Snart 35 år , mann og aldri hatt kjæreste.

[Gjest AAEN]

Vet ikke om dette er rett plass å skrive det, men har blitt veldig reflektert den siste tiden, og har kanskje behov for å lufte litt. Har, som så mange, hatt en del vansker i oppveksten og for ikke så lenge siden opplevd et stort tap. Så nylig serien "Dag" og lest Elling bøkene. Kjenner meg en del igjen i Dag i alle fall. Kjenner og til fenomenet incels, men vil ikke forbinde meg med det.

Har vel ikke hatt et helt ukomfortabelt forhold til damer. Var en del som sa de syns jeg var koselig og morsom , ga meg klem når vi møtes osv men var på en måte en slags barriere  jeg aldri klarte å bryte i gjennom . Har vært plaget med dårlig selvbildet, da spesielt i yngre år.  De jentene jeg kom best overens var kanskje litt "guttete" (tomboy) og selvsikre av seg, men ble jo ofte mer en kompis for dem. Ble som regel kjent med dem gjennom brødrene deres eller faktisk, kjærestene de allerede hadde.

Har vært litt uheldig når det kommer til venner, både før og etter jeg flyttet til den byen jeg bor nå. Begynte etter hvert å isolere meg, og blir liksom mye mer sikker når jeg er alene. For å være ærlig så har jeg hatt problemer med alkohol, og prøvd andre ting, men det er ikke en del av livet mitt nå. Har flere ganger gått til samtaleterapi, men aldri funnet en terapeut som "funker" for meg

Har hatt drømmer, og håp om å finne noen passende, en som kanskje er lik meg, på noen måter. En å dele interesser med, film, musikk , turer, kjemi på andre måter. Tida går skremmende fort , korona kom, og snart er jeg da 35 år. Er liksom ikke den som har stressa så veldig med alder, selv om jeg burde tenke på den fysiske helsa. Men innser jo at det er en del som burde vært på plass  før 30, som sikkert nå er tapt. Vet ikke om jeg bare ble for glad i å være alene, eller er rett og slett en feiging.

Vet jo at livet ikke er noen dans på roser. Har flere venner som har hatt svært turbulente forhold. Noen har skilt seg, noen har aldri klart å slå seg lenge til ro med en om gangen, noen har vært i helt destruktive forhold hvor det gikk så galt som det kunne gå. Kanskje dette og har skremt meg noe. 

Har ikke høyere utdannelse, men heldigvis fått en jobb innen mitt interessefelt  som kan være til glede for både meg og andre. Her om dagen var det en kvinnelig kollega som sa at jeg var så kjekk å prate med og være rundt. Ikke at jeg tror det ligger noe  bak, men fikk en liten "boost"

Så, var i grunnen bare for å lufte. Kanskje jeg lurer på om noen er i lignende situasjon? Er klar over at responsen kan bli undrende, men sånn er det nå.

 

 

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal tørre mer nå. Hva har du å tape på det? By på deg selv. Gå ut, bli kjent med nye mennesker, smil mer, snakk med folk når du får anledning til det. Hvis du ikke er på Tinder, så kan du jo prøve deg der eller andre steder. Finn deg noen hobbyer, der kan nye bekjentskap skapes. Du er sikkert kjekk å prate meg. La andre bli kjent med deg, ikke gjem deg bort. Lykke til🌹

Anonymkode: 04785...504

[AnonymBruker]

Jeg har havnet følelsesmessig hvor du er nå. Til tross for at jeg har 1 tidligere forhold bak meg. Jeg har derimot innsett et par ting. For det første, så må du for all del unngå å gå i offer-fellen. Veldig mange trives i den rollen fordi det er mer behagelig enn å prøve/feile.

Du må rett og slett brette opp ermene, og prøve!
Prøv å ta en kveld på byen alene. Prøv å prate med den søteste jenten i baren. Prøv å slå av en prat med ukjente på butikken. 

Det suger å gjøre det de første gangene. Men plutselig innser du at verden slettes ikke er farlig. Og man får himla god selvtillit når man får det til etter noen ganger.

Når selvtilliten er på plass, går veldig mye lettere i alle sosiale settinger, og man framstår som mer attraktiv.

Embrace the suck. 

Anonymkode: ae7be...538

[umAxa]

29 minutter siden, AAEN said:

Så, var i grunnen bare for å lufte.

