Jeg skjønte ikke verdien av anstendige menn før jeg var voksen og veletablert

[AnonymBruker]

Merkelig poeng dette, kanskje, men jeg må bare skrive det fra meg. Er på fjellet med familien, høstferie, og her er pinadø noen nyskilte hos svigers - igjen.

I familien, vennekretsen, blant kollegaer - faen meg overalt - er det de samme historiene.

Når par får barn, orker liksom pappa ikke å passe på de. Nei, nå må mor ta over. Nattevåk? Off da. Kjøre til barnehagen/skole/fritidsaktivitet? Ikke man-fre, eller i helgen, men ellers går det fint. Sånn prinsipielt. Mor er utslitt? Far er utro!

Satan så irriterende jeg synes det er. Både for min egen del, en mann som alltid har vært noenlunde pliktoppfyllende, men særlig for kvinnene. Mange av mine og min kones venniner møter umulige utfordringer; de har ingen reell sjanse til å realisere sine drømmer. Men det er mennene som sutrer over tapte muligheter, mens de gjør halvparten av innsatsen til konene/samboerne sine.

Jeg er vokst opp med en forståelse av at familien er en felles oppgave; mor og far har begge nøyaktig det samme ansvaret. Man løser kanskje oppgaver forskjellig og vil, etter hvert, spesialisere seg på noe, men det er ingen "frikort" for å droppe ut. Med det sagt; min far var også utro og stakk da jeg var seks, min mors samboer etter det var like dritt.

Det går også til kjernen i det som er verst for meg: I oppveksten og studiene var kvinnene alltid ute etter slike menn. De løse kanonene, filosofene som knapt klarte å koke et egg. De som kunne bable om en tenkt problemstilling ved middagsbordet hele natten, men aldri kom på å rydde tallerkene som stod foran dem.

Alt det her er jo så forbanna åpenbart. 

Personlig slet jeg aldri med å finne kjæreste og lever i et lykkelig og godt forhold. Men det er sjokkerende å se hvordan nærmest alle andre forhold rundt oss rakner. Vi snakket om dette, mellom oss, i går, og av de vi kjenner er ca 7 av 10 enten skilt med barn, i dårlige forhold eller stadig inn og ut av relasjoner. Mange av kvinnene gjør de samme tabbene om igjen med typen menn de vil ha; min søster inklusive.

Jeg skulle gjerne ha møtt noen som i tidlig alder kunne ha bekreftet at det å lytte, hjelpe til når man skal, og å være empatisk er egenskaper av stor verdi. Prøver å formidle det til mine barn. Men jeg følte meg alltid underlegen disse mennene som ble dratt opp til og oppførte seg som tog som bare går - med eller uten passasjerer. Det er sårt å se hva dette gjør med familier, vel 20-30 år senere.

Bleh.

Anonymkode: 0c8c3...299

[AnonymBruker]

Et interessant innlegg. Vil jo nesten tro at det er forsket på dette.

Er det trender i samfunnet som har forsterket tendenser?  Er det forenlig å leke og realisere seg selv hele livet,  samtidig som biologien ikke tar pause?  Er de familiestrukturene vi har vent oss til egentlig naturstridige? 

Personlig tror jeg det handler om ansvar.  Det er normen at vi skal få vokse opp uten å bli pålagt,  eller trenge å ta ansvar.  Jeg snakker selvfølgelig på gruppenivå,  avvik vil bestandig forekomme.  Noen menn takler helt fint å sitte med hus og familie, i ganske ung alder, men med mindre de er i et spesielt miljø, vil de ikke få spesielt mye positiv feedback, på at dette er en god ting.  M52

Anonymkode: 8998c...de9

[wandagirl]

Ja, selv er jeg i en alder hvor mange ekteskap/forhold rakner. Er som oftest når barna har blitt litt eldre, alle går på skole. Mange prøver seg med åpent forhold, noen er utro. 
På Tinder har jeg sett profiler hvor det er flere som ser etter noen på si, ene profilen jeg kom over i går skrev tydelig at han var gift og så etter neste forhold å gå inn i (Lykke til...).

For mange er det vel slik at familielivet ikke var helt slik man så for seg at det skulle bli. Det skjer jo store endringer. En del tråder fra i det siste hvor mangel på sex har vært tema, der det fremkommer at det ikke er forståelse for at fokuset endrer seg i perioden etter man har født. Mangel på kommunikasjon mellom partnere. 

