25 år og stressa for all sparing man burde få til (pensjon, leilighet osv...)

[AnonymBruker]

Jeg er 25 år og begynner å bli stressa ang økonomi. Folk snakker om at jeg burde spare til pensjon allerede nå, og jeg klarer så vidt å spare litt til leilighet på min BSU.

Jeg jobber 100%, men får ganske dårlig betalt. Etter dyr leie, nedbetaling på studielånet, mat og kollektivtrafikk er det ikke mye penger igjen til å spare. Jeg skjønner at man må tenke fornuftig og ikke shoppe masse osv, men for meg er det også viktig at det ikke blir slik at jeg aldri blir med på kino eller tar en øl, bare fordi at jeg må spare. Da blir jo livet veldig kjedelig også.

Hvor mye forventes det at man burde få til å spare egentlig? 

Anonymkode: 98613...950

[AnonymBruker]

Jeg er også 25 år, men fortsatt student og stresser også litt over dette. Jeg får ikke spart mye da jeg ikke jobber annet enn i ferier, men sånn er det bare. Jeg tror man bare må finne en gylden middelvei. Det er viktig å spare, men samtidig syns jeg ikke at dette skal gå ut over rimelige opplevelser og gleder i hverdagen. For alt jeg vet kan jeg dø i morgen, og da føles det litt kjipt å tenke på at man aldri gjør noe gøy eller blir med på ting. 

Jeg spiser ikke ute hver dag akkurat, men hvis ei venninne spør om jeg blir med så sier jeg ikke nei fordi jeg da kanskje får spart litt mindre den måneden. 

Anonymkode: 6a491...efa

[AnonymBruker]

Hvis leieprisene er på vei ned nå (er de ikke? litt?) så vil du kunne spare enklere ved å flytte, evt prute på nåværende leie om du finner noe billigere å presse prisen med. Men du må være på utkikk, tilbudene finner ikke deg.

Anonymkode: c58cf...891

[AnonymBruker]

Bortkastet. Du må leve her og nå. Hva om du dauer når du er 55? Da er all pensjonssparing bortkastet. Det holder å være gjeldfri. 

Anonymkode: 7a17d...453

[AnonymBruker]

når man finner en samboer/partner så har man plutselig dobbel inntekt, og da er alt litt lettere 😊

med mer ansiennitet får man også mer lønn. 

Anonymkode: 88e25...012

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis leieprisene er på vei ned nå (er de ikke? litt?) så vil du kunne spare enklere ved å flytte, evt prute på nåværende leie om du finner noe billigere å presse prisen med. Men du må være på utkikk, tilbudene finner ikke deg.

Anonymkode: c58cf...891

Hva i alle dager får deg til å tro at leieprisene er på vei ned? De har økt jevnt og trutt, og du må gjerne ut med halve månedslønnen din bare for å få en bolig med ett soverom som ikke er i samme rom som stua, og da sitter du så nær kjøkkenet når du ser på tv fra sofaen i stua, at du kan røre i den billige peppersausen uten å gå glipp av et eneste minutt med Skal vi danse.

Prute? På husleien? Prøver du å være morsom? Dette er ikke som lønnsforhandlinger. Det er som regel ikke viktig for huseier at akkurat du blir boende. Liker du ikke leieprisen så flytter det bare inn noen andre. Har du en billigere bolig tilgjengelig så flytter du dit, det er ikke et pressmiddel du kan bruke mot utleieren din...

Anonymkode: 59047...813

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er også 25 år, men fortsatt student og stresser også litt over dette. Jeg får ikke spart mye da jeg ikke jobber annet enn i ferier, men sånn er det bare. Jeg tror man bare må finne en gylden middelvei. Det er viktig å spare, men samtidig syns jeg ikke at dette skal gå ut over rimelige opplevelser og gleder i hverdagen. For alt jeg vet kan jeg dø i morgen, og da føles det litt kjipt å tenke på at man aldri gjør noe gøy eller blir med på ting. 

Jeg spiser ikke ute hver dag akkurat, men hvis ei venninne spør om jeg blir med så sier jeg ikke nei fordi jeg da kanskje får spart litt mindre den måneden. 

