Prosjekt få ungen til å leke selvstendig

[AnonymBruker]

Dette er en tråd skrevet av meg. Jeg trenger hjelp av alle som måtte ha gått igjennom lignende erfaring og kan komme med tips:  vi har skjemt bort sønnen vår med tid og oppmerksomhet. Vi orker ikke mer, vi er konstant utslitt av å være service-foreldre som må underholde hele tiden. Snart kommer det et barn til i tillegg, så vi MÅ snu om på dette om vi vil eller ikke - vi klarer ikke å være serviceforeldre for 2 barn...

Ungen har massevis av leker, vi rullerer på leker og har en god blanding av pedagogiske leker og vanlige leker. Likevel har vi ikke lykkes å få ungen til å leke selvstendig noe særlig...... Hvilke tips har dere med selvstendige/selvgående barn, som gjerne leker alene å komme med, slik at vi kan få endret atferden til sønnen her?

Anonymkode: 15229...e95

[Kaisada]

Noen barn krever litt ekstra utfordringer. Prøv med litt leker for større barn, bøker han kan se i selv, puslespill som er litt vanskeligere enn det han pleier. La han bryne seg på å lære bokstaver, ord mm. Krever nok endel av dere i starten, men sett han gang og vis han at du er der, men ikke deltar aktivt i leken. «Frilek» kaller vi det når barna leker på egenhånd uten innblanding fra foreldre. Sett på musikk eller radio og la han få noe stimuli på den måten. Av og til må dere gi han oppmerksomt nærvær med spill eller lek noen minutter her og der. Trygghet er viktig. Han må kjenne at han er trygg i å leke alene før han mestrer det.

[AnonymBruker]

1 hour ago, Kaisada said:

Noen barn krever litt ekstra utfordringer. Prøv med litt leker for større barn, bøker han kan se i selv, puslespill som er litt vanskeligere enn det han pleier. La han bryne seg på å lære bokstaver, ord mm. Krever nok endel av dere i starten, men sett han gang og vis han at du er der, men ikke deltar aktivt i leken. «Frilek» kaller vi det når barna leker på egenhånd uten innblanding fra foreldre. Sett på musikk eller radio og la han få noe stimuli på den måten. Av og til må dere gi han oppmerksomt nærvær med spill eller lek noen minutter her og der. Trygghet er viktig. Han må kjenne at han er trygg i å leke alene før han mestrer det.

Han kjeder seg fort med de lekene han har, ihvertfall. Men jeg burde kanskje kjøpe flere puslespill, ja. Han er merkeliig nok god på frilek i barnehagen, og når bare pappa'n er rundt, men med meg (mamma'n) er det BARE mas.

Anonymkode: 15229...e95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Dette er en tråd skrevet av meg. Jeg trenger hjelp av alle som måtte ha gått igjennom lignende erfaring og kan komme med tips:  vi har skjemt bort sønnen vår med tid og oppmerksomhet. Vi orker ikke mer, vi er konstant utslitt av å være service-foreldre som må underholde hele tiden. Snart kommer det et barn til i tillegg, så vi MÅ snu om på dette om vi vil eller ikke - vi klarer ikke å være serviceforeldre for 2 barn...

Ungen har massevis av leker, vi rullerer på leker og har en god blanding av pedagogiske leker og vanlige leker. Likevel har vi ikke lykkes å få ungen til å leke selvstendig noe særlig...... Hvilke tips har dere med selvstendige/selvgående barn, som gjerne leker alene å komme med, slik at vi kan få endret atferden til sønnen her?

Anonymkode: 15229...e95

Jeg svarte deg i forrige tråden også, beklager at jeg ikke fulgte opp.
 

