Psykopatiske barn – ikke overrasket at de finnes

[AnonymBruker]

Jeg kom over et innlegg på en blogg, og må si at jeg er veldig enig i det som skrives. 

https://psykopati.blogg.no
 

«En leser sendte meg en mail. I mailen stod dette.

Jeg er filletante til en gutt på 6 år. Han er sønn av min brors kone, og de to er utenlandske. Denne gutten har en personlighet jeg ikke forstår, og aldri har sett maken til noen gang hos et barn. Det kan kanskje ha med kultur og arv å gjøre, jeg vet ikke. Han er tilsynelatende snill og sjarmerende ved første øyekast, men har en krevende oppførsel helt uten grenser, og helt uten forståelse for andre, andres ting eller følelser. Han gjør bevisst ting han vet er ulovlig, og nyter det. Han er kun ute etter å sprenge grenser, og driver særlig moren til vanvidd. Han har vanskelig for å sette seg inn i andres situasjon, og opptrer manipulerende og ansvarsløst ut i fra hva man kan forvente av en 6-åring. Husets hund ble systematisk plaget av ham på det grusomste før den til slutt ikke orket mer og døde. Men han kan også plutselig være kjærlig og hjelpsom, før det like plutselig kan gå en f*** i ham og han gjør de utroligste ting.

Han har en utspekulert driv og energi som jeg aldri har opplevd hos noe barn før, og en hjerne som kan pønske ut de utroligste idèer lynkjapt. Helst slike han vet er provoserende for andre. Han rusler rundt i huset og ødelegger gjerne noe helt bevisst. Når det blir oppdaget vises ingen skam, men heller en slags tilfredshet for oppmerksomheten det gir. Som tante er han langt utenfor ”min kontroll”, og jeg vil helst ikke ha ham på besøk. Jeg stoler ikke på en slik personlighet, og er urolig for hvordan det kan gå med ham i fremtiden. Dette er ikke bare en uoppdragen guttunge, men det er indre krefter.

 

Psykopati-universet er et betent tema for mange. Emnet “psykopatiske barn” gir kanskje enda større berøringsangst. De fleste har en høy terskel for å kalle et barn “psykopatisk”. Også fagfolk. Aldersgrensen for å stille en psykopati-relatert diagnose er 18 år. Det er gode grunner til det. Begrepet “psykopat” er så belastet at man ikke ønsker å stemple barn. Det er faktisk også slik at enkelte forstyrrelser og dysfunksjon kan man vokse av seg. Fagfolk ønsker å se om dette skjer med det “utfordrete” barnet innen man stiller en diagnose. Til sist så synes foreldre å ha en motforestilling om at det feiler deres barn noe. De unnskylder barnets dets destruktive adferd og tydelige mangel på samvittighet, til langt opp i tenårene og voksenliv. Dette forsinker naturligvis prosessen med å diagnostisere, da barnet sent kommer under behandleres lupe, hvis det overhodet gjør det.

Man kan kanskje si at bakdelen med forsinket diagnose er at barnet ikke får den hjelpen det trenger. Men det forutsetter at psykopati kan behandles. Psykopati kan som kjent vanskelig behandles. Det hjelper ikke om barnet fortsatt er ungt og påvirkelig. Psykopatien er der allerede fra fødselen (dette er fortsatt til debatt, men det synes å være konsensus om at psykopati er medfødt, mens narsissisme er ervervet i tidlig alder).

En tidlig diagnostisering er derfor etter min mening ikke nødvendig for å behandle barnet (for det kan man ikke), men for skadebegrensning. Foreldre trenger å vite hva som feiler barnet deres, slik at de kan ta de nødvendige forhåndsreglene for å begrense barnets skade på dem selv, andre barn, søsken, besteforeldre, dyr, materiell eiendom og økonomi.

Hvilke skader kan psykopatiske barn påføre andre? Psykopatiske barn vil først utføre deres sadisme på skapninger som er svakere enn dem selv, det vil si mindre barn og dyr. Deretter vil de øke innsatsen og manipulere godtroende voksne, for eksempel fremmede, lærere og besteforeldre. De vil tidlig lære seg å lyve og føre pårørende bak lyset for å skjule deres ugjerninger eller for å oppnå økonomisk gevinst. De vil lure økonomiske midler ut av deres besteforeldre, og de lærer å skylde på søsken for deres egne ugjerninger. De lærer seg tidlig å virke troverdige og plukke ut egnede ofre. Mange av barna som i skolealder fremstår som mobbere, har i realiteten en antisosial personlighetsforstyrrelse.

