Eks kontrollerer hvem den andre forelderen kan ha med barnet til.

[Undrendeborger]

Hei.  Jeg prøver å finne hjelp til en bekjent.  Korte historien er at de har vært ett par, har ett barn sammen i barnehagealder og er nå i en fase hvor de ønsker å flytte fra hverandre.  Den andre legger føringer på hvem min bekjent kan ta med barnet på besøk til.  Ønsker ikke at barnet skal møte noen av samme kjønn som seg selv. Uavhengig om det er snakk om vennskap eller ett forhold.   Greit nok, ett forhold hvor det er snakk om at barnet skal bo sammen med en ny person er jo noe man tar opp med barnets andre forelder i god tid.   Men kan vell egentlig ikke nekte det.   Og å besøke venner, så sant det ikke er noe uforsvarlig oppførsel/omsirgssvikt er vell ikke noe den andre har noe med.   Finnes det noe offisiell info om slike utfordringer min bekjent kan bruke til å slå i bordet med?  Noen eksempler fra retten for eks.     For tenker jo dette bare er ett forsøk på å kontrollere eksen/ eller vedkommende tåler ikke selv å høre fra barnet at det har hatt det gøy der og der.        Skriver litt kryptisk i forhold til kjønn for å anonymisere mest mulig 🙂

Endret 13. oktober 2021 av Undrendeborger

[solmåneogstjerner]

Nå er det jo slik at den forelderen barnet er med til enhver tid er den som tar slike dagligdagse avgjørelser. Sånn er det bare. Trenger ikke noen rettspraksis hvor akkurat dette er omtalt. 

Når barnet er med meg så drar vi til Anne eller Per, og det bestemmer jeg. Eksen gjør det samme. Den andre har ikke noe med det. 

Hvis man virkelig har god grunn til å mene at den andre gjør veldig feil, og da mener jeg noe slikt som at man tar med barnet til en pedofil eller noe slikt, så må det jo tas opp. Evt gjennom barnevern/rettssak om fordeling om det ikke går. 

Men: i 99,99% av tilfellene så er det den forelderen barnet er med akkurat da som bestemmer. Den andre har ingenting med det å gjøre. 

[Undrendeborger]

Det er jo logisk for de fleste, men tror denne personen trenger å se det svart på hvitt.    Utfordringen nå er jo at de fortsatt bor sammen og for å ikke lage styr så ønsker ikke min bekjent å utfordre dette. Men blir jo veldig avskåret selv i hverdagen på kjøpet.     Denne eksen nekter jo også å flytte ut av deres felles leide bolig,  selv om det er veldig mange gode grunner til at det er best for alle at denne flytter.  Min bekjent har flere barn i tillegg til deres felles blant annet.   Og eksen klarer heller omtrent ikke ta vare på seg selv eller komme seg rundt så burde bodd mer sentralt om det skal være snakk om samvær.   Men blir de ikke enige her så er det vell namsmann som er veien å gå kanskje?     (de deler leieutgiftene så slik sett lik rett til å bli værende) 

[AnonymBruker]

Høres ut som at du er den hemmelige nydama som er sur for at du ikke får vært mest mulig sammen med nye typen. 

Men til saken. Det er foreldrene selv som bestemmer hvem sitt barn skal møte og omgås. Så lenge vi ikke snakker om omsorgssvikt så har ikke den andre forelderen så mye den skulle ha sagt. Men jeg skjønner at din bekjent ikke vil provosere sin eks og muligens forsure en samværsavtale og et fremtidig samarbeid. Din bekjent gjør lurt i å trå varsomt og ta hensyn her fremfor å ture frem som han selv ønsker. 

Anonymkode: ad859...92b

[Undrendeborger]

Jeg er nok ikke dame engang. Og jeg har ikke sagt noe om min bekjent er mann eller dame 😉.  Det er ikke snakk om noe nye kjærester helker   Så prøv gjerne å se på det upartisk uavhengig om det er snakk om det ene eller andre.  Spørsmålet var om det finnes noe info å hente om dette noe sted?   For slik jeg opplever saken fra utsiden minner det mye om psykisk terror. 

