Kan en far slutte å være glad i barna sine? eller er det helt umulig?

[AnonymBruker]

Dette har jeg faktisk tenkt mye på. Jeg har ikke hatt kontakt med min far på ca 8 år, og han ringer meg aldri. Han har kontakt med mine 2 andre søsken som er eldre enn meg, men han spør alltid de om hvordan det går med meg og hva jeg gjør. 

Jeg er den minste i familien. Tror dere min far fortsatt er glad i meg? eller kan han begynne å glemme meg og ikke bry seg om hvordan det går med meg med årene som går? Er det sånn at en far kan slutte å ha følelser for sine egne barn om man ikke snakker med de på mange mange år? 

Jeg er ikke mor selv, og vet ikke hvordan kjærligheten kjennes ut for en far/mor til sine egne barn. For min del så er det slik at jeg tenker fortsatt litt på han, men jeg har blitt så vant med det at det ikke er noe jeg går og tenker over lenger. Av og til kan jeg "glemme" at jeg faktisk har en far. Tror dere det er slik for min far også?

Anonymkode: 9b3fc...775

[AnonymBruker]

Generelt, ja, akkurat som en mor kan det.

Anonymkode: d9792...461

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette har jeg faktisk tenkt mye på. Jeg har ikke hatt kontakt med min far på ca 8 år, og han ringer meg aldri. Han har kontakt med mine 2 andre søsken som er eldre enn meg, men han spør alltid de om hvordan det går med meg og hva jeg gjør. 

Jeg er den minste i familien. Tror dere min far fortsatt er glad i meg? eller kan han begynne å glemme meg og ikke bry seg om hvordan det går med meg med årene som går? Er det sånn at en far kan slutte å ha følelser for sine egne barn om man ikke snakker med de på mange mange år? 

Jeg er ikke mor selv, og vet ikke hvordan kjærligheten kjennes ut for en far/mor til sine egne barn. For min del så er det slik at jeg tenker fortsatt litt på han, men jeg har blitt så vant med det at det ikke er noe jeg går og tenker over lenger. Av og til kan jeg "glemme" at jeg faktisk har en far. Tror dere det er slik for min far også?

Anonymkode: 9b3fc...775

Men hva er det som har skjedd som gjør at han ikke har hatt kontakt med deg på 8 år, og har kontakt med dine to søsken? Og hvor gammel er du? 

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Anonymkode: 61a9e...30a

[AnonymBruker]

Har ikke hørt om noen som har sluttet å være glad i barna, men har hørt om folk som egentlig ikke er så glad i dem og som derfor mister kontakten når man er ferdig med ansvaret for dem. 

Men det er jo såklart mulig. Alles følelser for hvem som helst kan jo endre seg i løpet av livet. 

Anonymkode: c8968...917

[Whistler]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette har jeg faktisk tenkt mye på. Jeg har ikke hatt kontakt med min far på ca 8 år, og han ringer meg aldri. Han har kontakt med mine 2 andre søsken som er eldre enn meg, men han spør alltid de om hvordan det går med meg og hva jeg gjør. 

.............

Anonymkode: 9b3fc...775

Det er jo ting som tyder på at noe har skjedd underveis.  At han spør etter deg tyder jo på at han fremdeles bryr seg. 
 

Det kan jo være mer opportunt å spørre om fars kontakt skal være enveis.  Hvorfor har ikke du kontakt med din far?  Hvorfor ringer ikke du?  Er det han som ringer dine søsken, eller er det de som ringer han?

[AnonymBruker]

Siden han spør etter deg, så antar jeg han er glad i deg og bryr seg om deg på sitt vis. Han glemmer deg i alle fall ikke, det er jeg sikker på.

Mulig han sliter med noe selv, siden han ikke har opprettholdt kontakten med deg? Psykiske problemer, personlighetsforstyrrelse eller noe? 

Anonymkode: ec8e4...96e

[Nutz]

Det er fullt mulig, men om det har skjedd i ditt tilfelle er umulig for oss å vite.