Anonymkode: 6a491...efa

TS her, jeg tenker veldig likt som deg!

Anonymkode: 98613...950

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

når man finner en samboer/partner så har man plutselig dobbel inntekt, og da er alt litt lettere 😊

med mer ansiennitet får man også mer lønn. 

Anonymkode: 88e25...012

Det er jo ikke alle som finner en samboer/partner. 

Anonymkode: 6a491...efa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva i alle dager får deg til å tro at leieprisene er på vei ned? De har økt jevnt og trutt, og du må gjerne ut med halve månedslønnen din bare for å få en bolig med ett soverom som ikke er i samme rom som stua, og da sitter du så nær kjøkkenet når du ser på tv fra sofaen i stua, at du kan røre i den billige peppersausen uten å gå glipp av et eneste minutt med Skal vi danse.

Prute? På husleien? Prøver du å være morsom? Dette er ikke som lønnsforhandlinger. Det er som regel ikke viktig for huseier at akkurat du blir boende. Liker du ikke leieprisen så flytter det bare inn noen andre. Har du en billigere bolig tilgjengelig så flytter du dit, det er ikke et pressmiddel du kan bruke mot utleieren din...

Anonymkode: 59047...813

TS her.
Ja jeg kan dessverre ikke få billigere leie her jeg bor. 
Bor i et minihus som ikke en gang har ovn. Bare pentry. Soveloft. Likevel ganske høy leie da jeg bor i Stockholm. 

Anonymkode: 98613...950

[Gjest HarryDotter]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Bortkastet. Du må leve her og nå. Hva om du dauer når du er 55? Da er all pensjonssparing bortkastet. Det holder å være gjeldfri. 

Anonymkode: 7a17d...453

Enig i dette.

Viktig å sette opp en nedbetalingsplan på hus slik at man kan bli gjeldfri den dagen man pensjonerer seg. En gjennomsnittlig pensjon er ikke stor, men om man ikke lenger må ut med 10-15.000 i måneden til huslån, så holder det jo selv med middels pensjon.

[AnonymBruker]

Ikke tro på alt folk sier da. De færreste klarer å spare til egen bolig som studenter, med mindre de bor hjemme og jobber ved siden av, eller fikk mye hjelp fra foreldrene.  Jeg var en av de heldige som fikk bo hjemme under studietiden og fikk spart opp EK. Får ingen arv etter besteforeldre. Nå har jeg kjøpt meg en liten leilighet litt utenfor Oslo. Du må være villig til å flytte på deg utenfor sentrum hvis du ikke har foreldre som kan stille med EK eller samboer. Jeg sparer ikke til pensjon, men tenker å gjøre det når jeg er ferdig med å spare til andre ting som  renovering av badet og bil. 

 

Anonymkode: a0c67...52d

[AnonymBruker]

Forresten TS, 

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

TS her.
Ja jeg kan dessverre ikke få billigere leie her jeg bor. 
Bor i et minihus som ikke en gang har ovn. Bare pentry. Soveloft. Likevel ganske høy leie da jeg bor i Stockholm. 

Anonymkode: 98613...950

Men bor du i sentrum av Stockholm? Er du villig til å flytte på deg til mindre attraktive bydeler? Har en tante som bor der og boligprisene er mye mer attraktive enn i Norge 

Anonymkode: a0c67...52d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Forresten TS, 

Men bor du i sentrum av Stockholm? Er du villig til å flytte på deg til mindre attraktive bydeler? Har en tante som bor der og boligprisene er mye mer attraktive enn i Norge 

Anonymkode: a0c67...52d

Nei, å bo i sentrum av Stockholm ville kostet meg minst 10000 kr/mnd om jeg skulle bo alene. Eventuelt kan man finne et kollektiv da, men det er egentlig noe jeg ikke ønsker. Jeg bor ca 15 min fra sentrum med buss, det koster 7500 kr/mnd her (og da hadde jeg flaks). Egentlig er det ofte kjempedyrt selv om man bor på pendelavstand også (hvis man ikke kjenner noen personlig som leier ut da), letet ganske lenge for å finne denne plassen. Og så er de svenske lønnene syyyyykt mye dårligere enn norske lønner da 😕
Da jeg har letet boplass er jeg åpen for å bo overalt utenom noen områder som anses som farlige. 