Vi jobbet mye med dette. Dere må endre dere selv. Å lage middag, henge opp klær, vaske etc. er gyldig grunn for å be barnet klare seg selv. Ikke si «ja snart» når barnet spør, sett tydelig grense og si «Nei, jeg kan ikke leke med deg nå, jeg skal lage middag» eller «jeg skal henge opp klær, du kan være med og hjelpe til eller så kan du finne noe å leke med». Inviter alltid med, det gidder de jo som oftest ikke, men du viser at du kan henge med barnet, men i så fall må det skje i DIN aktivitet. 
 

Sjekk inn med deg selv om dårlig samvittighet; er det egentlig grunnlag for det? Få kvalitetstid og familietid med barnet som ikke innebærer lek på gulvet. Vær tilstede når du først er tilstede, da vil ikke den dårlige samvittigheten din lure deg til å leke med barnet når det ikke er behov for det.

Sett grenser for dere som foreldre. Jeg har begynt å si «Nei, mamma har ikke lyst til å leke akkurat nå». Det var vanskelig å si før, men jeg er voksen, han er barnet. Det er ikke min oppgave å leke.

Han maser og spør kanskje 5-6-7-8-9 ganger. Klager på at det er kjedelig å leke alene, men til slutt er han inne i egen lek, når jeg har sagt «jeg lager middag, du kan hjelpe til eller så kan du leke». Dette har vi måtte repetere om og om igjen.

 

Anonymkode: 26ca9...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han kjeder seg fort med de lekene han har, ihvertfall. Men jeg burde kanskje kjøpe flere puslespill, ja. Han er merkeliig nok god på frilek i barnehagen, og når bare pappa'n er rundt, men med meg (mamma'n) er det BARE mas.

Anonymkode: 15229...e95

Var sånn her og, spesielt da jeg ble gravid. Han merket at jeg var mer fraværende fordi jeg var dårlig. Dette har gått seg til over tid fordi jeg har vært nøye på å virkelig være tilstede når jeg var tilstede, gi mye kjærlighet når jeg først var med barnet, leke litt så barnet er fornøyd og glad for kvalitetstid. Men også ved å som sagt over, sette tydelige grenser. 

Passer på å holde meg rolig og varm når det er mas, hvis jeg blir irritert eller sur så blir barnet ekstra opptatt av bekreftelse og blir verre.

Anonymkode: 26ca9...b8d

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker said:

Var sånn her og, spesielt da jeg ble gravid. Han merket at jeg var mer fraværende fordi jeg var dårlig. Dette har gått seg til over tid fordi jeg har vært nøye på å virkelig være tilstede når jeg var tilstede, gi mye kjærlighet når jeg først var med barnet, leke litt så barnet er fornøyd og glad for kvalitetstid. Men også ved å som sagt over, sette tydelige grenser. 

Passer på å holde meg rolig og varm når det er mas, hvis jeg blir irritert eller sur så blir barnet ekstra opptatt av bekreftelse og blir verre.

Anonymkode: 26ca9...b8d

Det er akkurat slik det er, den siste setninga di.

Anonymkode: 15229...e95

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg svarte deg i forrige tråden også, beklager at jeg ikke fulgte opp.
 

Vi jobbet mye med dette. Dere må endre dere selv. Å lage middag, henge opp klær, vaske etc. er gyldig grunn for å be barnet klare seg selv. Ikke si «ja snart» når barnet spør, sett tydelig grense og si «Nei, jeg kan ikke leke med deg nå, jeg skal lage middag» eller «jeg skal henge opp klær, du kan være med og hjelpe til eller så kan du finne noe å leke med». Inviter alltid med, det gidder de jo som oftest ikke, men du viser at du kan henge med barnet, men i så fall må det skje i DIN aktivitet. 
 

Sjekk inn med deg selv om dårlig samvittighet; er det egentlig grunnlag for det? Få kvalitetstid og familietid med barnet som ikke innebærer lek på gulvet. Vær tilstede når du først er tilstede, da vil ikke den dårlige samvittigheten din lure deg til å leke med barnet når det ikke er behov for det.