Noen ganger har jeg tenkt at det nesten er bedre å være særbo og ikke etablere seg sammen. Men, tenker at jo eldre vi blir jo lettere er det vel å finne noen man har mer til felles med av verdier og ønsker i livet. 

[lillevill]

Ja, menn som får familie og som ikke vier energi og tid til familie og huset der familien bor, men er mer opptatt av jobb og hobbyer og egen tid, greier å knuse familien AS om ikke dama er en jernkvinne som holder i alt og liker det. Men det blir et kjærlighetsløst forhold der mannen suser rundt og gjør det han vil. Kanskje de fungerer som foreldre hver for seg, men jeg tviler på at noen er lykkelige slik i lengden. Om da en av partene ønsker å føle seg elsket, så går ikke et slikt forhold. Men det går om ingen ønsker det og begge vil leve separate liv.

[AnonymBruker]

Som singel er det lett å miste troen på at det finnes gode menn der ute. Det er så sykt mange som er utro. Og de er så tilgjengelige at jeg ikke kan forstå at de bidrar med så mye inn i driften av familien. Konstant på telefonen, blir ikke med på hyttetur/ferie. Traff en mann i sommer, som til og med hadde egen telefon for å bedrive utroskapen sin. Han hadde tydelig kontakt med mange damer, aktiv på nakenprat. Sex med meg en dag, dagen etter la han ut kontaktannonser om å treffe andre damer. Det får meg jo til å lure. Hvor er de mennene som er aktive med familien sin og verdsetter det de har.

Anonymkode: 09471...3b2

[AnonymBruker]

Er mann selv, og kan som vanlig melde at det handler mye om sex. Kvinner er for selvoppofrende, en fantastisk egenskap riktignok, men til skade for dere. Dere glemmer noe så enkelt som å ta vare på dere selv og motivere mannen, dere lar han holde på, seile i sin egen verden. Da finner han seksuell motivasjon andre steder. Dere må gi mannen den omsorgen han virkelig trenger. Ja, det er primitivt, men mennesket er primitivt. All verdens bøker og utdannelse fjerner oss ikke fra primitive behov. Vi vil alltid være mennesker. Mannens skyld i dette er at han ikke skjønner at kvinnen trenger tid, fritid, hun kan ikke rekke over alt, da vil hun jobbe til hun stuper, og da kun med det hun selv anser for mest nødvendig: hus og hjem. Og stuper det gjør hun, eller klikker, fordi hun er så omsorgsfull og pliktoppfyllende. Begge to har skyld i dette, dere forstår ikke hverandre godt nok, som mann og kvinne. Ikke det at jeg er utlært heller, men jeg føler at jeg er på sporet av noe, og gjør så godt jeg kan. Og får den belønningen jeg fortjener, av og til, akkurat nok til at jeg holder motivasjonen oppe.

Anonymkode: 5838a...8b0

[AnonymBruker]

Men det er jo nettopp de utro mennene de fleste damer liker

Anonymkode: 2d75a...ed0

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ærlig talt ikke til disse kvinnene. Men nå er jeg ikke veldig tradisjonell og jeg har kvinnelige venner som ikke ville ha funnet seg i slik oppførsel. Jeg dater heller ikke hobbyfilosofer og slabbedasker. Har et par venninner fra gamle dager som jeg vet er for selvoppofrende og det gjør meg faktisk litt irritert, men også de begynner å få litt mer bein i nesa. Det tenker jeg man MÅ ha dersom man skal leve med en mer gammeldags fyr.

Anonymkode: bd63c...cd5

[Majott]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Er mann selv, og kan som vanlig melde at det handler mye om sex. Kvinner er for selvoppofrende, en fantastisk egenskap riktignok, men til skade for dere. Dere glemmer noe så enkelt som å ta vare på dere selv og motivere mannen, dere lar han holde på, seile i sin egen verden. Da finner han seksuell motivasjon andre steder. Dere må gi mannen den omsorgen han virkelig trenger. Ja, det er primitivt, men mennesket er primitivt. All verdens bøker og utdannelse fjerner oss ikke fra primitive behov. Vi vil alltid være mennesker. Mannens skyld i dette er at han ikke skjønner at kvinnen trenger tid, fritid, hun kan ikke rekke over alt, da vil hun jobbe til hun stuper, og da kun med det hun selv anser for mest nødvendig: hus og hjem. Og stuper det gjør hun, eller klikker, fordi hun er så omsorgsfull og pliktoppfyllende. Begge to har skyld i dette, dere forstår ikke hverandre godt nok, som mann og kvinne. Ikke det at jeg er utlært heller, men jeg føler at jeg er på sporet av noe, og gjør så godt jeg kan. Og får den belønningen jeg fortjener, av og til, akkurat nok til at jeg holder motivasjonen oppe.