Jeg vil kanskje legge ekstra vekt på deres hang til å plage dyr. Psykopatiske barn vil hurtig miste interessen for kjæledyr. De vil slutte å pleie og fore deres gullfisker, marsvin og andre smådyr, og de vil erte og plage større dyr, som hunder og katter. Dette er en tidlig indikator og et rødt flagg, for dere som har observert slik adferd hos et barn.

Andre røde flagg (men ikke alene bevis) er barn som ikke eier sjenanse, skam eller ydmykhet. Det er ikke normalt at barn er direkte eller truende mot voksne. Dette vitner om en fryktløshet som barn ikke skal ha. Det er heller ikke normalt at barn smigrer. Smiger vitner om en manipulerende tilbøyelighet. En studie foretatt ved universitetet i Michigan i 2016 konkluderer at de samme symptomene på psykopati hos voksne, også kan ses hos barn. Dette inkluderer overflatisk sjarme og manglende empati. Studien trekker frem seks tegn som kan bidra til å “avsløre” et psykopatisk barn.

Barnet viser ikke tegn til skyld eller skam etter dårlig oppførsel.

Barnet fremstår egoistisk – vil ikke dele leker eller godteri med andre barn.

Straff påvirker ikke barnets adferd.

Barnet lyver.

Barnet er “snikete” og lusker rundt deg.

Ekstreme “temper tantrums”/raserianfall som går langt utover normalt sinne hos barn.

Som med voksne så er det helhetsbildet som gjelder. De fleste barn har løyet. De fleste barn har også nektet å dele godteri. Husk at alle barn er født som små narsissister. Men på et tidspunkt viker normale barns adferd fra det psykopatiske barnet. Dette blir synlig i fire-fem års alder. Mangel på empati kan observeres så tidlig som i 2-års alder (Waller, Dishion, Shaw, Gardner, Wilson og Hyde, 2016).

Det finnes mange grøsserfilmer som handler om psykopatiske barn. De fleste av oss betrakter psykopatiske barn som ekstra skummelt. Som skrevet over så har vi en høy terskel for å tro vondt om barn. Vi ønsker så sterkt å tro at de er uskyldsrene engler. Det er noe åndelig og religiøst over det hele. Skrekkfilmer om onde barn selger derfor ekstra godt, fordi det av publikum oppleves som en “guilty pleasure”. Filmene vil ofte overdrive barnas ondskap for den dramatiske effekten, men disse filmene er mer realistiske enn vi ønsker å tro. Især ett punkt synes å gå igjen; den tidlige benektingen fra nærstående – foreldre og psykologer – at barnet er ondt av natur. Volden eskalerer innen de voksne “får opp øynene”. I filmene er det ofte en voksen som fatter mistanke, men møter motbør fra andre voksne når han eller hun forsøker å varsle. Frem til slutten (som ofte blir absurd) så ligger disse filmene meget tett opp til virkeligheten.

Jeg sier det rett ut. Den største feilen blir begått av foreldre med skylapper. De nekter å se deres lille “engel” som den han eller hun egentlig er. Forståelig? Ja. Vi som har hatt psykopatiske partnere gjorde det samme selv, vi gikk med skylapper. Det er dessuten veldig taust fra fagfolk omkring dette emnet. Den nevnte berøringsangsten er stor. Det er derfor lite informasjon der ute som kan “vekke” sovende foreldre.

Foreldre av psykopatiske barn kan reagere på flere måter. Noen inntar forsvarsposisjonen. De økende anklagene fra naboer, slektninger, lærere og barnehagepersonell som rapporterer om at barnet oppfører seg anti-sosialt, blir møtt med økende projisering mot de som rapporterer; barnehagepersonalet er inkompetent, det er skolens skyld at de ikke kan tilrettelegge undervisningen, det andre barnet provoserte sikkert først, læreren som kastet deres sønn på gangen burde sparkes, helsesøsteren som våger å lufte sine observasjoner er sikkert ikke en ekte helsesøster. Jeg tror vi alle har møtt slike foreldre, som nekter å ta realiteten innover seg og som også nekter å ta ansvar for all skaden deres sønn eller datter gjør.