[AnonymBruker]

Det høres ut som en oppskrift for høyt konfliktnivå.

Vennen din bør bare jatte stille med, og så blir det hver forelder som bestemmer selv.

Synes ikke du skal bidra til å kaste bensin på dette bålet her. 

Anonymkode: f0b46...b9c

[AnonymBruker]

Altså når man går fra hverandre så gir man også slipp på den imaginære råderetten man har hatt over partneren sin. Så når man går fra å være foreldre i et parforhold til å være separerte foreldre så har man heller ingen mulighet til å diktere hva den andre foreldrene skal gjøre. 
La oss ta utgangspunkt i at det er en kvinne som nå vil legge føringer på hvem far kan introdusere barna for. Det kan hun ikke. Punktum. Man trenger ikke et lovverk for å definere hvem far eller mor kan introduserer barna for. 

Anonymkode: 22df0...943

[Undrendeborger]

Skal jeg sitte å se på noen kjører seg selv til grunne da, eller prøve å hjelpe vedkommende til å se at de må ta grep over eget liv og endre situasjonen?

 

 

Ja det er oppe og vedtatt. Til og med i det opprinnelige spørsmålet i teåden. Ikke det jeg lurer på.   Lurer som sagt på noe vettug informasjonskilde på dette 😉.  Men takk for svar uansett 🙂

[solmåneogstjerner]

Undrendeborger skrev (3 timer siden):

Skal jeg sitte å se på noen kjører seg selv til grunne da, eller prøve å hjelpe vedkommende til å se at de må ta grep over eget liv og endre situasjonen?

 

 

Ja det er oppe og vedtatt. Til og med i det opprinnelige spørsmålet i teåden. Ikke det jeg lurer på.   Lurer som sagt på noe vettug informasjonskilde på dette 😉.  Men takk for svar uansett 🙂

Trengs ikke noen spesiell informasjonskilde/rettspraksis på dette. Det er en del av en den daglige omsorgen. Det er mye større saker som blir behandlet i rettssystemet. 

[Khloe P.T]

Har ikke sett noe informasjon om dette. Og det er nok fordi det underliggende prinsippet om at ingen uten videre kan bestemme over en annen foreligger. Da de var et par kunne man forvente en lojalitet på dette området, men når parforholdet opphører faller det naturlig bort. Og nå mener jeg i forhold til normalt sunne relasjoner - selvsagt er det ikke greit å ta barnet med til personer der barnet kan bli skadelidende på noen måte. 

MEN, jeg synes det er en gråsone i tilfelle med din bekjent. Denne bor fremdeles med sin ekspartner. Det kan da være hensiktsmessig å holde seg inne med denne pga barnet. Et høyt konfliktnivå vil skade barnet. Slik jeg ser det bør din bekjent satse alt på å finne seg en egen bolig. Da vil ikke hensynet til eks være like gjeldende. 

Så oppsummert mener jeg ordtaket ALT TIL SIN TID, passer fint her. Avslutt forholdet på en ryddig måte og finn ny bolig. Deretter gjør hen som hen vil.

Hadde vært interessant å vite din relasjon til din "bekjent"?

[AnonymBruker]

Min eks ønsket å regulere min adgang til å treffe andre personer i foreldreavtalen/samværsavtalen. Veilederen på familievernkontoret var negativ til dette, men jeg bare aksepterte for å slippe mer bråk. Nå løste det seg fint av seg selv her, fordi min eks fant seg en ny kjæreste, og dermed ikke hadde så mye tid og interesse av å passe på meg lenger. Innen jeg møtte noen som var aktuell å introdusere til barna, var det ikke lenger et tema.

Man kan ikke kontrollere hvem eksen besøker eller introduserer for barna, men for alles del er det ryddig at verken mor eller far introduserer nye flammer før det har gått en god stund etter bruddet, og alle har landet i sin nye hverdag. Det bør være mulig å ligge lavt en god stund, uansett hvor hett det kan være i starten.

