Tror jeg har gjort noe dumt, står jeg på bar bakke nå?

[AnonymBruker]

Alt har gått på høygir i mange år, jeg har vært veldig opptatt av å prestere, skal ha kontroll på alt. Jeg kastet bort mye av ungdommen i et pykisk og fysisk voldelig forhold, så jeg hadde det veldig travelt med å ta igjen alt jeg hadde gått glipp av. De siste årene har jeg sakte men sikkert gått fra å jobbe 100 til 80 til 70 til 50, og til slutt sa jeg bare opp. Følte meg utslitt, hatet jobben, gråt hele tiden.

Men jeg kommer meg liksom ikke ovenpå igjen. Jeg spiser lite, sover dårlig om natten, er nærtagende, gråter fortsatt flere ganger om dagen og har null motivasjon til studier. Det er så vanskelig å se for seg at det ikke alltid har vært sånn, jeg skjønner ikke hvor jeg fikk energien fra før. Det føles som et helt annet liv og en helt annen person.

Begynner å lure på om jeg skøyt meg selv i foten da jeg sa opp jobben. Jeg burde sikkert heller gått til legen og forklart situasjonen, men jeg er ikke vant til å spørre om hjelp på den måten der, og vet heller ikke helt hva som feiler meg. Trenger jeg psykolog? Fysioterapeut? Eller bare en skikkelig dytt? Dessuten er jeg nødt til å fullføre dette studiet om jeg noen gang skal få en annen jobb en butikkjobb, og jeg orker virkelig ikke mer butikk, bare tanken gjør meg kvalm.

Er det for sent å gå til legen nå? Hva om jeg er utbrent? Jeg kan vel ikke få AAP som student? Jeg jobber litt freelance, så økonomisk går det helt greit, men jeg klarer bare å jobbe 3-4 timer hver dag med jobb eller studier, og da er jeg helt tom for konsentrasjon og energi. Jeg prøver å være i fysisk aktivitet, går sporadisk på yoga når jeg har energi, spiser sunt når jeg får i meg mat, men det blir ingen bedring.

Jeg har på en måte glemt at det er normalt å jobbe 100 prosent, og trodde det var noe galt med jobben, men kanskje det er noe galt med meg. Det er snart én måned siden jeg hadde min siste vakt, men energien kommer aldri, jeg føler meg bare trist, stresset og handlingslammet. 

Vet bare ikke hva jeg skal gjøre, jeg er så redd for å ikke få fullført studiene, for da har jeg ingenting.

Anonymkode: 52b7f...fa3

[Mariell1995]

Jeg må bare svare kort, for jeg stresser med hjemmeeksamen! Men oppsøk lege, også kan du også høre med legen om psykolog.

Snakk med NAV om AAP. Mener du kan få AAP selv om du studerer i stedet for å jobbe hvis du har en god grunn til hvorfor du studerer/bør studere for å få en annen jobb, og har en arbeidsevne på 50% (eller var det under 50%?). Spør NAV, og masse lykke til ♥️

Endret 14. oktober 2021 av Mariell1995

[AnonymBruker]

Gå til lege,det er hjelp å få ❤️

Anonymkode: 7b155...2d4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mariell1995 said:

Jeg må bare svare kort, for jeg stresser med hjemmeeksamen! Men oppsøk lege, også kan du også høre med legen om psykolog.

Snakk med NAV om AAP. Mener du kan få AAP selv om du studerer i stedet for å jobbe hvis du har en god grunn til hvorfor du studerer/bør studere for å få en annen jobb, og har en arbeidsevne på 50% (eller var det under 50%?). Spør NAV, og masse lykke til ♥️

Takk for svar ❤️ 

Jeg skal til fastlegen i november (det er litt langt mellom timene), og tenker å prøve å ta det opp. Det dumme er at jeg var der for en del uker siden, men da tenkte jeg at jeg kom til å komme meg ovenpå bare jeg bli kvitt jobben. 

Anonymkode: 52b7f...fa3

[AnonymBruker]

Det er aldri for seint å gå til legen.

Anonymkode: 86962...ae6

[AnonymBruker]

Nei, du trenger ikke noe dytt nå, for du har allerede drevet å pushet deg selv altfor lenge. Bra du skal til lege, og da må du faktisk ta det opp. Skriv en liten lapp med stikkord på forhånd kanskje, slik at det blir litt lettere. For det er ikke forsent å ta tak i dette nå, men hvis du fortsetter med å utsette å be om hjelp, så blir det bare enda verre for deg!

Hvis det plutselig blir altfor tungt for deg psykisk, å vente til november, så må du be om en akutt time hos fastlegen. 

Lykke til! Håper du får det bedre veldig snart❤️❤️

Anonymkode: 4ba8e...43a

[AnonymBruker]

Først og fremst må du starte med legen.

For meg høres det ut som du kan være utbrent, og det kan være veldig vanskelig komme seg ut av alene. Jeg trengte to år med behandling på DPS før jeg var klar for å vurdere jobbe igjen. Men utbrenthet kommer i flere grader, noen rammes hardere enn andre, noen trenger mye behandling, andre trenger mindre. Men uansett vil det gå raskere komme seg på beina igjen jo raskere man får hjelp.