 

Takk for at du deler din side av deg. Du beskriver situasjonen din reflektert og rolig, til tross for bekjenninger som får sikkert fleste menn til å føle seg deprimert av. Med andre ord, så virker voksen og moden til tross for mangel på seksuell erfaring.

Jeg kunne prøvd å komme med noen innspill, men hvor skal man begynne?

Noe sier meg at du har alltid vært "deg" i hele ditt 35 år gamle liv. Det vil si at du aksepterer deg som du er, både med dine fysiske fasonger og måten du er, måten du fremstår i sosiale situasjoner og lever livet ditt på. Livet er litt som en blad i vinden, og du følger litt hvor vinden tar deg og nå er du "plutselig" 35 år.

Er jeg på bærtur eller kan noe av dette stemme?

 

[Gjest AAEN]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har havnet følelsesmessig hvor du er nå. Til tross for at jeg har 1 tidligere forhold bak meg. Jeg har derimot innsett et par ting. For det første, så må du for all del unngå å gå i offer-fellen. Veldig mange trives i den rollen fordi det er mer behagelig enn å prøve/feile.
Anonymkode: ae7be...538

Ja, skjønner det. Tror  jeg er mer "mentalt" på plass når det kommer  til dette stykke. Takk for bra respons! Må og si, at jeg har vært på nippet et par ganger .Traff noen som var helt fantastisk under et nyttårselskap for mange år siden. Men , plutselig sviktet selvtilliten helt. Var da ung, og skjønte da ikke at alkohol egentlig ikke virker på nerver

umAxa skrev (44 minutter siden):

 

Takk for at du deler din side av deg. Du beskriver situasjonen din reflektert og rolig, til tross for bekjenninger som får sikkert fleste menn til å føle seg deprimert av. Med andre ord, så virker voksen og moden til tross for mangel på seksuell erfaring.

Jeg kunne prøvd å komme med noen innspill, men hvor skal man begynne?

Noe sier meg at du har alltid vært "deg" i hele ditt 35 år gamle liv. Det vil si at du aksepterer deg som du er, både med dine fysiske fasonger og måten du er, måten du fremstår i sosiale situasjoner og lever livet ditt på. Livet er litt som en blad i vinden, og du følger litt hvor vinden tar deg og nå er du "plutselig" 35 år.

Er jeg på bærtur eller kan noe av dette stemme?

 

Haha en del av dette var ganske på kornet faktisk. Tar mye dag for dag. Har liksom alltid vært  den jeg er, og aksepterer det mer nå. Er stillferdig og tankene kan gå helt i stå til tider. Om jeg er i rett lune og heldig nok til å måte rett person, går samtalen overraskende lett og tonen blir god, i alle fall en stund. 

[AnonymBruker]

En kompis av meg hadde ingen dame (hvertfall ikke noe seriøst eller noen han ble sett sammen med) og han fylte 36 år i år …for 15 mnd siden møtte han ei dame og kort tid etterpå var hun gravid.. For 1mnd siden fikk de en liten gutt sammen.. Kan åsså hende du bare er en dyp person som ikke faller hvor hva som helst og at når du faller for ei tør du ikke ta neste steg.. skjønner isåfall det siden når man ENDELIG skal vise både seg selv og andre at man ikke er unormal så blir presset så stort.. vil ikke drite seg ut for henne eller seg selv eller noe…
prestasjons angst kan være et stort problem for deg kanskje..

Du må satse og drite i hva som enn skulle gå galt. Tror ingen kommer seg helt unna noen små kjipe / flaue situasjoner i et forhold uansett om det er første gang eller nr 50’ende forhold.

stå på 

ikke stopp deg selv! Livet er for kort til det..! 🙂

Anonymkode: 0cb7b...a98

[AnonymBruker]

Kan hende du forstår deg veldig på damer til å være mann..

derfor vil ikke en dame tenke noe annet enn vennskap med deg? Kanskje tiltrukket av deg uten at du tenker tanken..og siden damen oppfatter deg som et typisk vennskaps materiale så føler hun at du er ‘’uoppnåelig’’…pågrunn av din væremåte..som er kjempe positiv og Fin

Ting er ofte langt fra det man selv tenker. Man skulle ikke tro det men i mange tilfeller er det sånn..

Anonymkode: 0cb7b...a98

[AnonymBruker]

Det går mye på kjemi, rett og slett. 