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (11 minutter siden):

Men hva er det som har skjedd som gjør at han ikke har hatt kontakt med deg på 8 år, og har kontakt med dine to søsken? Og hvor gammel er du? 

jeg er 23 år. Det som skjedde var at jeg tror han ble veldig skuffet over meg da jeg var 16-18 år. Jeg tok selv kontakt med barnevernet for å flytte fordi jeg ble slått mye av min far. Men da jeg ble 19 flyttet jeg tilbake med min mor og bror. Min far har daglig kontakt med min far, så han brukte å spørre mye om meg da jeg bodde med min bror. 

Så har det egentlig bare endt opp med at vi ikke snakket så mye etter jeg havnet i barnevernet.

Anonymkode: 9b3fc...775

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Siden han spør etter deg, så antar jeg han er glad i deg og bryr seg om deg på sitt vis. Han glemmer deg i alle fall ikke, det er jeg sikker på.

Mulig han sliter med noe selv, siden han ikke har opprettholdt kontakten med deg? Psykiske problemer, personlighetsforstyrrelse eller noe? 

Anonymkode: ec8e4...96e

Jeg vet helt ærlig ikke hva han sliter med. Han har aldri vist sine følelser. Han er en stille og streng mann.

Han var ganske voldelig mot oss, men det var hans "måte" å oppdra oss på. Slo oss ganske mye, men samtidig viste han oss at han var glad i oss. Brukte å kjøpe klær, leketøy, ting vi trengte. Men han var utrolig dårlig på kommunikasjon og ble fort sint. Tror han slet med sitt(?). Vi er innvandrere. Mulig at barndommen hans, eller ting han opplevde i hjemlandet har påvirket han.

Anonymkode: 9b3fc...775

[AnonymBruker]

Whistler skrev (11 minutter siden):

Det er jo ting som tyder på at noe har skjedd underveis.  At han spør etter deg tyder jo på at han fremdeles bryr seg. 
 

Det kan jo være mer opportunt å spørre om fars kontakt skal være enveis.  Hvorfor har ikke du kontakt med din far?  Hvorfor ringer ikke du?  Er det han som ringer dine søsken, eller er det de som ringer han?

Jeg har ikke ringt han på så mange år fordi jeg rett og slett er redd han. Pga frykt har jeg ikke tatt kontakt. Som sagt, han kan være skummel, fordi han prater ikke veldig mye og viser ikke mye følelser. også har jeg jo hatt historie med at han brukte å være ganske voldelig. Så har jeg også følt på at han kanskje bare er sint på meg? Men den siste mnd har jeg begynt å ta kontakt med han. Han er 65 år og begynner å bli gammel. Blir trist.

Anonymkode: 9b3fc...775

[Whistler]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg har ikke ringt han på så mange år fordi jeg rett og slett er redd han. Pga frykt har jeg ikke tatt kontakt. Som sagt, han kan være skummel, fordi han prater ikke veldig mye og viser ikke mye følelser. også har jeg jo hatt historie med at han brukte å være ganske voldelig. Så har jeg også følt på at han kanskje bare er sint på meg? Men den siste mnd har jeg begynt å ta kontakt med han. Han er 65 år og begynner å bli gammel. Blir trist.

Anonymkode: 9b3fc...775

Ja, det er trist at du har det slik, men det betyr jo ikke at det ikke kan repareres.  Hvorfor skulle han være sint på deg?  I noen kulturer er avstraffelser med vold en del av kulturen, og det er jo ikke så veldig mange år siden at det var helt legitimt å smekke barn i Norge heller.  Det er selvsagt en helt annen sak om volden er umotivert, og er utøvd for voldens egen skyld.  Bare så det er sagt så er jeg på ingen måte for oppdragelse med kroppslig avstraffelser, men jeg ser at det kan være kulturelt betinget og derfor kan være en forklaring - snarere enn en unnskyldning.
 