Man kan få AAP når man studerer, om NAV mener det er hensiktsmessig. Men det kan også være best å ta pause i studiene for å fokusere på behandling. 

Anonymkode: 031bb...209

[AnonymBruker]

Studiestedet har ofte psykolog tilgjengelig, gjerne gjennom studentorganisasjonen. 

Anonymkode: ba451...0d2

[AnonymBruker]

Kom deg til legen!

Og du, be om stoffskifteprøver. Jeg har vært der du er nå. 7 år seinere er jeg nesten oppe i 50% stilling i et helt annet yrke enn det som var planen. Jeg gjorde som deg, orket ikke 100% (som i realiteten var 120%) i det yrket jeg er utdannet til, gikk ned til 60% i et helt annet yrke, opp til 80%, ned igjen til 50% osv. Jeg ble faktisk glad da arbeidsplassen ble nedlagt, for da slapp jeg å jobbe. Nå har jeg jobbet meg opp fra 6 timer annenhver uke til nesten 50% stilling, og klarer av og til å jobbe litt ekstra hvis andre ansatte er borte pga sykdom e.l.

Jeg har sannsynligvis hatt problemer med stoffskiftet siden jeg var barn. Da jeg var rundt 25 gikk jeg til legen, fikk beskjed om at det var depresjon (ingen blodprøver ble tatt) og fikk antidepressiva som bare gjorde alt verre. 

 

Anonymkode: aa22a...ffa

[AnonymBruker]

Føler med deg. Jeg gikk til legen, ble henvist til psyk. Ble der rådet til å søke AAP. Fikk det, og startet på skole. Jeg tar nettstudier og jobber deltid. Er såvidt jeg kommer gjennom, men jeg må fullføre utdanningen nå som jeg har mulighet, mtp. økonomi. Jeg har vært inn/ut av jobber hele livet og har derfor fått en del øko.hjelp fra Nav ved siden av. Og jeg ønsker meg ikke tilbake dit. Å gå på Nav gir hvertfall ingen motivasjon eller selvtillit.

Anonymkode: b061c...aa1

[AnonymBruker]

Hvis en kun tenker på det økonomiske er det best å bli sykmeldt, evt å miste jobben. Dårligste alternativer er å si opp uten ny jobb.

Anonymkode: 6b186...df3

[got2go]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Alt har gått på høygir i mange år, jeg har vært veldig opptatt av å prestere, skal ha kontroll på alt. Jeg kastet bort mye av ungdommen i et pykisk og fysisk voldelig forhold, så jeg hadde det veldig travelt med å ta igjen alt jeg hadde gått glipp av. De siste årene har jeg sakte men sikkert gått fra å jobbe 100 til 80 til 70 til 50, og til slutt sa jeg bare opp. Følte meg utslitt, hatet jobben, gråt hele tiden.

Men jeg kommer meg liksom ikke ovenpå igjen. Jeg spiser lite, sover dårlig om natten, er nærtagende, gråter fortsatt flere ganger om dagen og har null motivasjon til studier. Det er så vanskelig å se for seg at det ikke alltid har vært sånn, jeg skjønner ikke hvor jeg fikk energien fra før. Det føles som et helt annet liv og en helt annen person.

Begynner å lure på om jeg skøyt meg selv i foten da jeg sa opp jobben. Jeg burde sikkert heller gått til legen og forklart situasjonen, men jeg er ikke vant til å spørre om hjelp på den måten der, og vet heller ikke helt hva som feiler meg. Trenger jeg psykolog? Fysioterapeut? Eller bare en skikkelig dytt? Dessuten er jeg nødt til å fullføre dette studiet om jeg noen gang skal få en annen jobb en butikkjobb, og jeg orker virkelig ikke mer butikk, bare tanken gjør meg kvalm.

Er det for sent å gå til legen nå? Hva om jeg er utbrent? Jeg kan vel ikke få AAP som student? Jeg jobber litt freelance, så økonomisk går det helt greit, men jeg klarer bare å jobbe 3-4 timer hver dag med jobb eller studier, og da er jeg helt tom for konsentrasjon og energi. Jeg prøver å være i fysisk aktivitet, går sporadisk på yoga når jeg har energi, spiser sunt når jeg får i meg mat, men det blir ingen bedring.

Jeg har på en måte glemt at det er normalt å jobbe 100 prosent, og trodde det var noe galt med jobben, men kanskje det er noe galt med meg. Det er snart én måned siden jeg hadde min siste vakt, men energien kommer aldri, jeg føler meg bare trist, stresset og handlingslammet. 

Vet bare ikke hva jeg skal gjøre, jeg er så redd for å ikke få fullført studiene, for da har jeg ingenting.

Anonymkode: 52b7f...fa3

Jeg hadde det som deg for noen år siden. Jeg endte opp med å leie ut leiligheten og reise i 9 måneder. Kom tilbake med nytt perspektiv på livet.