Sett grenser for dere som foreldre. Jeg har begynt å si «Nei, mamma har ikke lyst til å leke akkurat nå». Det var vanskelig å si før, men jeg er voksen, han er barnet. Det er ikke min oppgave å leke.

Han maser og spør kanskje 5-6-7-8-9 ganger. Klager på at det er kjedelig å leke alene, men til slutt er han inne i egen lek, når jeg har sagt «jeg lager middag, du kan hjelpe til eller så kan du leke». Dette har vi måtte repetere om og om igjen.

 

 

Anonymkode: 26ca9...b8d

Skulle det ikke var så vanskelig å endre seg selv.... Takk for et utfyllende svar! Skal ta med alt. 

Anonymkode: 15229...e95

[AnonymBruker]

Her får de beskjed om at jeg er opptatt. Ligger jeg på sofaen så slapper jeg av i fred. Da får de gå på rommet hvis det bare er mas. Har to stykker som ikke er så flinke til å leke alene. Vi har jobbet med dette i et år nå. 

Kjeder de seg så er svaret at det har de bare godt av. Jo, mer jeg gjør meg utilgjengelig jo bedre leker de på egenhånd.

Anonymkode: 0d511...d3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Han kjeder seg fort med de lekene han har, ihvertfall. Men jeg burde kanskje kjøpe flere puslespill, ja. Han er merkeliig nok god på frilek i barnehagen, og når bare pappa'n er rundt, men med meg (mamma'n) er det BARE mas.

Anonymkode: 15229...e95

Men la han kjede seg litt da! Det er da de har frislipp til å utvikle fantasi! Min datter var i timesvis på rommet sitt, der hun lekte for seg selv. Jeg husker også fra min barndom at vi lekte for oss selv i timevis uten å ønske foreldre der. 

Si at hvis han kjeder seg så må han finne på noe selv. Eller du kan rett og slett ta han med på husarbeid. Det trenger han også å lære. La han vaske eller hva dere ellers gjør. Før i tida måtte unger hjelpe til hjemme fra de var helt små. Tar du han med på husarbeid, så kan du jo gjøre det med litt opplæring av han.

Barn trenger å lære hva som skal til for at en husholdning skal gå rundt, enten det er vasking, brette klær, plenklipp eller andre ting. De skal ikke bli skjermet fra det, og tro at det skjer av seg selv. De skal bli voksne de også. Selv bakte jeg min første kake alene da jeg var 6 år, og jeg måtte alltid være med på husvask hver fredag. 

 

Anonymkode: 4abcb...e30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er en tråd skrevet av meg. Jeg trenger hjelp av alle som måtte ha gått igjennom lignende erfaring og kan komme med tips:  vi har skjemt bort sønnen vår med tid og oppmerksomhet. Vi orker ikke mer, vi er konstant utslitt av å være service-foreldre som må underholde hele tiden. Snart kommer det et barn til i tillegg, så vi MÅ snu om på dette om vi vil eller ikke - vi klarer ikke å være serviceforeldre for 2 barn...

Ungen har massevis av leker, vi rullerer på leker og har en god blanding av pedagogiske leker og vanlige leker. Likevel har vi ikke lykkes å få ungen til å leke selvstendig noe særlig...... Hvilke tips har dere med selvstendige/selvgående barn, som gjerne leker alene å komme med, slik at vi kan få endret atferden til sønnen her?

Anonymkode: 15229...e95

Dette er et problem. Barn under 5 skal ha maks 5 leker. 

Så ta en ryddings. Rydd bort leker. Når barnet skal øve på å leke skal barnet ha en leke, som det har vært med på å velge. Leken kan være en bok, en bil, et sett klosser el. Det bør ikke være noe som lager lyd eller har en klar "funksjon". Det er barnet, ikke leken, som skal sette rammer for lek.

