hva har mannen din gjort mot deg som du har tilgitt han for?

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært gift/i forhold? Og hva har mannen din gjort mot deg som du har tilgitt han for?

påvirker det forholdet deres nå? Er dere glad dere valgte å forsette? 

Anonymkode: e619c...89f

[AnonymBruker]

Hm, jeg er vel mer sur for ting han ikke har gjort. 

Anonymkode: 2573f...7fd

[AnonymBruker]

Spillegalskap med løgner av en annen verden. Innerst inne er jeg fortsatt bitter. 

Anonymkode: 10468...725

[AnonymBruker]

Altfor mye. Vi tok et år fra hverandre før vi fortsatte sammen, det hjalp. 

Anonymkode: 2da60...d16

[AnonymBruker]

Da vi var ung var han utro på flere fester, fikk vite det lenge etterpå. Så har han kalt meg fitte, jævla hore osv når han er forbanna..

siste 10 årene har vert bra, med unntak av at jeg tok han i noen mindre løgner i fjor. Da ble det parterapi for all tillit var borte. 

Føler det skal veldig Lite til før det renner over i fremtiden siden begeret er fult fra før. Men håper for ungene sin del det holder. Gift i 13 år. 

Anonymkode: 168db...64b

[AnonymBruker]

Gått fra meg, kom hjem også hadde han bare flyttet ut. 
 

var sammen i under et år da det skjedde og han kom tilbake etter to uker med en forklaring jeg kunne tilgi for.

forholdet er nok preget av at jeg er redd han skal gå fra meg igjen, men blir bedre for hver dag. 

Anonymkode: d591b...136

[AnonymBruker]

Forlatt meg mens vi hadde en liten baby med kolikk som aldri sov. Kom krypende tilbake etter et par uker, men det har aldri blitt det samme igjen fra min side. Opplevelsen av svik når jeg trengte han som mest sitter i ryggmargen føler jeg, og jeg lurer stadig på om dette er liv laga..

Anonymkode: 9691a...a36

[Kenelz]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Forlatt meg mens vi hadde en liten baby med kolikk som aldri sov. Kom krypende tilbake etter et par uker, men det har aldri blitt det samme igjen fra min side. Opplevelsen av svik når jeg trengte han som mest sitter i ryggmargen føler jeg, og jeg lurer stadig på om dette er liv laga..

Anonymkode: 9691a...a36

[AnonymBruker]

Hvordan er hverdagen i forhold der man ikke lenger stoler på partneren?

Hvordan oppfører man seg da?

Anonymkode: 9cd1d...e39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan er hverdagen i forhold der man ikke lenger stoler på partneren?

Hvordan oppfører man seg da?

Anonymkode: 9cd1d...e39

Slitsomt, skal lite til før angsten kommer snikende og jeg blir lett emosjonell, sint, trist og apatisk.

Orket ikke gå ut av ekteskapet der og da, pga flere årsaker. Og  endte derfor med at jeg ubevisst søkte ut av ekteskapet på andre måter. 
Han ødela ekteskapet for meg. Jeg gjør derfor akkurat som det passer meg nå.

Anonymkode: 10468...725

[AnonymBruker]

Gav meg blåveis da han kastet mobilen sin i ansiktet mitt, etter at han lot eksen snakke dritt om meg over høytaleren..

Eller vent. Jeg tilgav han aldri for dette. Jeg bare venter på en mulighet til å forlate han uten at barnet vårt risikerer å måtte være alene med han på noe som helst tidspunkt!

Anonymkode: dfdeb...d4b

[AnonymBruker]

Han var ute på flere hemmelige oppdrag i Afghanistan, men fortalte meg at dette var "jobb-turer" med hans daværende jobb. Ved flere av oppdragene var han involvert i skuddveksling og svært farlige konfrontasjoner med Taliban. Vi hadde i denne perioden 3 små barn. Han hadde jobbet en kortere periode i militæret tidligere, men hadde nå en helt vanlig jobb.

Dette var noe han måtte holde hemmelig for alle, inkludert meg, men medisinske hendelser et par år senere gjorde at dette kom frem. Han hadde forferdelig dårlig samvittighet når han fortalte meg om dette. Jeg fikk selvfølgelig et aldri så lite sjokk, men tilgav han med en gang. Han har noen fysiske plager etter et av oppdragene, men fikk heldigvis god støtte av spesialtrent personell når det gjaldt de psykiske utfordringene. Jeg tror også det har hjulpet han at han har mulighet til å snakke med meg om dette.

Anonymkode: 579c1...823

[AnonymBruker]

Vært sammen i 20 år. etter ca 15 år fikk han en heavy midtlivskrise der han ble sint på det meste, og de fleste, spesielt meg. slutta egt å snakke med meg, var kald, lukket og gåtefull. Det kunne jeg tilgitt, men han tok det ut ved å trene hver dag og feste hver helg. Dro ofte på byen uten noen beskjed om når han kom , videre på nach uten beskjed, og jeg kunne ligge hele netter i ren angst hjemme med barna- visste jo aldri om noe var hendt, om han bedro meg eller hva, prøve å melde og ringe uten at han brød seg om å si noenting om hva som foregikk. jeg måtte finne på cover når barna spurte, enda jeg holdt på å gå opp i liminga selv. viste seg at han hadde forelska seg og  Han forlot egt alt ansvar også i den perioden, agerte som en tenåring. holdt på slik mer el mindre et par års tid, mens jeg levde sammen m ham med kjærlighetssorg og frykt for å miste ham.

da jeg fant ut av denne dama, kom sinnet i stedet for angsten. Han har i tillegg anger issues og sier vanvittig stygge ting når han blir sint, og har ved noen anledninger også blitt fysisk. all denne urimeligheten har gjort at jeg har et enormt sinne mot ham og føler vel ikke ting blir helt som før.. Det som nesten redda meg var at jeg forelska meg selv etter jeg fant ut om denne dama.. det blåste egt liv i meg igjen, selv om det var aldri så galt. 

vi er enda sammen, men det skal innmari lite til for at jeg føler det er håpløst. Har hatt en veldig sterk kjærlighet til hverandre i bunn som gjør at vi enda henger sammen. Han har angra og beklaga denne affæren sin mye, men sinnet hans har jeg så sjukt langt oppi halsen at bare jeg hører sintestemmen hans blir jeg nærmest uvel og helt rasende (det har dog bare vært mellom oss, ikke mot barna).

