig lenge. Fikk aldri den store kjærligheten når sønnen min ble født og har egentlig ikke fått den enda. SELVFØLGELIG med store bokstaver elsker jeg han, men føler ikke noe trang for å være med han eller se han hver dag. Han har det kjempefint med pappaen og de storkoser seg. Jeg ønsker å være lengre borte, men skal tilbake nå. Har vært ganger jeg har vært borte i 3 uker med jobben, fortsatt samme følelse. Ikke noe savn fra min side 😞

hva er galt med meg?

Anonymkode: b325d...e3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

hva er galt med meg?

Anonymkode: b325d...e3d

Åpenbart mye. 

Anonymkode: 5d008...bfc

[Rosatoast]

Du har vel ikke så mye empati, da vel.

[Carrot]

Trenger det være noe galt med deg da? Er ikke alle som har denne overveldende følelsen av å være tapt uten andre, noen har det helt fint alene og det er like greit og normalt som noe annet uansett hva som er den gjengse oppfatning av hvordan man bør tenke og føle. På seg selv kjenner man ingen andre, det blir helt feil å skulle tillegg eller frata deg egenskaper basert på ett innlegg i ett nettforum. 

[BobbySocks]

Jeg klarer meg også helt fint me då være borte fra ungene. Jeg bet de har det bra, jeg jobber og tiden flyr. Null stress. Ser noen kollegaer som gråter seg i søvn, for meg er det helt merkelig.

[Firtina]

Det er vel ikke noe galt med deg?  Lat som om dette innlegget er skrevet av en far.. ingen hadde sagt et eneste negativt ord da vel ? 

Kanskje du bare trenger en liten pause? Litt tid for deg selv?

 

Kun du kan vite om du har en følelse av at noe er galt med deg. Dersom dette er en ting som plager deg så kan du kanskje prøve en samtale med en terapaut? Bare for å sette alt i perspektiv. 

 

Uansett så må du ihvertfall se helt bort ifra de unødvendige kommentarene som postes anonymt her. Mammapolitiet er nådeløse.

 

Vil bare legge til at det finnes ingenting "feil" på damer som trenger eller liker litt tid for seg selv. 

Vi fortjener det like mye som alle andre vel ?  Jeg har INGEN  rundt meg til å ta min datter, all familie bor timesvis unna.  Jeg skulle gitt en arm for bare en helg alene   Kos deg!

Endret 15. oktober 2021 av Firtina

[AnonymBruker]

Er du 100% hushjelp og barnepike og kokk i tillegg til at du går på jobb når du er hjemme? Eller bortimot? + elskerinne? Vel, der har du svaret. Du nyter en velfortjent husmorferie. Det er helt normalt. Du elsker selvsagt sønnen din, men nyter å slippe unna alt arbeidet som følger med barn og hus og en bortskjemt og lat mann.

Anonymkode: ff235...91f

[Trimmeren]

Ingen ting galt, med deg, noen ganger må man bort bare, få ladet kroppen, garanter deg, at du får det bedre hjemme , 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Åpenbart mye. 

Anonymkode: 5d008...bfc

Da er vi mange det er noe galt med.

Anonymkode: 6fabf...5ea

[AnonymBruker]

Du er 100% normal. Bare at du tør å si noe andre ikke tør. Og du har innsett at du selv er like viktig. Få har denne egenskapen som du har.

Anonymkode: 1112e...866

[AnonymBruker]

Du vet at barnet ditt har det bra, og at dere skal snart ses igjen. Ikke alle griner seg i søvn med det i bakhodet. Regner med du hadde følt det anderledes hvis omstendighetene var anderledes. 

Anonymkode: d3f86...9b3

[AnonymBruker]

Helt normalt. Barn er en jobb, og det er lov å kose seg med en velfortjent ferie. Du vet også at han har det bra med pappaen sin, og den tryggheten gjør at du slipper å tenke og bekymre deg. 

Jeg elsker hundene mine, elsker å tilbringe tid med de. Men det er godt å komme seg litt unna også, nå og da. 