Anonymkode: 5838a...8b0

Hva bør mannen gjøre i et sånt forhold, for å bevare forholdet og gnisten?

Dama jobber som bare det for forhold og barn og jobb, og prøver å klare alt dette. Men hva bør mannen gjøre?

[AnonymBruker]

Majott skrev (3 minutter siden):

Hva bør mannen gjøre i et sånt forhold, for å bevare forholdet og gnisten?

Dama jobber som bare det for forhold og barn og jobb, og prøver å klare alt dette. Men hva bør mannen gjøre?

 Så enkelt, så vanskelig. Han tar sin del av husarbeidet, nettopp fordi det er hans del fordi det er deres hus. I hvert fall hvis man har et moderne forhold, der begge jobber. Man deler oppgavene slik man liker det selv. Ellers er jobben å være empatisk, se den andre og gjøre ting man tenker den andre vil synes er hyggelig eller gøy, og samtidig må man lære seg å kommunisere om problemer og utfordringer, ting man selv synes er vanskelig så man lærer å sette grenser. Samtidig være oppmerksomme overfor hverandre under sex. Ingenting av dette er så vanskelig - allikevel er det visstnok en drøss med menn (man ser det på kvinner som skriver innlegg her inne) som ikke evner eller gidder. Det er en saying som heter happy wife, happy life, og i tillegg har jeg fått høre at en mann blir veldig skamfull eller ulykkelig hvis han føler han ikke klarer å ta vare på sin kvinne. Derfor er det et stort paradoks at så mange menn nettopp ikke klarer dette, selv om oppskriften er ganske enkel for mange. Hvis de blir så ulykkelige og føler seg umannlige om de ikke klarer å glede sin kvinne, så er det bare en jobb å gjøre - steppe opp.

Anonymkode: bd63c...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Er mann selv, og kan som vanlig melde at det handler mye om sex. Kvinner er for selvoppofrende, en fantastisk egenskap riktignok, men til skade for dere. Dere glemmer noe så enkelt som å ta vare på dere selv og motivere mannen, dere lar han holde på, seile i sin egen verden. Da finner han seksuell motivasjon andre steder. Dere må gi mannen den omsorgen han virkelig trenger. Ja, det er primitivt, men mennesket er primitivt. All verdens bøker og utdannelse fjerner oss ikke fra primitive behov. Vi vil alltid være mennesker. Mannens skyld i dette er at han ikke skjønner at kvinnen trenger tid, fritid, hun kan ikke rekke over alt, da vil hun jobbe til hun stuper, og da kun med det hun selv anser for mest nødvendig: hus og hjem. Og stuper det gjør hun, eller klikker, fordi hun er så omsorgsfull og pliktoppfyllende. Begge to har skyld i dette, dere forstår ikke hverandre godt nok, som mann og kvinne. Ikke det at jeg er utlært heller, men jeg føler at jeg er på sporet av noe, og gjør så godt jeg kan. Og får den belønningen jeg fortjener, av og til, akkurat nok til at jeg holder motivasjonen oppe.

Anonymkode: 5838a...8b0

Ta vare på seg selv og motivere mannen? Hva er det for slags samarbeid i parforholdet? Må den der mannen motiveres så mye mer enn kvinnen? Hva om kvinnen egentlig ikke så for seg et koneliv med en mann? Men heller vil ha et forhold der de begge er fri til å leve eget liv?

Og hva mener du med at det handler mye om sex? Er det for din del? Hva er det du verdsetter i en kvinne? At hun ser bra ut og liker sex? Vil du ikke noe mer? Ha et vennskap og samhørighet?  Blir du en ekkel gammel gubbe som er alene når du runder 60 år?

