Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har en venninne som hver gang vi sees starter med å si «jeg kan ikke bli så lenge». Hvis hun er på besøk forteller hun enten tidlig hvilken buss hun må ta eller hun sjekker klokken ofte. Jeg opplever dette som ganske sårende og stressende, som at hun egentlig ikke har så lyst til å være sammen med meg. Hun vil hjem og legge seg tidlig, og jeg skjønner det, det er bare så kjipt at det liksom skal understrekes så mye. Hvis jeg har det hyggelig med en venninne, så kan jeg godt bli en halvtime ekstra selv, men det er kanskje bare meg. Jeg tør nesten ikke å ta opp ting jeg har lyst til å fortelle fordi hun da kanskje ikke rekker bussen sin feks.

Er det hun eller jeg som er vanskelig her? Burde vi snakke om dette? Vet ikke om hun har tenkt over hvordan det oppleves, eller om det er så kjedelig å være med meg at hun bare gjør det som en plikt.

Anonymkode: c4802...83c

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvis hun for eksempel har kormobid insomnia så må hun gjøre dette. Jeg har måttet gjort sånn de siste 15 årine for å sikre noen få timer med søvn.

Uansett grunn, ikke ta det personlig.

Anonymkode: 22ddb...577

  • Liker 3
Skrevet

Hvis det er hver bidige gang så hadde jeg ikke orket, da blir det til at man bare venter på at hun skal gå... 

  • Liker 3
Skrevet

Du har jo et valg her da, godta henne som hun er eller la vær å ha henne i livet ditt. 

  • Liker 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis hun for eksempel har kormobid insomnia så må hun gjøre dette. Jeg har måttet gjort sånn de siste 15 årine for å sikre noen få timer med søvn.

Uansett grunn, ikke ta det personlig.

Anonymkode: 22ddb...577

diagnoser igjen... Det er ikke alltud man har en diagnose.

  • Liker 7
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har en venninne som hver gang vi sees starter med å si «jeg kan ikke bli så lenge». Hvis hun er på besøk forteller hun enten tidlig hvilken buss hun må ta eller hun sjekker klokken ofte. Jeg opplever dette som ganske sårende og stressende, som at hun egentlig ikke har så lyst til å være sammen med meg. Hun vil hjem og legge seg tidlig, og jeg skjønner det, det er bare så kjipt at det liksom skal understrekes så mye. Hvis jeg har det hyggelig med en venninne, så kan jeg godt bli en halvtime ekstra selv, men det er kanskje bare meg. Jeg tør nesten ikke å ta opp ting jeg har lyst til å fortelle fordi hun da kanskje ikke rekker bussen sin feks.

Er det hun eller jeg som er vanskelig her? Burde vi snakke om dette? Vet ikke om hun har tenkt over hvordan det oppleves, eller om det er så kjedelig å være med meg at hun bare gjør det som en plikt.

Anonymkode: c4802...83c

Vet du hva? For folk som oss som er avhengig av å legge oss tidlig, dra tidlig eller ta sovemedisiner så blir vi alltid mast på.

"Må du hjem allerede??"

"Bli litt til da?"

"Du skal jo ikke på jobb før kl.10!?"

"Alle klarer seg uten nok søvn én natt vel"

"Du er så kjedelig" 

I det evinnelige!!!!! Man blir altså bare sååå lei!!!! Og såret! 

Jeg synes heller ikke det er gøy å dra så tidlig, men jeg må fordi jeg bruker så sterke sovetabletter at både kvelden ig morningen blir ødelagt. Jeg trenger rundt 11 timer på meg om "natten" for å overleve på jobb dagen etter. Derfor drar jeg tidlig og derfor er jeg føre var for å slippe å dra når det er dårlig stemning etter å høre alt det over, eller enda verre ting.

Folk har alltid fått meg til å få dårlig samvittighet, føle meg liten, ubrukelig og alt imellom når jeg må dra tidlig. Drittlei av det!

Og ja, dette tok jeg veldig personlig. 