Du høres ut som en flott mann, btw. Bare lurer på om du får noe mosjon i hverdagen eller driver med trening? Det gir ofte det lille ekstra boostet både utseendemessig og for selvtillit. 

Anonymkode: 3234e...c8d

[AnonymBruker]

Lite tips fra meg er å bli mer frempå, men ikke gå heeeeeelt over styr om du finner ei. Jeg var sammen med en på 35 da jeg var 19. Var hans første kjæreste, men han ble rett og slett som en klengete valp etterhvert. Familien hans (og han) begynte å tenke på giftemål etter kort tid siden jeg var den eneste jenta han hadde tatt med seg hjem. 
Lykke til hi!

Anonymkode: 50228...be8

[AnonymBruker]

Har du prøvd nettdating? Eller går du bare rundt og venter på en du har kjemi med? 

Anonymkode: 6d949...ca6

[Tenkmedhodet]

Fokuser på deg selv istedet. Kjæreste er sjelden løsningen på noe som helst, og har du ikke et bunnsolid fundament så skaper det nok mere problemer enn det løser. 
 

Mange menn som har vært lenge alene har en tendens til å tro at å endelig finne seg noen skal løse noen gåter i livene deres, men løsningen er egentlig å slutte og lengte etter noen. 

[umAxa]

9 hours ago, AAEN said:

Haha en del av dette var ganske på kornet faktisk. Tar mye dag for dag. Har liksom alltid vært  den jeg er, og aksepterer det mer nå. Er stillferdig og tankene kan gå helt i stå til tider. Om jeg er i rett lune og heldig nok til å måte rett person, går samtalen overraskende lett og tonen blir god, i alle fall en stund. 

I så fall bekrefter det flere ting som jeg plukket opp mellom linjene, som jeg med hensikt holder tilbake for nå.

I korte trekk er hva som skjer i livet mindre tilfeldig enn man skal tro. Mye handler om perspektiver og tankesett som orienterer deg i livet og til syvende og sist hva man gjør dag for dag. Det har utslag i hvordan man trer frem i det sosiale og romantiske dansen i livet. Det er et litt for stort tema til å skrive om men deler gjerne tanker og referer deg til materiale om du er interessert. 

[Gjest AAEN]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det går mye på kjemi, rett og slett. 

Du høres ut som en flott mann, btw. Bare lurer på om du får noe mosjon i hverdagen eller driver med trening? Det gir ofte det lille ekstra boostet både utseendemessig og for selvtillit. 

Anonymkode: 3234e...c8d

Hehe takk! Jo, jeg prøver å g tur daglig og trener hos fysioterapi. Merker forskjell etter det

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Lite tips fra meg er å bli mer frempå, men ikke gå heeeeeelt over styr om du finner ei. Jeg var sammen med en på 35 da jeg var 19. Var hans første kjæreste, men han ble rett og slett som en klengete valp etterhvert. Familien hans (og han) begynte å tenke på giftemål etter kort tid siden jeg var den eneste jenta han hadde tatt med seg hjem. 
Lykke til hi!

Anonymkode: 50228...be8

Nei, den forstår jeg. Håper jeg har  såpass ro i livet nå at jeg er mer samlet. 

[Gjest AAEN]

umAxa skrev (1 time siden):

 

I korte trekk er hva som skjer i livet mindre tilfeldig enn man skal tro. Mye handler om perspektiver og tankesett som orienterer deg i livet og til syvende og sist hva man gjør dag for dag. Det har utslag i hvordan man trer frem i det sosiale og romantiske dansen i livet. Det er et litt for stort tema til å skrive om men deler gjerne tanker og referer deg til materiale om du er interessert. 

Ja, skjønner. Må si det sånn, at jeg nok var mer nervøs før enn jeg er nå. Og var jo folk som prøvde å motivere meg til å endre på noe. Prøvde, men følte det bare ble rot. Om du har tanker, må du gjerne dele 😀

[Gjest AAEN]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Kan hende du forstår deg veldig på damer til å være mann..

derfor vil ikke en dame tenke noe annet enn vennskap med deg? Kanskje tiltrukket av deg uten at du tenker tanken..og siden damen oppfatter deg som et typisk vennskaps materiale så føler hun at du er ‘’uoppnåelig’’…pågrunn av din væremåte..som er kjempe positiv og Fin

Ting er ofte langt fra det man selv tenker. Man skulle ikke tro det men i mange tilfeller er det sånn..