I starten leker barnet for seg selv med sin valgte leke mens dere voksne leker med deres ting (leser, strikker etc) i samme rom. Når barnet mister leken minner dere han på den og returnerer til egen aktivitet. Ha stort rom for at lek må læres. Ikke forlat, bli sinna på eller ansvarliggjør barnet - dette er dere voksne sin feil og ansvar. I starten holder 2-4 minutt, altså i samme rom. Over tid utvider en til en time eller to. De fleste (men ikke absolutt alle) barn vil etter en stund oppleve å glemme tid og sted i leken og kan dermed leke alene til man må rope dem "hjem" til middag. 

Det samme som for leker gjelder andre ting. Barnet bør ikke ha flere klær enn at det enkelt kan rydde i dem og kle seg selv. De bør ikke få mer kompliserte valg enn "vil du ha på den røde eller blå genseren" eller "vil du ha ost eller skinke på skiven?" Åpne spørsmål og konsepter er ikke noe barn forstår. "Hva vil du leke med" er dermed et dårlig spørsmål og vil innlede leketiden med uro og stress. "Vil du leke med bilen eller dukken" er et godt spørsmål som barnet har kompetanse til å svare på.

Anonymkode: 7d94b...e1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Skulle det ikke var så vanskelig å endre seg selv.... Takk for et utfyllende svar! Skal ta med alt. 

Anonymkode: 15229...e95

Ja, det er ikke så enkelt å endre vaner og automatikk. Vet ikke hva slags mor du har hatt, men jeg tenker hele tiden «tenk som mammaen din/gjør som din mamma gjorde» når ungen maser. Tenker som en 80-tallsmamma, rett og slett. 
 

Og så tenker jeg på hva sluttresultatet kommer til å bli, og at det er for barnets beste. Og bruker det som motivasjon når det maser eller jeg er usikker på om jeg BURDE leke osv.

Anonymkode: 26ca9...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette er et problem. Barn under 5 skal ha maks 5 leker. 

Så ta en ryddings. Rydd bort leker. Når barnet skal øve på å leke skal barnet ha en leke, som det har vært med på å velge. Leken kan være en bok, en bil, et sett klosser el. Det bør ikke være noe som lager lyd eller har en klar "funksjon". Det er barnet, ikke leken, som skal sette rammer for lek.

I starten leker barnet for seg selv med sin valgte leke mens dere voksne leker med deres ting (leser, strikker etc) i samme rom. Når barnet mister leken minner dere han på den og returnerer til egen aktivitet. Ha stort rom for at lek må læres. Ikke forlat, bli sinna på eller ansvarliggjør barnet - dette er dere voksne sin feil og ansvar. I starten holder 2-4 minutt, altså i samme rom. Over tid utvider en til en time eller to. De fleste (men ikke absolutt alle) barn vil etter en stund oppleve å glemme tid og sted i leken og kan dermed leke alene til man må rope dem "hjem" til middag. 

Det samme som for leker gjelder andre ting. Barnet bør ikke ha flere klær enn at det enkelt kan rydde i dem og kle seg selv. De bør ikke få mer kompliserte valg enn "vil du ha på den røde eller blå genseren" eller "vil du ha ost eller skinke på skiven?" Åpne spørsmål og konsepter er ikke noe barn forstår. "Hva vil du leke med" er dermed et dårlig spørsmål og vil innlede leketiden med uro og stress. "Vil du leke med bilen eller dukken" er et godt spørsmål som barnet har kompetanse til å svare på.

Anonymkode: 7d94b...e1e

Hvor er kilden til at barn under 5 ikke skal ha mer enn 5 leker?

maks 20 leker har jeg sett forskning på, men dette var jo drøyt. Er enig i at man skal rydde unna og ikke legge for mye i at en LEKE skal løse leken. Men dette var ekstremt pedagogisk, hiv ungen ut i det kalde vannet, tenker jeg! 