Anonymkode: 7ebd5...319

  • Liker 18
Skrevet
Carrot skrev (2 minutter siden):

Du har jo et valg her da, godta henne som hun er eller la vær å ha henne i livet ditt. 

evt dpørre henne rett ut hvorfor hun virker til å ha det så travelt hele tiden. Hadde jeg vært ts ville jeg konfrontert og sagt at jeg ble lei meg av det og spurt hvorfor.

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vet du hva? For folk som oss som er avhengig av å legge oss tidlig, dra tidlig eller ta sovemedisiner så blir vi alltid mast på.

"Må du hjem allerede??"

"Bli litt til da?"

"Du skal jo ikke på jobb før kl.10!?"

"Alle klarer seg uten nok søvn én natt vel"

"Du er så kjedelig" 

I det evinnelige!!!!! Man blir altså bare sååå lei!!!! Og såret! 

Jeg synes heller ikke det er gøy å dra så tidlig, men jeg må fordi jeg bruker så sterke sovetabletter at både kvelden ig morningen blir ødelagt. Jeg trenger rundt 11 timer på meg om "natten" for å overleve på jobb dagen etter. Derfor drar jeg tidlig og derfor er jeg føre var for å slippe å dra når det er dårlig stemning etter å høre alt det over, eller enda verre ting.

Folk har alltid fått meg til å få dårlig samvittighet, føle meg liten, ubrukelig og alt imellom når jeg må dra tidlig. Drittlei av det!

Og ja, dette tok jeg veldig personlig. 

Anonymkode: 7ebd5...319

ja men sier du som det første du gjør når du møter en venn at jeg kan ikke bli lenge altså...?

  • Liker 1
Skrevet
Maleficenta skrev (1 minutt siden):

evt dpørre henne rett ut hvorfor hun virker til å ha det så travelt hele tiden. Hadde jeg vært ts ville jeg konfrontert og sagt at jeg ble lei meg av det og spurt hvorfor.

Konfrontert?

Eller mener du å bare spørre vanlig?

Anonymkode: 7ebd5...319

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Konfrontert?

Eller mener du å bare spørre vanlig?

Anonymkode: 7ebd5...319

det er vel konfrontasjon selv om man ikke spør på en aggressiv måte? Jeg hadde spurt hvorfor stresser du alltid sånn med å komme deg vekk herfra øyeblikket du kommer inn døra? Vil du ikke egentlig være her? eller noe lignende. Det er vel konfontasjon eller?

Skrevet
Maleficenta skrev (Akkurat nå):

ja men sier du som det første du gjør når du møter en venn at jeg kan ikke bli lenge altså...?

Jeg har lært meg å allerede si det når vi avtaler å møtes, så nei, det vet de før vi treffes.

Det har blitt ekstremt mye bedre å leve etter at jeg avklart på forhånd, folk har sluttet å komme med tanketomme kommentarer som sårer voldsomt.

Jeg har forklart hvorfor da, de vet jeg sliter veldig med søvnen. De visste de før også, likevel maste de på meg og ga meg dårlig samvittighet da vi møttes, noe som bare gjorde nettene grusomme og fulle av angst og depressive tanker om meg selv.

Jeg kunne tilslutt bare møte folk på fredager og lørdager og ødelegge helgen min på disse dustekommentarene. 

Så fikk jeg baller nok til å stå opp for meg selv og sette tydelige grenser. Livet ble ekstremt mye bedre. Og det virker som om vennene mine forstår meg nå. Før slapp de vel å forholde seg til sykdommen min og "glemte" den hele tiden.

Anonymkode: 7ebd5...319

  • Liker 5
Skrevet
Maleficenta skrev (2 minutter siden):

det er vel konfrontasjon selv om man ikke spør på en aggressiv måte? Jeg hadde spurt hvorfor stresser du alltid sånn med å komme deg vekk herfra øyeblikket du kommer inn døra? Vil du ikke egentlig være her? eller noe lignende. Det er vel konfontasjon eller?

Det blir jo helt feil fokus. Her sier du jo ganske dirkete at hun ikke er bra nok og du legger alt over på henne. Det er passivaggressivt å si "hvorfor stresser du alltid med å komme deg vekk herifra øyeblikket du kommer inn døra".