Anonymkode: 58fd3...fd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er du 100% hushjelp og barnepike og kokk i tillegg til at du går på jobb når du er hjemme? Eller bortimot? + elskerinne? Vel, der har du svaret. Du nyter en velfortjent husmorferie. Det er helt normalt. Du elsker selvsagt sønnen din, men nyter å slippe unna alt arbeidet som følger med barn og hus og en bortskjemt og lat mann.

Anonymkode: ff235...91f

Her har du meg og jeg nyter egentiden jeg får når jeg er 2 uker offshore, det er ingenting galt med meg selv om mange aldri hadde taklet å hatt min jobb...

Anonymkode: 62e42...c3d

[AnonymBruker]

Ingenting galt med deg. Jeg har det likens når jeg er borte. Vurderer faktisk å flytte et stykke unna neste år grunnet jobb og boligsituasjon, noe som vil føre til at jeg bare får samvær med sønnen min. Det er i utgangspunktet ikke noe jeg ønsker og det blir nok veldig tøft å gjennomføre, men jeg tror ikke akkurat jeg kommer til å grine meg i søvn heller. Jeg har forresten massevis av empati. Tar til meg alle andres sorg og smerte. Det handler jo om at man vet at man blir å se ungene igjen og at man vet at de har det bra der de er

Anonymkode: 69207...d34

[AnonymBruker]

3 hours ago, Rosatoast said:

Du har vel ikke så mye empati, da vel.

Hva i alle dager har empati med dette å gjøre?

Anonymkode: d05c6...da2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her har du meg og jeg nyter egentiden jeg får når jeg er 2 uker offshore, det er ingenting galt med meg selv om mange aldri hadde taklet å hatt min jobb...

Anonymkode: 62e42...c3d

Da har du jo 4 uker 100% med mann og barn. Tror jeg hadde trengt en to ukers ferie på jobb jeg også😂

Anonymkode: 1112e...866

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor med lite hjelp fra barnefar og familie, og jeg vet at jeg kunne LETT vært borte fra dem en uke HVIS jeg visste at barna hadde det 100% bra og fikk alle behov dekket. Det er ikke følelsen av savn som får meg til å skynde meg hjem hvis faren en sjelden gang er "barnevakt," det er det at jeg vet at de ikke får alt de trenger som tannpuss, sunn mat osv. Derfor har jeg en ansvarsfølelse og en plikt til å få dem hjem, og den indre stemmen er like mye verdt som en følelsesmessig behov av å være nør barna. Det er derimot mye verre om vi begynner å blåse en lang marsj i ansvarsfølelsen og reiser på studietur til Kreta et halvt års tid mens ungene går for lut og kaldt vann hos en alkoholisert tante.

Anonymkode: eea7a...3bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er du 100% hushjelp og barnepike og kokk i tillegg til at du går på jobb når du er hjemme? Eller bortimot? + elskerinne? Vel, der har du svaret. Du nyter en velfortjent husmorferie. Det er helt normalt. Du elsker selvsagt sønnen din, men nyter å slippe unna alt arbeidet som følger med barn og hus og en bortskjemt og lat mann.

Anonymkode: ff235...91f

DETTE

Anonymkode: 9bff8...c22

[AnonymBruker]

Man skal liksom la hele livet sitt kretse rundt barna, man skal ikke ønske å være fra dem en eneste dag før de er 18. men sånn funker det ikke. Mange har behov for pustepause, mange gråter seg ikke i søvn bare fordi man er borte fra barna noen dager, folk er forskjellige. Dessverre skal alt males rosenrødt i media, å der passer ikke «jeg liker pause fra mann og barn i et par dager» inn. 

Anonymkode: 42794...519

[AnonymBruker]

Helt normalt! Sånn har jeg det også. Det betyr jo ikke at du ikke elsker dem. 
 

Slitsomt å være så avhengig av andre at man lider seg gjennom vonde følelser bare fordi man er vekke et par uker.  Hvordan skal det gå når ungene er store og skal flytte? 

Anonymkode: f4601...c41