Utdanning i utlandet, venner

[AnonymBruker]

Er det riktig at man kan føle seg ensom og ha få venner når man kommer tilbake til Norge etter studie i utlandet? Har venninner som er i utlandet nå og lever livet og fått masse nye venner, og jeg er redd for at de vil glemme meg og at det var dumt av meg å bli her eller ikke… Samme med de som studerer i Nord-Norge… Vil ikke de slite litt med å få venner når de kommer hjem igjen til Oslo etter endt utdanning?

Anonymkode: ad0b6...2dc

[AnonymBruker]

Det er vel litt forskjellig. Jeg har fortsatt venner i hjembyen selv om jeg bor i utlandet. Andre bygger opp ny vennekrets etter at de kommer tilbake. Det kan jo uansett skje at man må flytte til et annet sted enn studiebyen for å få jobb og må starte på nytt.

Anonymkode: a07ee...6b6

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvorfor, men sliter ganske mye med på nye venner, så er det ikke egentlig bedre å bo i Oslo der jeg vil bo i fremtiden i stedet for her i Trondheim når jeg ikke vil slå med til ro her? Føler det nesten er bortkastet å jobbe for å få nye venner når jeg ikke kommer til å bo i samme by som dem…

Anonymkode: ad0b6...2dc

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: ad0b6...2dc

[AnonymBruker]

Hjem igjen til Oslo? Ikke alle bor i Oslo, og slett ikke alle flytter hjem igjen etter endt utdanning.

Jeg studerte selv i utlandet. Mine norske venner som jeg møtte i utlandet ble spredt utover hele landet (og Europa). Det ville vært det samme om jeg hadde studert i Oslo, de fleste ville fått jobber andre steder enn Oslo, og jeg hadde vært nødt til å begynne på nytt. 
Ble jeg ensom - ja, absolutt. Jeg gikk fra en ekstremt sosial tilværelse til å ha svært få venner rundt meg i det daglige.  Men det er en del av det å gå inn i en ny fase i livet. I løpet av 1-2 år etter graduation begynte folk å få barn, og innen 6-7 år hadde nesten alle barn. Livet med småbarn og jobb sluker det sosiale livet man hadde før helt, for de aller fleste. 
Jeg flyttet «hjem» (liten by), og det var det etterhvert mange som gjorde, når de fikk småbarn og innså at det var fint å bo i nærheten av besteforeldre. Riktignok ikke mine nærmeste venner fra vgs (som jeg fremdeles har mye kontakt med), de bor andre steder.  Men jeg opplevde at vennene mine fra vgs (med unntak av de nærmeste) hadde jeg absolutt ingen ting til felles med lenger. Jeg har fått nye venner, selv om det tok tid. Det tar generelt mye lengre tid å få venner når man ikke er student. I tillegg har jeg veldig god kontakt med venner fra studiene, vi er en gjeng som møtes minst en gang i året, til tross for at vi bor i tre (minst) ulike land. 
 

Anonymkode: 6e98a...5e9

[Mariell1995]

Jeg tror nok at det kommer an på hvilke venner man har og hvor nære man er i utgangspunktet, hva som skjer i livene deres, hvor ofte og hvor flinke man er til å holde kontakten  

[AnonymBruker]

Kommer nok helt an på. Mine beste venninner er to stk fra hjembyen, fra da jeg gikk på barneskolen og vgs. Begge de to har vært noen år i utlandet og litt her og der i Norge, men vi har holdt kontakten gjennom alle år. Jeg har også noen venner jeg fremdeles treffer fra da jeg studerte. 

Man må bare være flink til å ta kontakt og prioritere. De aller fleste jeg har blitt kjent med opp gjennom årene, har jeg ikke kontakt med lenger. Sånn gjelder vel de fleste. 

Anonymkode: ab19d...dbf

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Er det riktig at man kan føle seg ensom og ha få venner når man kommer tilbake til Norge etter studie i utlandet? Har venninner som er i utlandet nå og lever livet og fått masse nye venner, og jeg er redd for at de vil glemme meg og at det var dumt av meg å bli her eller ikke… Samme med de som studerer i Nord-Norge… Vil ikke de slite litt med å få venner når de kommer hjem igjen til Oslo etter endt utdanning?

Anonymkode: ad0b6...2dc

De vennene jeg fikk på studier inutlandwt ble mye nærmere på mange måter, og i dag er det de jeg har mest kontakt med. Selv 25 år etterpå.

vi FRO jo ikke hjem til foreldrene våre i helgene og feriene, så vi var mye mer sammen rett og slett. I alt. 

Anonymkode: e4c36...b3b