Anonymkode: ba7ce...334

[AnonymBruker]

"Jeg skjønte ikke verdien av anstendige menn før jeg var voksen og veletablert"

Gratulerer får jeg vel si. 

Anonymkode: dd5ba...7f3

[AnonymBruker]

Det er jo ikke sex som er hverken problemet eller løsningen men hvordan man verdsetter partneren sin. Det er noe som heter at ingen idrettslag, fotballag, bedrifter etc er bedre enn sin svakeste ansatt/deltaker. Det gjelder også i parforhold. Derfor er det viktig å holde hverandre høyt også på de vonde dagene, de kjedelige dagene, de helt umulige dagene, sykedagene...sex er like viktig som mat, som at ungene sover om natta, som å ikke få juling av partneren, som å føle seg verdsatt og elsket osv osv. Har man ingenting sammen hjelper det ikke med sex slik enkelte mener. 

Anonymkode: f9bcd...d32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 Så enkelt, så vanskelig. Han tar sin del av husarbeidet, nettopp fordi det er hans del fordi det er deres hus. I hvert fall hvis man har et moderne forhold, der begge jobber. Man deler oppgavene slik man liker det selv. Ellers er jobben å være empatisk, se den andre og gjøre ting man tenker den andre vil synes er hyggelig eller gøy, og samtidig må man lære seg å kommunisere om problemer og utfordringer, ting man selv synes er vanskelig så man lærer å sette grenser. Samtidig være oppmerksomme overfor hverandre under sex. Ingenting av dette er så vanskelig - allikevel er det visstnok en drøss med menn (man ser det på kvinner som skriver innlegg her inne) som ikke evner eller gidder. Det er en saying som heter happy wife, happy life, og i tillegg har jeg fått høre at en mann blir veldig skamfull eller ulykkelig hvis han føler han ikke klarer å ta vare på sin kvinne. Derfor er det et stort paradoks at så mange menn nettopp ikke klarer dette, selv om oppskriften er ganske enkel for mange. Hvis de blir så ulykkelige og føler seg umannlige om de ikke klarer å glede sin kvinne, så er det bare en jobb å gjøre - steppe opp.

Anonymkode: bd63c...cd5

Så bra sagt!!!

Anonymkode: ba7ce...334

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Er mann selv, og kan som vanlig melde at det handler mye om sex. Kvinner er for selvoppofrende, en fantastisk egenskap riktignok, men til skade for dere. Dere glemmer noe så enkelt som å ta vare på dere selv og motivere mannen, dere lar han holde på, seile i sin egen verden. Da finner han seksuell motivasjon andre steder. Dere må gi mannen den omsorgen han virkelig trenger. Ja, det er primitivt, men mennesket er primitivt. All verdens bøker og utdannelse fjerner oss ikke fra primitive behov. Vi vil alltid være mennesker. Mannens skyld i dette er at han ikke skjønner at kvinnen trenger tid, fritid, hun kan ikke rekke over alt, da vil hun jobbe til hun stuper, og da kun med det hun selv anser for mest nødvendig: hus og hjem. Og stuper det gjør hun, eller klikker, fordi hun er så omsorgsfull og pliktoppfyllende. Begge to har skyld i dette, dere forstår ikke hverandre godt nok, som mann og kvinne. Ikke det at jeg er utlært heller, men jeg føler at jeg er på sporet av noe, og gjør så godt jeg kan. Og får den belønningen jeg fortjener, av og til, akkurat nok til at jeg holder motivasjonen oppe.

Anonymkode: 5838a...8b0

Dette innlegget er sikkert fint ment, men jeg kjenner likevel at det trigger hver forbanna celle i meg, og drar frem hver såre og bitre øyeblikk gjennom årene hvor jeg hadde småbarn, hvor jeg var totalt utslitt, på randen til sammenbrudd, av helt nødvendig ansvar (IKKE at huset var perfekt), mens pappaen ikke bare hadde overskudd til å ha sex, men til og med overskudd til å furte og klage over at HAN fikk for lite forståelse. Hvilket også kostet meg ytterligere energi.

Hadde han tatt sin del av det nødvendige ansvaret, og ikke tatt enda mer energi fra meg ved å klage, ville antagelig vi hatt omtrent samme energi igjen når ansvaret var tatt, OG det hadde også for min del vært energi igjen til sex.