Anonymkode: 26ca9...b8d

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke å leke, og blir aldri med på rollelek. Men jeg inviterer alltid jenta mi på 5 med når jeg skal gjøre husarbeid eller lage middag. Da prater vi sammen og har det hyggelig. I tillegg føler hun seg nyttig, og jeg passer på å skryte av henne når hun hjelper meg. Når hun vet at jeg holder på med noe, at hun er velkommen til å være med, og at det jeg gjør ikke er fryktelig spennende, er det lettere for henne å sette i gang med egen lek. Hun har et hjørne i stua med leker, der leker hun rollelek med figurene sine. Det er riktignok vanskeligere å få "være i fred" om jeg bare sitter i sofaen uten å gjøre noe spesielt. 

Det er nok uansett viktig å innse at dette tar tid å innføre om han er vant til mye voksenlek, du må være veldig konsekvent og stå for det du har sagt selv om han maser. 

Anonymkode: 5bbc9...4ff

[AnonymBruker]

On 10/13/2021 at 1:46 PM, AnonymBruker said:

Dette er et problem. Barn under 5 skal ha maks 5 leker. 

Så ta en ryddings. Rydd bort leker. Når barnet skal øve på å leke skal barnet ha en leke, som det har vært med på å velge. Leken kan være en bok, en bil, et sett klosser el. Det bør ikke være noe som lager lyd eller har en klar "funksjon". Det er barnet, ikke leken, som skal sette rammer for lek.

I starten leker barnet for seg selv med sin valgte leke mens dere voksne leker med deres ting (leser, strikker etc) i samme rom. Når barnet mister leken minner dere han på den og returnerer til egen aktivitet. Ha stort rom for at lek må læres. Ikke forlat, bli sinna på eller ansvarliggjør barnet - dette er dere voksne sin feil og ansvar. I starten holder 2-4 minutt, altså i samme rom. Over tid utvider en til en time eller to. De fleste (men ikke absolutt alle) barn vil etter en stund oppleve å glemme tid og sted i leken og kan dermed leke alene til man må rope dem "hjem" til middag. 

Det samme som for leker gjelder andre ting. Barnet bør ikke ha flere klær enn at det enkelt kan rydde i dem og kle seg selv. De bør ikke få mer kompliserte valg enn "vil du ha på den røde eller blå genseren" eller "vil du ha ost eller skinke på skiven?" Åpne spørsmål og konsepter er ikke noe barn forstår. "Hva vil du leke med" er dermed et dårlig spørsmål og vil innlede leketiden med uro og stress. "Vil du leke med bilen eller dukken" er et godt spørsmål som barnet har kompetanse til å svare på.

Anonymkode: 7d94b...e1e

Jeg (TS) nevnte det med leker for å presisere at han har mer enn nok å leke med, ikke for å si at vi har alle leker fremme. Det har vi ikke. Akkurat nå tror jeg vi har 4/5 på loftet og resten fremme....

Anonymkode: 15229...e95

[AnonymBruker]

Hvis du kan, så bruk tid nede på gulvet og lek med han i det dere kommer hjem. Sett på en timer på 10 minutt eller noe. Gi han det han vil ha til å begynne med, dere har vært lenge borte fra hverandre og en liten innsjekk kan være nødvendig.
 

Vis at du har tid og vil leke med han, og så trekker du deg ut. Forhåpentligvis vil han fortsette leken selv, hvis ikke så forklar at nå må mamma ditt eller datt, eller nå har jeg ikke lyst. Det er lov å ikke ha lyst. Våre hører mye på lydbok i bakgrunnen, selv om de ikke sitter stille å lytter på, så hender det de lytter når de faller ut av leken.