Foreldre kan også reagere med apati. De føler seg maktesløse. Barnet er ute av kontroll. De ser ugjerningene, men føler de er nødt til å tolerere dem “fordi det er et barn”. Deres forsøk på oppdragelse og korrigering har prellet av barnet som vann på gåsa. Slike foreldre har kanskje til og med oppsøkt hjelp, men fått beskjed om at “hun vil vokse det av seg”. Men de opplever at det ikke skjer og blir handlingslammet.

Ofte reagerer de to foreldrene på forskjellig vis, der den forelderen ser virkeligheten, men den andre forelderen beskytter barnet. Dette skaper en konflikt og er ødeleggende for samliv og familieliv.

Så har vi den beste sorten foreldre. De som med åpne øyne ser hva som skjer, og som forsøker å gjøre noe med problemet. Jeg har hørt en vandrerhistorie som jeg muligens har fortalt dere før. Et kjærlig og religiøst ektepar fikk en sønn, som de tidlig oppfattet manglet empati og samvittighet. De forstod at de ikke kunne lære ham disse egenskapene når han åpenbart ikke følte dem. Men de elsket ham og oppdro ham etter kristen etikk. De lærte ham at hver gang han havnet i konflikt med noen, så skulle han alltid “se på seg selv først”, altså vurdere hva han selv hadde bidratt med i konflikten. Han lærte det som et mantra, som en robot om du vil. Og det virket. Hver gang han var i konflikt så gransket han sin egen adferd, i stedet for å alltid projisere skylden over på motparten. Hva skjedde? Mannen lærte ikke samvittighet eller empati, men han vokste opp og fikk en familie. Han ble en vellykket forretningsmann. Psykopatien skinte av og til gjennom, men ikke verre enn at familien kunne leve med det. Og barna sine lærte han det samme som han selv hadde lært av sine kjærlige foreldre; “se alltid på deg selv først”.

Betyr dette at psykopati kan korrigeres eller dempes, hvis behandlingen settes inn på riktig tidspunkt, og av mennesker med hjertet på rett plass? Bedøm selv. Historien over er visstnok sann.»

Anonymkode: 811e8...d10

[AnonymBruker]

Jeg synes det er et interessant karaktertrekk å være så intenst ensidig opptatt av psykopati at man klarer å fylle en hel blogg med lange innlegg om det. Samtidig tilbyr man samtaler mot betaling uten å opplyse om eventuell (faglig) bakgrunn.

Anonymkode: 535d9...5e0

[AnonymBruker]

Forklarer hvorfor noen barn passer best på institusjon.

Anonymkode: a9a3f...d8a

[AnonymBruker]

Men selvsagt - psykopaten har jo også vært barn. Det er jo på ingen måte sånn at hen våkner en morgen og plutselig er psykopat. Veiene til psykopati er mange, men de færreste blir det i voksen alder… Hilsen psykologistudent. 

Anonymkode: 523b9...8bc

[AnonymBruker]

Alle barn har psykopatiske trekk, men ingen barn er psykopatiske. Det er en grunn til at dette er en "diagnose" man utelukkende gir til voksne. 

Anonymkode: d0293...bab

[AnonymBruker]

Jeg har ingen erfaring med «psykopatiske» barn. 
Jeg har litt vansker med å godta at en blir født ond.
Men jeg vet at de barna som nyter å plage dyr  ligger dårlig an for resten av livet 

Anonymkode: 84327...857

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har ingen erfaring med «psykopatiske» barn. 
Jeg har litt vansker med å godta at en blir født ond.
Men jeg vet at de barna som nyter å plage dyr  ligger dårlig an for resten av livet 

Anonymkode: 84327...857

Vi er født med så mange andre egenskaper så jeg forstår ikke helt hvorfor det er noe vanskeligere å forstå at noen er født onde, i likhet med at noen er født gode og fra tidlig alder har vist omsorg og empati for mennesker og andre levende vesener.

Anonymkode: 196e2...ccd

[Måneklokke]

Man må se litt kritisk på kilden her tenker jeg. En psykopatiblogg. Men hvem skriver den, egentlig? Er det noen med fagbakgrunn, eller er det bare en random person med interesse for feltet og tilgang på wikipedia? 
 

Selv tror jeg definitivt at det finnes psykopatiske barn der ute, og grøsser av tanken. 