Istedenfor raknet jeg og forholdet på dette. 

Og nei, vi kvinner lar ikke mannen holde på slik. Vi forklarer, argumenterer, trygler og ber, men det kalles mas, og hevdes at VI er urimelige. 

Forholdet raknet selvfølgelig. Man slutter å elske når det viser seg at mannen er en egoistisk drittunge.

Anonymkode: 30788...20e

[AnonymBruker]

Ts beskriver den moderne virkeligheten, hvor det vanlige er at parforhold oppløses. Det er nettopp den moderne tid, og moderne oppførsel som er årsaken. Hvor begge er urbane og tenker først og fremst på seg selv og sitt liv. Det passer over hodet ikke til å etablere et forhold og stifte familie. Å dele på oppgavene betyr heller ikke at kvinnen og mannen skal oppføre seg likt. Der ligger det moderne problemet, hvor hun skal nærme seg mannen, og han nærme seg kvinnen. Ts beskriver et forhold hvor mannen er en ansvarsløs casanova, og hun er en utslitt arbeidshest. Begge må involvere seg i hverandres liv. Den moderne varianten hvor begge to er selvstendige og kjører sitt eget løp fungerer ikke. Det fungerer fint når det blir brudd, da ingen av dem bryr seg. Bare ungene. Bein i nesa trenger du både for å ta ansvar for familie og din partner, og kreve noe tilbake.

Anonymkode: 5838a...8b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ts beskriver den moderne virkeligheten, hvor det vanlige er at parforhold oppløses. Det er nettopp den moderne tid, og moderne oppførsel som er årsaken. Hvor begge er urbane og tenker først og fremst på seg selv og sitt liv. Det passer over hodet ikke til å etablere et forhold og stifte familie. Å dele på oppgavene betyr heller ikke at kvinnen og mannen skal oppføre seg likt. Der ligger det moderne problemet, hvor hun skal nærme seg mannen, og han nærme seg kvinnen. Ts beskriver et forhold hvor mannen er en ansvarsløs casanova, og hun er en utslitt arbeidshest. Begge må involvere seg i hverandres liv. Den moderne varianten hvor begge to er selvstendige og kjører sitt eget løp fungerer ikke. Det fungerer fint når det blir brudd, da ingen av dem bryr seg. Bare ungene. Bein i nesa trenger du både for å ta ansvar for familie og din partner, og kreve noe tilbake.

Anonymkode: 5838a...8b0

Det moderne livet er ikke at kvinner og menn bytter plass, nei. Det moderne livet er et arbeidsliv for begge, fordi de ønsker å arbeide, der de tradisjonelle kjønnsROLLENE er oppløst, slik at kvinnen slipper å ta alt hjemme og mannen ikke trenger å være eneforsørger. Det moderne livet er heller ikke ment å være full egoisme fra begge parter. De jeg kjenner som lever vanlige og urbane liv gjør masse hyggelig og moro sammen. De reiser sammen, noen med barna også, etc. Det er ikke to stykker som bare skal realisere seg selv og nekter å høre på den andre. Ts er i tilfelle en mann, som beskriver scenarioer han har hørt fra andre.

Anonymkode: bd63c...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor er de mennene som er aktive med familien sin og verdsetter det de har.

Anonymkode: 09471...3b2

I vennesonen.

Anonymkode: abe08...053

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det moderne livet er ikke at kvinner og menn bytter plass, nei. Det moderne livet er et arbeidsliv for begge, fordi de ønsker å arbeide, der de tradisjonelle kjønnsROLLENE er oppløst, slik at kvinnen slipper å ta alt hjemme og mannen ikke trenger å være eneforsørger. Det moderne livet er heller ikke ment å være full egoisme fra begge parter. De jeg kjenner som lever vanlige og urbane liv gjør masse hyggelig og moro sammen. De reiser sammen, noen med barna også, etc. Det er ikke to stykker som bare skal realisere seg selv og nekter å høre på den andre. Ts er i tilfelle en mann, som beskriver scenarioer han har hørt fra andre.

Anonymkode: bd63c...cd5

Der har du jo ønskeversjonen av det. Men noe funker jo tydeligvis ikke for alle?  

Anonymkode: 8998c...de9

[AnonymBruker]

Hvorfor velger kvinner så ofte feil menn?

Anonymkode: 61046...032