Anonymkode: 562fb...89f

[AnonymBruker]

Mange gode råd her.
Ser barnet på TV/skjerm?
Skal jeg fortelle noe magisk fra vårt hjem...
5-åringen har aldri vært noen stor leker. Elsker sosial lek, alene er det bare...ikke interessant. Eller...var... Vi har alltid vært bevisst på å begrense tv og skjerm. Hun så ingenting før hun var 2 år, kanskje 15 min tl sånn 3 år og fra da lillesøster startet i bhg og trengte en pause i fysisk ro etter bhg, da ble det fort at tv sto på en time etter bhg, men ikke noe mer. Jeg så jo andre rundt oss hadde tv fra morgen til kveld, så tenkte at det umulig kunne være noe problem med litt tv. Allikevel så gnaget det inni meg at hun var så dårlig til å leke alene, og at jeg jo VET at skjerm tid ikke er bra for små barn. Så nå etter sommerferien innførte vi ny regel. Null skjerm på ukedager, mandag til fredag. Kun i helger. Det var null protester når jeg forklarte alt som ikke er bra med tv. De første dagene soset de litt rundt seg selv, men plutselig... sto 5-åringen ved bordet og lekte med noen biler, i sin egen verden et øyeblikk. Det hadde aldri skjedd før. At hun gjorde det helt av seg selv. Og slik bare fortsatte det. Nå er dette noen mnd siden og vi har fått barn som fyker avgårde i egen lek med en gang de står opp. De ønsker fortsatt meg med etter middagen, da leker vi litt familie osv. Eller noe annet de vil. En times tid  Det er absolutt null tvil om at selv min begrensede tv tid var for mye, iaf for hun eldste. Yngste har alltid lekt fint alene. Så stor forskjell på mine to. Hun eldste er også innmari smart og lærer fort. Hun leser skikkelig godt allerede nå som hun er 5,5 år f.eks. Gjør matteoppgaver for 6-8åringer uten noe problem osv. Akademisk er hun superkjapp. Vet ikke om det har noen sammenheng. Men uansett, uten tv 5/7 dager så har vi fått et nytt barn. Selv 30 min var for mye tydeligvis. 

Så HVIS dere har på tv eller skjerm. Vekk med det. Gi det noen uker og se hva som skjer... 

Og ellers må man tørre å avvise ungene da. Her er svaret "ok, jeg leker familie - DU lager middag. ok? Vi må jo ha mat..." On repeat som noen andre skrev. Jeg er heller ingen stor leker, så derfor tar jeg med mine på husarbeid osv. De lager middag sammen med pappa, han er kokken. Samvær må ikke være lek, selv om barna syns det.

Skal dog sies at de kan være kravstore, og de ser tydelig forskjell på kvalitet og kvantitet. Det nytter ikke med kvantitet, det må være kvalitet. Ikke lenge siden mine ba meg bli med å se på at de lekte, men jeg kunne få ha med strikkingen min. Deres egne ord. Fint og flott! Etter 1,5 t i samme rom kom det fra 5-åringen "mamma, du er ALDRi sammen med oss!!!" Og jge bare "hæh? Hvor mener du jeg har vært den siste timen da??". Men jeg skjønner jo hva hun mener. Det var ikke kvalitet, det var bare kvantitet. Jeg hater egentlig å leke familie... Men har erfart at det er nok å si ja som oftest. Så skal hun være hund, jeg skal gå en tur med henne og stelle pelsen, så gjør vi dette i 10 minutter, så begynner hun ofte å styre med noe annet. Og jeg kan gå videre til mitt. Sier jeg "nei, det passer ikke nå", så er det mas resten av dagen. Så har begynt å lære meg å ta de 10-15 minuttene for å innfri, koster meg ikke så mye, men det redder dagen  Så kvalitet fremfor kvantitet er viktig tror jeg.

Lykke til! 