[Silva Pluvialis]

Måneklokke skrev (16 minutter siden):

Man må se litt kritisk på kilden her tenker jeg. En psykopatiblogg. Men hvem skriver den, egentlig? Er det noen med fagbakgrunn, eller er det bare en random person med interesse for feltet og tilgang på wikipedia? 
 

Selv tror jeg definitivt at det finnes psykopatiske barn der ute, og grøsser av tanken. 

Han er utdannet sykepleier.

For øvrig finnes det psykopatiske barn. Det er ikke slik at personlighetsforstyrrelsen plutselig dukker opp når mennesket er voksent. Det er ofte tegn å spore i barne- og ungdomsår.

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har ingen erfaring med «psykopatiske» barn. 
Jeg har litt vansker med å godta at en blir født ond.
Men jeg vet at de barna som nyter å plage dyr  ligger dårlig an for resten av livet 

Anonymkode: 84327...857

Plage dyr

Fascinasjon av ild, endog ildspåsettelse

Sengevæting

Har barnet ditt denne triaden > clusterB 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Alle barn har psykopatiske trekk, men ingen barn er psykopatiske. Det er en grunn til at dette er en "diagnose" man utelukkende gir til voksne. 

Anonymkode: d0293...bab

I England bruker de "diagnosen" på barn og. Man kan visst se veldig tidlig hvem som er det og ikke.

Anonymkode: 9f075...b3c

[Bacteria]

Gjenferdet skrev (3 timer siden):

Han er utdannet sykepleier.

For øvrig finnes det psykopatiske barn. Det er ikke slik at personlighetsforstyrrelsen plutselig dukker opp når mennesket er voksent. Det er ofte tegn å spore i barne- og ungdomsår.

Kjenner ikke så godt til denne bloggen, men kjenner barn som til dels passer inn i beskrivelsen. Dette er et vanskelig tema, de som lider mest pga et «slikt» barn er søsken. 
Det som gjør dette dobbelt tabubelagt, er at foreldre gjerne har skyldfølelse for at det på et eller annet vis er de som har gjort barnet slik. Sannheten er at disse barna ikke responderer/bryr seg om vanlig grensesetting.

Men omgivelsene vil ikke godta dette, det må sikkert være noe feil med foreldrene… mishandling, eller motsatt lite grensesetting. 

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

I England bruker de "diagnosen" på barn og. Man kan visst se veldig tidlig hvem som er det og ikke.

Anonymkode: 9f075...b3c

I England har de vel hjerneskanning for å avdekke psykopati? Jeg så en serie om dette for en tid tilbake siden. De skannet hjernen til 3 mordere og fant ut av at de av dem som var psykopater hadde mindre amygdala enn normalt. Det vil si at evnen til å kjenne på frykt var nær sagt ikke tilstede. Den delen av hjernen som styrer empati var heller ikke aktiv. Sånn sett har psykopater en annerledes hjerne som kan ses på røntgen. Fascinerende.

[AnonymBruker]

Dette handler vel i meget stor grad om hvor mye kjærlighet, omsorg, grenser og oppdragelse man får hjemme. Hele innlegget ditt lyser av at det er barnet som er problemet i utgangspunktet, det betviler jeg sterkt. 
Fra en som har mye erfaring med arbeid med barn: Føler barnet seg ubetinget elsket? Vet barnet hvor grensene går? Er hjemmet stabilt, trygt og varmt? Lar foreldrene barnet styre seg? Har barnet det bra på skolen?

Tror man må snakke mer om hva foreldrene/de rundt barnet gjør enn hva barnet gjør. 
En klisjefrase fra meg: det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig. Man kan ikke bare se på oppførselen til et barn og si at barnet virker som en psykopat. Man må spørre seg etter årsaken til at barnet har den adferden det har. Barn blir ikke født psykopater, men kan få den adferden du beskriver hvis de ikke har det bra.

 

Anonymkode: 1edea...689

[Silva Pluvialis]

Bacteria skrev (På 13.10.2021 den 19.15):

Kjenner ikke så godt til denne bloggen, men kjenner barn som til dels passer inn i beskrivelsen. Dette er et vanskelig tema, de som lider mest pga et «slikt» barn er søsken. 
Det som gjør dette dobbelt tabubelagt, er at foreldre gjerne har skyldfølelse for at det på et eller annet vis er de som har gjort barnet slik. Sannheten er at disse barna ikke responderer/bryr seg om vanlig grensesetting.

