Trist fordi jeg ikke kan dra hjem til jul

[AnonymBruker]

Jeg har alltid reist hjem til jul, men nå er jeg gravid og venter mitt første barn i neste mnd. Til jul vil barnet altså være ca. en mnd gammel, noe som i seg selv kanskje er grunn nok til å ikke dra noe sted. I tillegg er det slik at min samboer skal jobbe i jula, og han liker ikke jul i det hele tatt. Jeg elsker jul og har alltid gledet meg til den og vært opptatt av juleforberedelser og drar på julearrangementer osv. Jeg blir som et lite barn, og føler det er en slags magisk stemning som skjer.  Jeg synes det er vanskelig å tenke på at jeg må være her og feire jul med Grinchen. 

Jeg føler meg ganske barnslig som tenker sånn. Jeg er i tredveårene, og burde vel innse at jeg er voksen nå og skal få min egen familie. Lage nye tradisjoner osv. Jeg vet at det er mange som må være alene i jula og at jeg sånn sett er heldig. Jeg har også annen familie jeg kan besøke på julaften så det blir sikkert ikke så ille. Likevel er det slik at jeg nå har hatt to netter der jeg ikke får sove og ligger og gråter over dette. Så jeg lurer på: Hvordan taklet du din første jul hjemmefra, og hva kan jeg gjøre for å få det best mulig i jula selv om den blir annerledes i år?

Anonymkode: 659d2...589

[abderitt]

Har du ingen venner eller noko, som bur nærare enn familien? 

 

For so vidt, kan ein jo reise med 1mnd gamal baby og, spør litt kor lenge og langt ein må reise. 

[AnonymBruker]

Hvis du ikke bor 10 timers reising fra hjemstedet, syns jeg du kan dra hjem. Hvis mannen ikke liker jul, og i tillegg skal jobbe, kan han greie seg selv noen dager.

Men hvis det ikke går, må du prøve å lage en magisk stemning selv. Jeg hadde ønske om å gjenskape min barndoms julemagi til egne barn, så fra jeg fikk mitt første barn som 18 åring, har jeg feiret egen jul. Tenk over hva som gjør jul hjemme hos dine foreldre så magisk, og gjør de samme tingene selv. I tillegg kan du legge til ting du f.eks har sett i julefilmer, og du kan ta vekk ting du ikke er så glad i. Skap egne tradisjoner. Og hvis du begynner i år, vil dette være innarbeidet når babyen er gammel nok til å legge merke til sånn. Så i stedet for å se på det negative, må du gripe anledningen til å lage den perfekte jul, som dine barn vil komme tilbake til. Og det greier du, for du elsker julen! 

Anonymkode: b0d47...537

[AnonymBruker]

Jeg synes nå også at du kan reise hjem, særlig når du har en mini og mannen skal jobbe. Det er jo som om han nesten ikke er der. Det er lov å være litt egoistisk, og når han ikke liker jul, så lider han ikke noen stor nød. I tillegg synes jeg nå at han bør være raus nok til å unne deg en god jul, men igjen... Han har jo også da nettopp blitt pappa, så jeg skjønner jo at det er mange hensyn å ta. Du vet jo heller ikke hvordan det er tiden i etterkant av fødsel. Jeg ville kanskje ha lagt litt ulike planer så du kan velge når det nærmer seg. Viktig å få med mannen i planleggingen da, og at dere er enige og at det ikke blir surmuling. Det er det jo ikke verdt. 

Jeg var nå alene i studiebyen i fjor. Jeg jobbet julaften formiddag, koste meg med en venn på kveldingen med ribbe og vin, og gikk på vakt igjen kvelden etter. Hvis jeg ikke hadde jobbet, så hadde det vært utrolig stusselig å sitte hjemme i pysjen og se på serier alene. Det er helt greit hvis man liker det, eller ikke bryr seg noe særlig om jula. I år skal jeg hjem et par dager og ser frem til det. Man trenger jo ikke å være lenge på besøk, og selv om du har fått deg en baby så må du jo ikke være hjemme hvis dere begge er i form til å reise. 

Anonymkode: d4e8d...ff0

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt. Jeg er på samme sted som deg - bare at min vil være 8 mnd til jul, og at mannen min er glad i julen. I fjor måtte han jobbe, og vi feiret første julen i vårt hus sammen med mine foreldre (noe å vurdere?). Det gikk fint det, men det ble ikke det samme, må jeg innrømme. Jeg er også i 30-årene og er latterlig opptatt av juletradisjoner fra barndomsjulen, og det er nærmest en sorg å ikke skulle feire "hjemme". I år skal vi begynne å skape egne tradisjoner, og feire alene vi tre. Det går nok fint siden vi "brøt" tradisjonen i fjor allerede. Prøver å tenke positivt på det; at jeg skal gjøre det koselig, blir mindre stress og avslappende å kun være oss. Å kunne gjøre akkurat som vi ønsker osv.

Når man venter sitt første barn vet man ikke hvordan ting blir eller hvordan man kommer til å reagere på div. Jeg tenker da i retning besøk, lite søvn, hvordan ammingen går etc. Vet ikke om du er en som helst vil ha folk rundt deg, eller aller helst vil ha ro. Selv trodde jeg at jeg skulle være "chill" og være mye med familie. Det ble motsatt. Klarte ikke besøk, og alt føltes for overveldende frem til hun ble 4-5 mnd. Det kan tenkes at det blir godt å bare være dere, eller det kan tenkes at dere har godt av å dra hjem til foreldrene dine. Det kan du kanskje føle på etter barnet er født.  

Dog enig med AB over at det er lurt å snakke med mannen. Er han ikke interessert i å skape en fin jul for din del heller? 

Anonymkode: 59994...5a3