Anonymkode: 3dcd1...ea9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Skal dog sies at de kan være kravstore, og de ser tydelig forskjell på kvalitet og kvantitet. Det nytter ikke med kvantitet, det må være kvalitet. Ikke lenge siden mine ba meg bli med å se på at de lekte, men jeg kunne få ha med strikkingen min. Deres egne ord. Fint og flott! Etter 1,5 t i samme rom kom det fra 5-åringen "mamma, du er ALDRi sammen med oss!!!" Og jge bare "hæh? Hvor mener du jeg har vært den siste timen da??". Men jeg skjønner jo hva hun mener. Det var ikke kvalitet, det var bare kvantitet. Jeg hater egentlig å leke familie... Men har erfart at det er nok å si ja som oftest. Så skal hun være hund, jeg skal gå en tur med henne og stelle pelsen, så gjør vi dette i 10 minutter, så begynner hun ofte å styre med noe annet. Og jeg kan gå videre til mitt. Sier jeg "nei, det passer ikke nå", så er det mas resten av dagen. Så har begynt å lære meg å ta de 10-15 minuttene for å innfri, koster meg ikke så mye, men det redder dagen  Så kvalitet fremfor kvantitet er viktig tror jeg.

Dette!
Om man kjenner at man bare er med halvveis og egentlig ikke har lyst, så er det bedre å sette grenser for seg selv og si nei! Enn å gjøre det halvveis og sitte og drømme seg bort til klesvasken 😂

Anonymkode: 26ca9...b8d

[AnonymBruker]

Et yngre barn selv, men følger tråden da jeg prøver å unngå denne "fella" selv.

Ser at jeg til tider kan være ganske "ettergivende" med at jeg er med på det barnet ønsker. Far derimot er litt "strengere" på det når det ikke passer eller han må gjøre noe annet. Hun har alltid lekt mer selvstendig når jeg ikke er der. 

For min del henger det nok en del sammen med dårlig samvittighet over hverdagen hvor jeg føler vi får alt for liten kvalitetstid sammen og ønsker å være så tilstede og med henne så mye som mulig, og det samme med helgene egentlig. Men ser jo at jeg kanskje gjør henne en bjørntjeneste ved "alltid" være med på lekingen. 

Et tips som ble nevnt her og som jeg merker fungerer hos oss, er det å sette av tid i det vi kommer hjem fra barnehagen med å være med på litt lek i starten. Sette av 10-15 min til kos og eller lek, selv om jeg føler jeg burde begynne på middagen med en gang. Sette med ned på gulvet og være tilstede. Ikke gå rett på middagslagning og ting som må gjøre. Da blir det ofte sutring og masing. Etter middag leker hun som regel også veldig godt selvstending. For da "vet" hun at vi må rydde av osv. Eller at vi har sagt at hun godt kan gå fra bordet, men at mamma og pappa ikke er ferdig ennå, så da må hun leke for seg selv. Og det fungerer fint .

 

Anonymkode: db139...af4

[AnonymBruker]

On 10/15/2021 at 11:24 AM, AnonymBruker said:

Mange gode råd her.
Ser barnet på TV/skjerm?
Skal jeg fortelle noe magisk fra vårt hjem...
5-åringen har aldri vært noen stor leker. Elsker sosial lek, alene er det bare...ikke interessant. Eller...var... Vi har alltid vært bevisst på å begrense tv og skjerm. Hun så ingenting før hun var 2 år, kanskje 15 min tl sånn 3 år og fra da lillesøster startet i bhg og trengte en pause i fysisk ro etter bhg, da ble det fort at tv sto på en time etter bhg, men ikke noe mer. Jeg så jo andre rundt oss hadde tv fra morgen til kveld, så tenkte at det umulig kunne være noe problem med litt tv. Allikevel så gnaget det inni meg at hun var så dårlig til å leke alene, og at jeg jo VET at skjerm tid ikke er bra for små barn. Så nå etter sommerferien innførte vi ny regel. Null skjerm på ukedager, mandag til fredag. Kun i helger. Det var null protester når jeg forklarte alt som ikke er bra med tv. De første dagene soset de litt rundt seg selv, men plutselig... sto 5-åringen ved bordet og lekte med noen biler, i sin egen verden et øyeblikk. Det hadde aldri skjedd før. At hun gjorde det helt av seg selv. Og slik bare fortsatte det. Nå er dette noen mnd siden og vi har fått barn som fyker avgårde i egen lek med en gang de står opp. De ønsker fortsatt meg med etter middagen, da leker vi litt familie osv. Eller noe annet de vil. En times tid  Det er absolutt null tvil om at selv min begrensede tv tid var for mye, iaf for hun eldste. Yngste har alltid lekt fint alene. Så stor forskjell på mine to. Hun eldste er også innmari smart og lærer fort. Hun leser skikkelig godt allerede nå som hun er 5,5 år f.eks. Gjør matteoppgaver for 6-8åringer uten noe problem osv. Akademisk er hun superkjapp. Vet ikke om det har noen sammenheng. Men uansett, uten tv 5/7 dager så har vi fått et nytt barn. Selv 30 min var for mye tydeligvis. 

