Skilt og 3 barn, erfaringer?

[AnonymBruker]

Det eneste jeg tenker er rett, er å  bryte ut av forholde, det har vært mange dårlige åre og jeg har gått mange runder med meg selv.men med 3 barn i starten av tenåra og mange år sammen, er det selvsagt litt skremmende!

Jeg har vant til å ordne mye selv med hus,barn og jobb og div organiseringer, men det blir å starte med noe nytt og ukjent, å litt spennende 😉

Noen her som har erfaringer med å bli alene med 3? Vi kommer til å ha rundt 50% deling, hvis det fungerer for barna.

Hva gjør dere med fordeling av barn? Hvordan bor dere? 

Bare del litt ulike erfaringer og tanker please🙏❤

Anonymkode: 922d7...b0e

[AnonymBruker]

Hvor godt forhold har du og far? Vil dere ha et vennskap etter bruddet?

Vil anbefale å bo i gåavstand til skole og aktiviteter, venner og hverandre.

Anonymkode: 14c0f...c35

[AnonymBruker]

Jeg er alene med tre barn. Stygt brudd. Jeg har mest samvær. Vi koser oss. Jeg ovetok hus og lån. Så vi flyttet ikke. Bf bor i samme bygd. Det er IKKE skremmende å bli alene, det er bare befriende!

Anonymkode: 87594...ab0

[AnonymBruker]

Jeg ble 100% alene med 3 stk nesten på dagen. Stygt brudd og bf flyttet langt bort. Han har nå ikke sett barna på snart 3 år. Tungt å ha de 100% men tror det hadde vært mer styr å måtte samarbeide med eksen. Men barna sørger og føler seg sviktet og forlatt av far. Det har satt dype spor da han var veldig tilstede for barna da vi var sammen. 

Jeg får nå en ekstra barnetrygd og skattefordeler og litt barnebidrag. Det går overraskende greit rundt

jeg hadde stort fokus på at vi skulle leve som før. Dra på ferie som før, og gjøre de samme tingene som før. Selv om jeg i starten følte det var et stort hull der han manglet. Men gradvis ble det mer og mer naturlig at det skulle være bare oss fire.

Nå har jeg fått meg ny mann og vi har barn på hver vår kant og skal ikke flytte sammen. Fortsatt drar bare jeg og barna på ferie sammen fordi det har blitt litt vår greie. Jeg og kjæresten drar på turer alene utenom da er barna som regel hos besteforeldrene. Men snart er de nok gamle nok til å greie seg selv hjemme alene. Tenåringer alle 3

Anonymkode: 1c04b...4b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ble 100% alene med 3 stk nesten på dagen. Stygt brudd og bf flyttet langt bort. Han har nå ikke sett barna på snart 3 år. Tungt å ha de 100% men tror det hadde vært mer styr å måtte samarbeide med eksen. Men barna sørger og føler seg sviktet og forlatt av far. Det har satt dype spor da han var veldig tilstede for barna da vi var sammen. 

Jeg får nå en ekstra barnetrygd og skattefordeler og litt barnebidrag. Det går overraskende greit rundt

jeg hadde stort fokus på at vi skulle leve som før. Dra på ferie som før, og gjøre de samme tingene som før. Selv om jeg i starten følte det var et stort hull der han manglet. Men gradvis ble det mer og mer naturlig at det skulle være bare oss fire.

Nå har jeg fått meg ny mann og vi har barn på hver vår kant og skal ikke flytte sammen. Fortsatt drar bare jeg og barna på ferie sammen fordi det har blitt litt vår greie. Jeg og kjæresten drar på turer alene utenom da er barna som regel hos besteforeldrene. Men snart er de nok gamle nok til å greie seg selv hjemme alene. Tenåringer alle 3

Anonymkode: 1c04b...4b9

Trist for barna at far ikke har sett dem men du høres ut som en utrolig flott mor som virkelig prioriterer barna dine ❤️ Syntes planen din om å forbli særboer og fortsatt ha den ferien med kun barna dine er kjempe flott. 

Anonymkode: 4c45f...bd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Trist for barna at far ikke har sett dem men du høres ut som en utrolig flott mor som virkelig prioriterer barna dine ❤️ Syntes planen din om å forbli særboer og fortsatt ha den ferien med kun barna dine er kjempe flott. 

Anonymkode: 4c45f...bd5

Tusen takk ❤ ferien alene handler  også litt om at jeg ikke ønsker at hans barn skal se pappaen sin dra på tur med "stebarna" sine uten dem. For to av hans barn har utfordringer som gjør at å reise hele gjengen ville vært vanskelig og utfordrende. Vil ikke utdype dette mer for å ikke bli gjenkjent. Men det er også litt derfor vi velger å ikke flytte sammen. Det hadde ikke vært til det beste for noen av barna. De trenger å få ha sitt hjem slik de har kjent det de siste 7 årene. Er kun snakk om noen få år igjen for oss voksne og det greier vi fint 🥰

heldigvis så liker både hans barn meg og mine barn han:) mye fordi vi slipper hverdagens kjas og mas tror jeg 😄

Anonymkode: 1c04b...4b9

[AnonymBruker]

Jeg flyttet ut når vår yngste var 11. Ingen kunne beholde huset, slik at vi kjøpte hver vår nye bolig i samme skolekrets, og ungene kunne gå mellom. Vi delte 50/50 og hadde en grei tone oss mellom. (Det har vi fortsatt 10 år etter) 

Siden han var ukependler, hadde han ungene i helgene og jeg i ukene, Litt sårt i perioder for meg som aldri fikk helger sammen med dem, mem samtidig var de ganske store, så de var mindre og mindre hjemme i helgene uansett, og for ungene som fikk tid med oss begge så tror jeg det var den beste løsningen.

Økonomisk var det litt hardt i perioder, og psykisk enda verre, da spesielt den ene ble veldig utfordrende på sluuten av ungdomskolen og videregående. Men samtidig mener jeg at skilsmissen var positiv for hen, da jeg tror utfordringene ville vært enda større om vi fortsatt bodde sammen. 

 

Anonymkode: 80ba3...d8e

[AnonymBruker]

Jeg er midt oppi det nå. Stygt brudd der eksen vil komme best ut av det økonomisk. Nå er jeg mest sint på han, og sørger mest over tapet av hus og hjemmet vårt, sørger ille over tapet av han. 

Han sitter i ett stort hus alene, jeg har ungene 90%, og vi bor i en liten leilighet med 1.5soverom. 

Mitt tips er å få ordnet ett ordentlig hus/hjem til ungene før du flytter. Hadde vært mye enklere om jeg hadde dette på plass først. Spar penger, jeg sparte opp en del og de pengene fikk ben å gå på pga alle utgifter og vanlige utgifter  

Anonymkode: 72f9b...754

[AnonymBruker]

Jeg planlegger å gå, har en grei inntekt, å kommer til å sitte med litt i egenkapital etter deling av bolig. Men jeg tror det blir knepent å kjøpe ny bolig. Må si det plager meg litt, selv om jeg er realistisk å forstår at man må senke kravene.

Jeg synes også det er vanskelig å spare noe særlig, mannen er lavt lønnet, å mye av faste utgifter og div innkjøp går på meg.

Anonymkode: 922d7...b0e