Du kan jo fortsette å holde telefonkontakt og ta det derfra etterhvert. Han har nok ikke sluttet å være glad i deg.

[AnonymBruker]

Ja. Min er veldig psykisk syk og var voldelig hele barndommen, men det toppa seg da jeg var ni år og han kasta alle barne og babybildene av meg i søpla, fortalte meg at jeg var født uønsket og gav meg skylda for at han havna på psyken og har siden vært hele slektas hoggestabbe. 
 

Han ringer aldri, bryr seg aldri og er veldig hatsk, viser meg kun avsky og har sagt at han ønsker meg død. Så ja, det er fullt mulig, men husk at det ikke er deg men dem det er noe alvorlig galt med.

Slike folk er ikke humane, og er ikke gode. Det beste er nok å holde de på avstand. 

Anonymkode: 849ee...f82

[AnonymBruker]

Whistler skrev (Akkurat nå):

Ja, det er trist at du har det slik, men det betyr jo ikke at det ikke kan repareres.  Hvorfor skulle han være sint på deg?  I noen kulturer er avstraffelser med vold en del av kulturen, og det er jo ikke så veldig mange år siden at det var helt legitimt å smekke barn i Norge heller.  Det er selvsagt en helt annen sak om volden er umotivert, og er utøvd for voldens egen skyld.  Bare så det er sagt så er jeg på ingen måte for oppdragelse med kroppslig avstraffelser, men jeg ser at det kan være kulturelt betinget og derfor kan være en forklaring - snarere enn en unnskyldning.
 

Du kan jo fortsette å holde telefonkontakt og ta det derfra etterhvert. Han har nok ikke sluttet å være glad i deg.

Jeg er så vant med vold at jeg ikke tenker at det er problemet, men heller at vi er fra en annen kultur og det at jeg som ung jente valgte å dra til barnevernet fremfor å høre på han sikkert har såret han og hans "ego" mye, så derfor har jeg på en måte vært for flau til å ta kontakt med han. Men det er godt å høre at han kanskje er glad i meg? han spør jo om meg når han snakker med min bror og storesøster. Grunnen til at min bror har god kontakt med min far er at broren er "mannen" i huset, og de har alltid vært nære. Og min far snakker mer med min storesøster siden hun er gift og har barn.

Anonymkode: 9b3fc...775

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

jeg er 23 år. Det som skjedde var at jeg tror han ble veldig skuffet over meg da jeg var 16-18 år. Jeg tok selv kontakt med barnevernet for å flytte fordi jeg ble slått mye av min far. Men da jeg ble 19 flyttet jeg tilbake med min mor og bror. Min far har daglig kontakt med min far, så han brukte å spørre mye om meg da jeg bodde med min bror. 

Så har det egentlig bare endt opp med at vi ikke snakket så mye etter jeg havnet i barnevernet.

Anonymkode: 9b3fc...775

Vet du, at han er skuffet over at du tok kontakt med barnevernet kan du bare stryke over. Det er hans selv som har skyld i at det ble en slik situasjon. Du gjorde helt rett i å kontakte de!

Forhåpentligvis er grunnen til at han ikke tar kontakt med deg, rett og slett dårlig samvittighet. Forhåpentigvis vet han at det han gjorde mot deg var feil.

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for dette. Jeg synes du tok en klok og modig beslutning ved å søke hjelp. Du var (og er sikkert enda) en sterk ung dame!

Anonymkode: 93cb8...efd

[Katten.2.0]

Fedre er oppskrytt.

[AnonymBruker]

Går an å aldri være glad i barnet sitt i utgangspunktet, og bare sette på en fasade, som da med tiden svinner hen. Slik var det nå med min "far"

Anonymkode: 81a01...e7c

[AnonymBruker]

Noen elsker bare seg selv dessverre.

Anonymkode: 80178...250

[Måneklokke]

Jeg tolker det som at han tenker på deg og er glad i deg på sin måte. Men personlig hadde jeg nok ikke tatt opp kontakten med en slik person selv om han var faren min.