Så HVIS dere har på tv eller skjerm. Vekk med det. Gi det noen uker og se hva som skjer... 

Og ellers må man tørre å avvise ungene da. Her er svaret "ok, jeg leker familie - DU lager middag. ok? Vi må jo ha mat..." On repeat som noen andre skrev. Jeg er heller ingen stor leker, så derfor tar jeg med mine på husarbeid osv. De lager middag sammen med pappa, han er kokken. Samvær må ikke være lek, selv om barna syns det.

Skal dog sies at de kan være kravstore, og de ser tydelig forskjell på kvalitet og kvantitet. Det nytter ikke med kvantitet, det må være kvalitet. Ikke lenge siden mine ba meg bli med å se på at de lekte, men jeg kunne få ha med strikkingen min. Deres egne ord. Fint og flott! Etter 1,5 t i samme rom kom det fra 5-åringen "mamma, du er ALDRi sammen med oss!!!" Og jge bare "hæh? Hvor mener du jeg har vært den siste timen da??". Men jeg skjønner jo hva hun mener. Det var ikke kvalitet, det var bare kvantitet. Jeg hater egentlig å leke familie... Men har erfart at det er nok å si ja som oftest. Så skal hun være hund, jeg skal gå en tur med henne og stelle pelsen, så gjør vi dette i 10 minutter, så begynner hun ofte å styre med noe annet. Og jeg kan gå videre til mitt. Sier jeg "nei, det passer ikke nå", så er det mas resten av dagen. Så har begynt å lære meg å ta de 10-15 minuttene for å innfri, koster meg ikke så mye, men det redder dagen  Så kvalitet fremfor kvantitet er viktig tror jeg.

Lykke til! 

Anonymkode: 3dcd1...ea9

Interessant det du sier ang skjermtid. Vi ser cirka 30 min pr dag her også, men kanskje like greit å slutte å se i det hele tatt, særlig når babyen kommer.


sånn som du beskriver din eldste er slik min eldste er også; lynskarp, plukker opp ting fort, og virker som han blir overstimulert av mindre enn andre, fordi han tar inn mer info på et vis?

uansett, takk for kjempeinteressant svar!

Anonymkode: 15229...e95

[Tanuki]

litt samme situasjon, har en 7-åring, som sannsynligvis blir storebror en gang neste år. Husker at fra 4-års alderen ble det sakte men sikkert mer selvstending leking. Det var på den tiden han ble interessert i lego, tegning, play-doh etc. Men han er kanskje over gjennomsnittet glad i å lage ting. Den dag i dag kan han sitte flere timer i strekk, helt oppslukt i lego, tegning, eller han lager figurer og kostymer fra gamle klær. jeg ville kanskje ikke forventet store forandringer over natta, kanskje gitt ham små prosjekter. Noen ganger spør jeg min om han kan tegne noe til meg, og overraske meg. Da sitter han minst 30 min og tegner før han viser meg.