Men omgivelsene vil ikke godta dette, det må sikkert være noe feil med foreldrene… mishandling, eller motsatt lite grensesetting. 

Tragisk.
Jeg tenker at en del mobbere har sånne trekk.

 

Endret 4. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg synes det er et interessant karaktertrekk å være så intenst ensidig opptatt av psykopati at man klarer å fylle en hel blogg med lange innlegg om det. Samtidig tilbyr man samtaler mot betaling uten å opplyse om eventuell (faglig) bakgrunn.

Anonymkode: 535d9...5e0

Han har en faglig bakgrunn.

Han hjelper mange, er drivende dyktig og forteller også om egne opplevelser. Gull verdt og fantastisk kunnskap som deles, hvor mange er det ikke som møter cluster B folk og som ikke vet om det?

Det er livreddende skal jeg si deg, så slutt og diss denne fantastiske mannen.

Anonymkode: 72e72...94c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dette handler vel i meget stor grad om hvor mye kjærlighet, omsorg, grenser og oppdragelse man får hjemme. Hele innlegget ditt lyser av at det er barnet som er problemet i utgangspunktet, det betviler jeg sterkt. 
Fra en som har mye erfaring med arbeid med barn: Føler barnet seg ubetinget elsket? Vet barnet hvor grensene går? Er hjemmet stabilt, trygt og varmt? Lar foreldrene barnet styre seg? Har barnet det bra på skolen?

Tror man må snakke mer om hva foreldrene/de rundt barnet gjør enn hva barnet gjør. 
En klisjefrase fra meg: det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig. Man kan ikke bare se på oppførselen til et barn og si at barnet virker som en psykopat. Man må spørre seg etter årsaken til at barnet har den adferden det har. Barn blir ikke født psykopater, men kan få den adferden du beskriver hvis de ikke har det bra.

 

Anonymkode: 1edea...689

Jo, de kan ha en feilkobling, det er genetisk betinget og arvelig.

Anonymkode: 72e72...94c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Han har en faglig bakgrunn.

Han hjelper mange, er drivende dyktig og forteller også om egne opplevelser. Gull verdt og fantastisk kunnskap som deles, hvor mange er det ikke som møter cluster B folk og som ikke vet om det?

Det er livreddende skal jeg si deg, så slutt og diss denne fantastiske mannen.

Anonymkode: 72e72...94c

Han er sykepleier... Er ikke det bare en bachelor? I fysisk helse, ikke psykisk? Ikke akkurat så mye faglig tyngde i mine øyne.

Anonymkode: db2e4...429

[AnonymBruker]

Måneklokke skrev (3 timer siden):

Man må se litt kritisk på kilden her tenker jeg. En psykopatiblogg. Men hvem skriver den, egentlig? Er det noen med fagbakgrunn, eller er det bare en random person med interesse for feltet og tilgang på wikipedia? 
 

Selv tror jeg definitivt at det finnes psykopatiske barn der ute, og grøsser av tanken. 

Ingen random person dette her.

Tonnevis med kunnskap etter mange år med psykopatiske relasjoner, kan relatere da jeg har vært en psykopatmagnet i mange år, takket være han forstod jeg mønsteret og brøt for godt.

 

Anonymkode: 72e72...94c

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette handler vel i meget stor grad om hvor mye kjærlighet, omsorg, grenser og oppdragelse man får hjemme. Hele innlegget ditt lyser av at det er barnet som er problemet i utgangspunktet, det betviler jeg sterkt. 
Fra en som har mye erfaring med arbeid med barn: Føler barnet seg ubetinget elsket? Vet barnet hvor grensene går? Er hjemmet stabilt, trygt og varmt? Lar foreldrene barnet styre seg? Har barnet det bra på skolen?

Tror man må snakke mer om hva foreldrene/de rundt barnet gjør enn hva barnet gjør. 
En klisjefrase fra meg: det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig. Man kan ikke bare se på oppførselen til et barn og si at barnet virker som en psykopat. Man må spørre seg etter årsaken til at barnet har den adferden det har. Barn blir ikke født psykopater, men kan få den adferden du beskriver hvis de ikke har det bra.

 

Anonymkode: 1edea...689

Tenk at alle voksne psykopater også har vært barn. Mener du at trekkene først dukket opp i voksen alder? 
Det er forsket på at psykopater har en hjerne som gjør at evne til å føle på frykt og empati er nærmest fraværende. Det er en medfødt hjerneskade.