Hvis man vil ha en åpen dialog og prøve å forstå så spør man ikke på den måten, men man kan si at "jeg har lagt merke til at når vi treffes så sier du tidlig ifra til meg når du må dra, er det en grunn til det?". Det er et åpent spørsmål uten anklagelser eller forsøk på å få den andre personen til å føle seg dritt.

Anonymkode: 7ebd5...319

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det blir jo helt feil fokus. Her sier du jo ganske dirkete at hun ikke er bra nok og du legger alt over på henne. Det er passivaggressivt å si "hvorfor stresser du alltid med å komme deg vekk herifra øyeblikket du kommer inn døra".

Hvis man vil ha en åpen dialog og prøve å forstå så spør man ikke på den måten, men man kan si at "jeg har lagt merke til at når vi treffes så sier du tidlig ifra til meg når du må dra, er det en grunn til det?". Det er et åpent spørsmål uten anklagelser eller forsøk på å få den andre personen til å føle seg dritt.

Anonymkode: 7ebd5...319

man sier ikke at vedkommende ikke er bra nok. man spør om den andre ikke syns at man er bra nok. For når en person stresser slik signaliserer personen at de egentlig har viktigere og mer interessante ting å foreta seg enn å være på det besøket. joa du har vel en bedre måte å spørre på.

Skrevet

Hvis dere møtes hjemme hos henne kan hun ikke skylde på bussen 😎

Skrevet

Kjenner også ei som er sånn. Hvis jeg har besøk av flere så håper jeg jo at hvertfall de kan bli litt lenger selv om hun går tidligere, men ender alltid med at de går når hun går. Utrolig klipt!

Anonymkode: 6c93e...33f

  • Liker 2
Skrevet

- Kan hun ha et snev av sosial angst? Kjenner noe med det, som er helt lik. 

- Kan det være hun er et utprega a-menneske, som blir dau trøtt tidlig? 

 

Anonymkode: ede0b...04b

Skrevet

Hvorfor går alle ut fra at det er venninnen som er problemet her?

Kan like gjerne være TS er typen som skravler hull i hodet på folk, lesser over alt sitt av stort og smått på andre og gir lite tilbake.

Noen mennesker må en begrense for å ikke bli ‘spist opp’ av.

En kan likevel ha det hyggelig og ønske å være en venn, men det fungerer best i mindre porsjoner.

Anonymkode: 3401e...3a1

  • Liker 1
Skrevet

Min første tanke er at hun kanskje har litt sosial angst, at hun er veldig utenfor sin egen komfort-sone når hun er borte, og derfor stresser med å komme seg hjem 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: ae50c...9d4

Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Min første tanke er at hun kanskje har litt sosial angst, at hun er veldig utenfor sin egen komfort-sone når hun er borte, og derfor stresser med å komme seg hjem 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: ae50c...9d4

Nja, dette tror jeg ikke er tilfelle. Vi har kjent hverandre i mange år, og hun er aktiv på forskjellige sosiale arenaer, så det ville være veldig overraskende hvis det var dette som var årsaken. 

Anonymkode: c4802...83c

Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvorfor går alle ut fra at det er venninnen som er problemet her?

Kan like gjerne være TS er typen som skravler hull i hodet på folk, lesser over alt sitt av stort og smått på andre og gir lite tilbake.

Noen mennesker må en begrense for å ikke bli ‘spist opp’ av.

En kan likevel ha det hyggelig og ønske å være en venn, men det fungerer best i mindre porsjoner.

Anonymkode: 3401e...3a1

Dette er jo litt det jeg er redd for, at det er meg det er noe galt med, og at hun synes jeg er slitsom. Jeg snakker kanskje mest når vi er sammen, men hun forteller også om sine ting. Men litt fordi hun har så lite tid, blir det litt hektisk for meg også, så kanskje det blir litt masete i stedet for en mer avslappet atmosfære for begge? 
 

Det jeg egentlig lurer på er om jeg skal ta det opp med henne slik at vi evt får snakket om det, eller om det bare vil gjøre ting verre.

Anonymkode: c4802...83c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...