Kinkig situasjon med tanke på uformelt jobbintervju og graviditet

[AnonymBruker]

Tidligere i år var jeg så heldig å bli kontaktet av en attraktiv arbeidsgiver, som hadde merket seg at jeg har akkurat den kompetansen og erfaringen de nå er på jakt etter. I starten var det kun uformell kommunikasjon på epost, men nå ønsker de å avtale et møte for å snakke med meg angående en mulig stilling. Jeg er utrolig gira, og den aktuelle stillingen virker å passe min bakgrunn og mitt interessefelt helt perfekt. Jeg hadde sett for meg å sikte meg innpå en jobb i dette firmaet om ettpar år, så denne interessen for meg er virkelig stas.

Problemet er bare at jeg nå er gravid, og jeg vet ikke hvordan jeg skal legge det frem. Jeg var ikke gravid da kommunikasjonen mellom oss startet, og i starten var det såpass lite konkret (kun informasjon om hva de så for seg i denne stillingen, og mer om min bakgrunn osv.) at det å fortelle om graviditeten på daværende tidspunkt ikke falt seg naturlig i det hele tatt. 

Nå som det begynner å virke seriøst her føler jeg meg utilpass når jeg vet at jeg skal ut i permisjon mest sannsynlig før jeg hadde fått startet i en eventuell stilling. Jeg er en kvinne i "fruktbar alder", og jeg vet at jeg ikke har noen plikt til å informere om graviditeten, men jeg føler meg veldig ukomfortabel med å avtale et møte for så å avsløre at jeg er gravid. De har jo mest sannsynlig et behov nå, ikke om over et år til. 

Jeg har snakket med noen som mener jeg bør dra på dette møtet uten å si noe om graviditeten, og dersom jeg skulle bli tilbudt stillingen eller bli innkalt til et mer formelt intervju senere kan jeg heller si ifra da. Jeg er så usikker på hva som er mest riktig å gjøre i denne situasjonen? Dette er som nevnt et sted jeg veldig gjerne kunne tenke meg å jobbe, så jeg ønsker ikke å brenne noen broer eller skape et dårlig inntrykk. Det er forresten snakk om en jobb i et stort, privat firma.

Jeg ønsker kun saklige tilbakemeldinger, takk!

Anonymkode: 33037...02f

[AnonymBruker]

Denne er vanskelig, ja. En venninne valgte å ikke fortelle om graviditeten før hun fikk tilbudet om jobb. Hun var mye frem og tilbake på om når hun skulle nevne det. Arbeidsgiver tok det helt fint. Når sant skal sies, så er det ikke noe direkte galt i det, da man ikke er pliktig til å opplyse om en graviditet. Og man må "tenke på seg selv" først og fremst. Men har full forståelse for at det føles veldig ekkelt å ikke si noe. Jeg tror du bare må føle på dette selv og prøve å følge magefølelsen og hva du vil stå for. Vet ikke hva jeg ville valgt selv, men om jeg virkelig ville ha jobben og de virkelig ville ha meg, så tror jeg at jeg hadde ventet til jeg fikk tilbudet. Og så vist at jeg var verdt det. Noen ganger må man være litt kynisk også. Folk blir gravide og stifter familie, det er en naturlig ting tross alt. 

Anonymkode: 061cb...bda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Denne er vanskelig, ja. En venninne valgte å ikke fortelle om graviditeten før hun fikk tilbudet om jobb. Hun var mye frem og tilbake på om når hun skulle nevne det. Arbeidsgiver tok det helt fint. Når sant skal sies, så er det ikke noe direkte galt i det, da man ikke er pliktig til å opplyse om en graviditet. Og man må "tenke på seg selv" først og fremst. Men har full forståelse for at det føles veldig ekkelt å ikke si noe. Jeg tror du bare må føle på dette selv og prøve å følge magefølelsen og hva du vil stå for. Vet ikke hva jeg ville valgt selv, men om jeg virkelig ville ha jobben og de virkelig ville ha meg, så tror jeg at jeg hadde ventet til jeg fikk tilbudet. Og så vist at jeg var verdt det. Noen ganger må man være litt kynisk også. Folk blir gravide og stifter familie, det er en naturlig ting tross alt. 

Anonymkode: 061cb...bda

Mange takk for svar!😊

Ja, det minner veldig om mitt dilemma... En del av meg ønsker å starte med ærlighet og fortelle at jeg er veldig interessert, men at det uansett ikke vil bli aktuelt før *dato* på grunn av graviditet. En annen del av meg ønsker å se hvor dette leder (det er jo ikke sikkert de virkelig er interesserte i å tilby en stilling i det hele tatt) og deretter ta stilling hvorvidt jeg skal fortelle det eller ei. Men nei, det er virkelig ikke lett! Samtidig føles det også trygt og stabilt å være der hvor jeg er nå i permisjonstiden (og helt sikkert i småbarnsperioden også), som er en trygg og fleksibel (dog ganske kjedelig) jobb i kommunen. Likevel - en mulig drømmejobb er vanskelig å ignorere😬

Anonymkode: 33037...02f

[AnonymBruker]

Du kan jo vise at du er gira på jobben også slippe "bomben" når dere kommer til oppstartstidspunkt 😛 Uff, det er ikke så lett dette her alltid. Hvor langt er du på vei nå? 

Anonymkode: 59d9a...6d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du kan jo vise at du er gira på jobben også slippe "bomben" når dere kommer til oppstartstidspunkt 😛 Uff, det er ikke så lett dette her alltid. Hvor langt er du på vei nå? 

Anonymkode: 59d9a...6d0

Haha uff, det føles bare helt feil uansett!🙈 Nå er det jo kun snakk om en uformell samtale i dette tilfellet, så kan hende jeg overtenker altfor mye. Det er jo ikke engang sikkert de virkelig ikke er så interesserte heller, men bare ønsker å undersøke mulige kandidater. Jeg aner jo faktisk ikke. 

Jeg er 17 uker på vei og har i utgangspunktet ikke lyst til å fortelle noe før etter ordinær ultralyd om ca. to uker, som jo vil være etter denne samtalen... Tror jeg lander på å avtale et møte, forberede meg så godt jeg kan, og deretter få mer informasjon osv. om den (mulige) stillingen og vurdere om denne virkelig er aktuell for meg. Dersom  svaret fremdeles er ja så vil jeg informere nærmere om situasjonen. Høres dette ut som en ryddig nok måte å løse det på tror dere?

Anonymkode: 33037...02f

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri informert før jeg hadde skrevet under en kontrakt. Hvorfor risikere å miste jobben? Er det slik at de vil ha deg, så vil de vel ha deg for maaange år fremover og ikke kun for ett år?

Anonymkode: eca4a...27e

[AnonymBruker]

Jeg var gravid på intervju, men valgte å ikke si noe. Jeg fortalte først om svangerskapet etter et par uker i stillingen. Da var jeg 18 uker på vei. Det ble tatt veldig godt imot. Dette var bare et vikariat, og jeg ble tilbudt en fast stilling før jeg gikk ut i permisjon. Som en over her skriver, er de vel interessert i å ha deg som ansatt i mer enn et år uansett. 

Anonymkode: e2b87...897

[AnonymBruker]

Ville i hvertfall gjennomført intervjuet før jeg fortalt det. Om de eller du er uinteressert etter intervjuet har problemet løst seg selv. 

Anonymkode: 2a98a...b1b