Anonymkode: 55a2c...a53

[AnonymBruker]

De er i en sårbar periode nå. Hadde spist litt kameler, og hatt fokus på å få på plass de store rammene. Som hvem skal bo hvor og hvordan organisere samvær. Det er det viktige nå. 

 

 

Anonymkode: ba22e...8f8

[Undrendeborger]

Khloe P.T skrev (1 time siden):

Har ikke sett noe informasjon om dette. Og det er nok fordi det underliggende prinsippet om at ingen uten videre kan bestemme over en annen foreligger. Da de var et par kunne man forvente en lojalitet på dette området, men når parforholdet opphører faller det naturlig bort. Og nå mener jeg i forhold til normalt sunne relasjoner - selvsagt er det ikke greit å ta barnet med til personer der barnet kan bli skadelidende på noen måte. 

MEN, jeg synes det er en gråsone i tilfelle med din bekjent. Denne bor fremdeles med sin ekspartner. Det kan da være hensiktsmessig å holde seg inne med denne pga barnet. Et høyt konfliktnivå vil skade barnet. Slik jeg ser det bør din bekjent satse alt på å finne seg en egen bolig. Da vil ikke hensynet til eks være like gjeldende. 

Så oppsummert mener jeg ordtaket ALT TIL SIN TID, passer fint her. Avslutt forholdet på en ryddig måte og finn ny bolig. Deretter gjør hen som hen vil.

Hadde vært interessant å vite din relasjon til din "bekjent"?

Forholdet der har vært slutt i flere år. At de fortsatt har valgt å bo sammen så lenge får være dems valg, jeg syns dog det virker som en dårlig ide med tanke på å beholde ett vennskap og samarbeid om barna.  Kanskje det er av økonomiske årsaker, jeg veit egentlig ikke sikkert.     Min relasjon er bekymret venn bare.   Ser jo alle tegn på en usunn tilværelse. Og tenker at det på en eller annen måte også vil ramme barna,  om det ikke alt gjør det, så ihvertfall i fremtiden om situasjonen fortsetter å eskalere.   Jeg har ikke vært og har ingen intensjoner om å være noe mer enn en venn, bare så det er sagt.     

Endret 14. oktober 2021 av Undrendeborger

[Undrendeborger]

Det jeg finner som kan stadfeste sunn fornuft er denne linjen.  "Den som har samvær kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet"     kilde https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/innsiktsartikler/bosted-og-samvar/samvar/id749587/

Og større avgjørelser som hvilken skole/barnehage, flytting langt av sted osv, er det jo egne regler for.    Tenker nå først og fremst på vanlig dagligliv.   

[Khloe P.T]

Undrendeborger skrev (2 timer siden):

Det jeg finner som kan stadfeste sunn fornuft er denne linjen.  "Den som har samvær kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet"     kilde https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/innsiktsartikler/bosted-og-samvar/samvar/id749587/

Og større avgjørelser som hvilken skole/barnehage, flytting langt av sted osv, er det jo egne regler for.    Tenker nå først og fremst på vanlig dagligliv.   

Men når de bor under samme tak har de jo ikke delt samvær. Man blir også i alle offentlige instanser ansett som par nå man bor sammen med den man har barn med. 

[Undrendeborger]

Khloe P.T skrev (1 minutt siden):

Men når de bor under samme tak har de jo ikke delt samvær. Man blir også i alle offentlige instanser ansett som par nå man bor sammen med den man har barn med. 

Blir det egentlig noe annerledes om man er et par da?   Den ene har vell veldig begrensede muligheter til å nekte den andre i å dra på besøk med barnet.  Om man ikke syns det er greit som partner så kan man komme med ett ønske om at den andre ikke besøker den eller den, men partner kan ikke bestemme noe. Kan man ikke leve med den andres avgjørelser så fører det jo ofte til ett brudd.    Som jo alt har skjedd her men de bor likevel sammen.  Kan heller ikke kreve noe i forhold til barnet og besøk så lenge det ikke er snakk om omsorgssvikt eller liv og helse. 

 

[Khloe P.T]

Bor man ikke sammen og har delt omsorg bestemmer man selv hvem man vil besøke. Er man uenig får man kanskje vurdere råd fra familievernkontoret.