Anonymkode: 0cb7b...a98

Takk ☺️ Det er noen, både menn og damer, som har sagt at de sier ting til meg fordi de føler jeg  "er rolig og hører på dem". Så er kanskje noe av det

[umAxa]

31 minutter siden, AAEN said:

Ja, skjønner. Må si det sånn, at jeg nok var mer nervøs før enn jeg er nå. Og var jo folk som prøvde å motivere meg til å endre på noe. Prøvde, men følte det bare ble rot. Om du har tanker, må du gjerne dele 😀

Jeg har noen tanker som jeg gjerne deler, men det er som sagt litt vanskelig å finne et sted å starte uten å bruke mye tid i spekulering. Send meg en privat direkte melding om du fortsatt er interessert så tar vi det derifra.

[AnonymBruker]

Det er ikke så farlig om du ikke har hatt kjæreste, så lenge du har fått/får pult. 

Anonymkode: 8d5cc...ad8

[Teethgrinding]

Nå befinner du deg i en situasjon med endringsvilje. Du sier du reflekterer over livet nå mer enn du har gjort tidligere. Kanskje er du i en slags mental trapp der du nå er mer klar for å tråkke opp til neste trinn i livet?

Noen av oss har foreldre som drar oss mot høyere utdanning, jobber, kloke verv, sosiale settinger og idrett. Disse menneskene får noen fordeler fra sitt opphav enn andre. Typer som deg, slik det høres ut som for meg, har kanskje ikke hatt samme dytt hjemmefra. Du må finne din egen vei og den veien har til nå stått ganske stille. Kombinert med kanskje ikke den mest kjærlige foreldrestammen(?) og personlighetstrekk har du sittet litt på gjerdet. 

Men nå er du altså i endring. Kanskje du ser at det som har skuret og gått lenge ikke er like spennende for deg? Det er jo en fantastisk grobunn for å oppdage nye sider av livet. 

Mitt første råd er å seriøst vurdere høyere utdanning. Det er mulig å ta nettbasert med samlinger. Hvis du tar fag som ikke er alt for vanskelig vil du klare å få deg en bachelor og eventuelt master innen du er 40. Da stiller du veldig mye sterkere inn i fremtiden. Vi vet aldri om norsk økonomi går så det suser eller om det stopper opp innen vår levetid. Det er de med høyere utdanning som beholder jobben og verdigheten når landet går dårlig. Jeg vet det høres uoverstigelig ut, men forsøk å se tilbake på de siste tre årene. Hva gjorde du i 2018? Du hadde hatt en bachelorgrad nå om du startet da. I grad tas i det små. Fag for fag, side for side, eksamen for eksamen. Plutselig er du ferdig. Det er verdt innsatsen. Du kan gjennomføre en bachelorgrad på kveldstid alene etter jobb. Light a fire in your ass. Det er gjennom hardt arbeid og indre motivasjon at du vil klare å endre på livet ditt. 

Mitt andre råd er å redefinere din verdi i tråd med dine nye gode valg. Du definerer deg selv nå som et blad som har snurret rundt i vinden. Hvorfor ikke ta noen sylskarpe fremtidsretta valg her og nå slik at du kan redefinere din identitet til å være den fyren som får til ting? 

Jeg har sterk tro på evnen til å ta kontroll over eget liv. Hvem er sjefen? Legger du livet ditt i andres hender? Er det en risiko du er interessert i å ta? Skal damene finne deg, eller skal du finne damene? Skal du velges, eller skal du velge selv? Husk at også du kan bli den fyren som trener jevnlig og passer på helsa, har pen kone og barn, hus, bil og hytte. Det krever langvarig innsats og evne til å sette pris på å leve under stressende forhold og avvente premiene. Men det kommer dersom du tør å satse. Jeg forteller alt dette fordi jeg kanskje har vært der selv og vet litt hva jeg snakker om. Ta gode råd fra noen som har tråkket opp stien før deg. 

[mia1889]

Kan anbefale Partolken, hun er veldig flink til å forstå og har gode tips:) tror hun tar imot både single som leter og par

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg hadde jeg gått på byen hver eneste helg. Prøvd å sjekket opp så mange damer som overhode mulig. Prøv og feil, ikke vær redd for å bli avvist. For å få sjans må du takle å få nei mange mange ganger. Kjør på, gjør det beste ut av det. Du har ingenting å tape.

Anonymkode: 2261a...279