Samlivsbrudd og barn - med en mann som skal kverulere på alt?!?

[AnonymBruker]

Hei, 

 

jeg og min mann gikk fra hverandre i januar. Dette var en ting vi hadde tenkt på Lenge så var lite dramatikk. Jeg ble boende i huset og han ble litt sånn «nå skal jeg leve livet» så han skal jobbe, tjener penger, går på byen, trene osv… han har vårt barn 4 timer i uken og annen kver helg. Fordi han nekter å tilrette legge for hennes hverdag med skole og aktiviteter. Hun skal innrette seg han… så jeg står aleine om alt både økonomisk og hun. Men det går veldig fint. Eneste er at han kritiserer alt jeg gjør. Uansett.. jeg lager feil niste, feil middag, kjøper feil klær, snakker for mye med ho om følelsene hennes ( da ho har mye som foregår og snakker mye me meg om det). Jeg prøver å være åpen med han om ka ho føler og tenker på slik at han kan være der for ho også men får da beskjed om at hun kun er 8 år og har ikke de følelsene. Eller tenker på sånt. At det er eg som planter det i ho. Noe det overhode ikke her. 
 

i morgen skal hun til han og de skal til Hannes familie. I bilen fra bading begynte hun å gråte fordi hun gruer seg fordi han aldri hører på hun og bare plasserer Hun hos søsteren hans der hun ikkje kjenner de så Godt og føler seg ikke så inkludert.. jeg spurte hva ho tenkte var en god løsning slik at hun gledet seg til å reise dit. Da svarte hun at om jeg, hun og pappaen kunne snakke sammen om det. Så jeg ringte han og spurte om vi enten kunne snakke litt på telefon eller om han ville komme På kvelds. Det hadde han ikke tid til. Men eg sa til han hva hun hadde sagt og om han kunne ta en prat Med ho slik at dette ikke er noe hun bekymrer seg for. Men han kjeftet heller på hun fordi hun ikke var lagt og deretter kjeftet på meg i telefonen fordi hun ikke sov. Så det endte med at hun ble kjempe lei seg fordi han ble sint. Hva gjør jeg? Føles så håpløst. Skal jeg ikkje fortelle han ting? 

Anonymkode: 78001...e3f

[AnonymBruker]

Jeg ville brutt kommunikasjonen så mye som mulig, gjør det kort om det skulle være noe viktig.

Så kan du heller prøve å åpne opp for litt mer kommunikasjon etterhvert. 
fjern han fra sosiale medier, kun ha telefonnr for å kunne nå han når du virkelig må.

Anonymkode: e2e07...f91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ville brutt kommunikasjonen så mye som mulig, gjør det kort om det skulle være noe viktig.

Så kan du heller prøve å åpne opp for litt mer kommunikasjon etterhvert. 
fjern han fra sosiale medier, kun ha telefonnr for å kunne nå han når du virkelig må.

Anonymkode: e2e07...f91

Takk for svar. Ja , burde sikkert prøve det. Vurderte å be om ny megling men vil jo ikke ha en annen løsning om Barnet. Er bare så slitsomt at alt eg gjør er feil.

Anonymkode: 78001...e3f

[Sensi]

Ville sluttet å fortelle til han hva din datter tenker og føler. Og sagt til datteren at vi kan snakke om disse tingene vi siden vi er mest sammen. Ville også involvert han så lite som mulig ellers. Han kan jo spørre han om han lurer? 
 

Om besøk til hans søster og at hun blir overlatt til henne: uff… men er hun ikke snill eller er det mer at hun er vertinne og styrer med det?
 

Kanskje oppmuntre datter til å ta med bok, leke med litt stash som barbie, kam og klær, strikker?  Du kan jo kjøpe en liten sekk til henne hvor hun kan pakke med sine leker som hun vil ha med til tante. 

 

Høres ellers ut som en god ting at dere ble skilt. Ville absolutt satt ned foten. Si at han klager for mye på deg og det orker du ikke høre på. Hvis han virkelig mener du gjør så mye feil, kan dere gjerne dra på familievernkontoret og diskutere rutinene der. Forhåpentlig møter du på en person som vet at regler med småbarn ikke kan være alt for rigide. Det blir bare stress. Legger til grunn at datter får hovedsakelig sunn mat og har hovedsakelig stabile stelle og leggerutiner osv. 

[AnonymBruker]

Ikke involver han i ditt liv. Dere har hver deres liv nå. Han har sitt samvær, hva han gjør med det er opp til han. Ikke hør på hva du gjør galt, ikke responder.  Dette kommer ikke i hans favør uansett. 

Anonymkode: 5a989...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg ville brutt kommunikasjonen så mye som mulig, gjør det kort om det skulle være noe viktig.

Så kan du heller prøve å åpne opp for litt mer kommunikasjon etterhvert. 
fjern han fra sosiale medier, kun ha telefonnr for å kunne nå han når du virkelig må.

Anonymkode: e2e07...f91

Enig.

TS: Slutt å snakke med han. Snakk med datteren din. Vis omsorg og respekt for hennes følelser, la henne snakke med deg, gråte med deg. Så lenge du tenker hun er trygg, utover at din eks oppdragerstil er forferdelig, så er det ikke så mye du får gjort. Snakk sammen dere to om hvordan hun kan håndtere å være der hun ikke kjenner de så godt. Lær henne at hun kan spørre om ting å gjøre, be om å få mat, og gi henne noen bøker/lydbøker hun kan drive med mens hun er der? Altså, hjelp henne med å håndtere det som er vanskelig for henne, så kanskje det blir bedre etterhvert det også. Selv om du syns hans strategi er skikkelig dritt. Hvilket jeg er helt enig i. 

men dropp praten med han, fullt fokus på at datter har det fint, med deg, og best mulig hos han. Han virker skikkelig bitter, ikke la han dra deg ned i søla. Han får ha nok med seg selv.

Anonymkode: 2dfb0...82c