 

Anonymkode: 3cc8b...d6d

[AnonymBruker]

Utroskap. 

Det er vanskelig å stole på han etterpå. 

Anonymkode: 66df0...20e

[ellen123]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Da vi var ung var han utro på flere fester, fikk vite det lenge etterpå. Så har han kalt meg fitte, jævla hore osv når han er forbanna..

siste 10 årene har vert bra, med unntak av at jeg tok han i noen mindre løgner i fjor. Da ble det parterapi for all tillit var borte. 

Føler det skal veldig Lite til før det renner over i fremtiden siden begeret er fult fra før. Men håper for ungene sin del det holder. Gift i 13 år. 

Anonymkode: 168db...64b

 

[AnonymBruker]

Vært sammen i 2,5år. 
Da jeg var høygravid hadde han vært på fest og var naturligvis små-fysen på mat da han kom hjem. Jeg hadde spist nudlene vi hadde liggende (som egentlig var hans, så jeg tar på meg mye av skylda).. Så fant han ut at jeg hadde spist nudlene og slang døra til badet i ansiktet mitt. (Han traff ikke og det er noe galt med lista sånn at døra går sakte) 

Anonymkode: 7c7be...baf

[AnonymBruker]

Jeg oppdaget omtrent et halvt år inn i forholdet at han hadde sexvideoer av han og eksen som han runka til av og til. Det sitter fremdeles i. Jeg vet ikke om jeg klarer å tilgi det, for å være helt ærlig... Han sletter alt sammen foran meg, men det gjør fryktelig vondt. Særlig fordi hun er ekstremt vakker og halve størrelsen min 😒

Anonymkode: 3e28f...939

[AnonymBruker]

Tilgitt og tilgitt fru Blom, men har oppdaget ved flere anledninger at han flørter mye på sosiale medier, og for 6 år siden fant jeg kondomer i lommen hans som han bortforklarte.

Nå nylig har jeg funnet ut at han har hatt sex med ei venninne et par ganger, men han vet ikke at jeg vet enda.

Lurer på hvordan jeg skal fortelle han det at jeg vet.

Jeg elsker han så høyt og er så avhengig av han at jeg ikke klarer å forlate han.

Anonymkode: 5dee7...967

[AnonymBruker]

Kjørt i fylla, og brukt narkotika (festrelatert), ting jeg har nulltolleranse for. Er sikker på han har vært utro også, men jeg gadd liksom aldri å ta den kampen. Skal nevnes at jeg gikk, etter 11 år, som nygift, først da begynte jeg å reflektere over ting som manglet i forholdet. Det var vondt, men nødvendig. Livet er like vondt i dag, sett blrt i fra at jeg ikke behøver å måtte stole på han.. narkotikabruken tok selvfølgelig overhånd når jeg gikk. Som fryktet. 

Anonymkode: 4f4d0...185

[AnonymBruker]

Helt i starten av forholdet lot han eksen styre så mye at jeg holdt på å gå. De hadde ikke barn sammen og bodde aldri sammen, men hadde vært kjærester i ca 5 år. Det var han som gikk, da det ikke var følelser der og hun drev bare å manipulerte han til å stå på pinne for henne. Han var nok ganske kuet av henne. Han ville holde oss hemmelig lenge, og han fortsatte å ha kontakt med henne. Hun prøvde på alle mulige måter å få han tilbake, både truet og ba. Hun stalket han rett og slett, dukket opp alle veier der han var osv. Og jeg forble en hemmelighet, jeg følte meg nesten som en elskerinne, ikke noen god følelse. Han lovet og lovet at han skulle ta et oppgjør med henne, og fortelle henne at han hadde truffet en ny. Men hver gang feiget han ut og utsatte det på nytt. Jeg var på nippet til å gå fra han tilslutt, jeg orket ikke å føle meg som en hemmelig nummer 2. Til slutt ga jeg opp og sa meg ferdig med han, men da skjønte han det endelig og ordnet opp i alt. Han fortalte henne om oss, vi flyttet sammen og alt ble veldig bra, men jeg slet med å slippe alt som hadde vært.

Etter ca et år fant jeg ut at han hadde henne på snap og at de drev og pratet der. Dette var da etter at han hadde slettet og blokket henne alle veier. Så han hadde altså lagt henne til igjen. De pratet ikke om noe "galt" såvidt jeg kunne se, men jeg følte meg så utrolig sviktet. Her hadde hun i prinsippet styrt våre liv lenge fordi han var konfliktsky og vi var endelig ferdig med det, også slapp han henne inn igjen. Det satt langt inne å komme over det.

I dag er han fremdeles sint på seg selv for alt han utsatte meg for da, og han sier han skal bruke resten av livet på å gjøre det godt igjen. Det er jo mye til denne historien, men jeg har bare tatt med poenget. Jeg har tilgitt han og vi er ferdig med det, men jeg kjenner noen ganger litt på det ennå. 

Anonymkode: 54183...3d9