Anonymkode: 98613...950

[AnonymBruker]

Dere er 25 år gamle og det er en stund før dere har nådd inntektstoppen deres i arbeidslivet og det blir selvfølgelig MYE lettere å spare jo flere år dere har i arbeidslivet. Det viktigste dere bruker tiden på er å få ettertraktede ferdigheter (og ikke bare utdanne dere ihjel ved å bytte studieretning 3 ganger).

Jeg jobber med en del personer som har nådd pensjonsalder og jeg vil si at rundt 1 av 5 har råd til å gå av med pensjon, 3 av 5 trapper ned på 4 eller 3 dager i uken, og 1 av 5 jobber fullt til 67+ (så lenge helsen holder). Jeg har spurt mye og unisont så hører jeg det samme: Noen har ikke greid å bli ferdig med boliglån pg.a. f.eks at boligen har trengt vedlikehold, noen vet at det må gjøres vedlikehold innen noen år som de trenger penger til, og nesten ingen har klart å spare noe til pensjon utenom hva arbeidsgiver har gjort.

For mange år siden så var jeg som ungdommer flest: Jeg ville leve og gud så kjedelig disse gamlingene var som snakket om sparing og pensjon, bare gnitne livsdrepere hele gjengen. Men så fikk jeg en utfordrende periode i livet der jeg fikk smake på hvordan det var å sitte med tannverk, gjeld, nesten ingen inntekter, konstant 0 kr på konto og selvfølgelig med sterk nikotinavhengighet. Jeg måtte gjøre noe og det tok meg et arbeidsskifte, 8 år jevnt og hardt arbeid (og en god del turer til privat tannlege). Når jeg sier hardt arbeid, så mener jeg hardt arbeid for noen som grøsser av 9-10 timers arbeidsdager + litt arbeid utover stillingsbeskrivelsen om kveldene / helg (som ikke var pålagt).

I denne prosessen lærte jeg noe jeg ikke var klar over: Når du blir flink til noe, så blir det faktisk veldig kjekt og hjernen belønner deg med gode følelser. Før hatet jeg jobb, jeg ville bare hjem for å spille dataspill med vennene mine. Men etter hvert som jeg brukte tid på å tilegne meg ferdigheter på jobb så belønnet hjernen meg med gode følelser, og nå elsker jeg følelsen av å legge energi i arbeidet for jeg vet to ting: Jeg har det gøy, og sannelig går lønnen opp på sikt også. En annen konsekvens av dette er at jeg er den første de kommer til når det dukker opp nye muligheter fordi de vil omgi seg med flinke folk (jeg sier jeg er flink fordi de sier jeg er flink, egentlig er jeg i en konstant læremodus).

Og selvfølgelig så tok jeg meg sammen for å gjøre noe med privatøkonomien min: Jeg måtte budsjettere og få kontroll på økonomien min (i denne prosessen klarte jeg også å slutte med snus og røyk!). Her begynte jeg endelig å forstå hva disse gamlingene snakket om, for etter hvert som gjelden sank, og sparekontoen vokste så fikk jeg en slags fred i kroppen. Mye av dette konstante dopamin-jaget mitt fra shopping, festing, snusing, røyking, begynte å dabbe av. Det at jeg ikke er med på absolutt alt lenger gjør at jeg sitter igjen med minner som skiller seg ut når jeg først er. Nå ser jeg frem mot ferieturen fordi jeg vet at det er alltid penger på kortet mitt og dette er en planglagt utgiftpost jeg bruker penger på med glede.

Jeg skriver dette til dere fordi det er dette jeg ville fortalt 25 år gamle meg så jeg var sikker på at dette perspektivet lå i bakhodet og muligens kunne blomstre litt tidligere enn det gjorde hos meg.

Jeg har en "teit" barndomsdrøm som jeg av og til måler suksessen min etter: Når det kommer ut en ny TV modell, nytt hjemmekino anlegg, og nye spillkonsoller så kan jeg i dag "dra kortet" og bruke 100.000kr på det uten å merke det på økonomien min. DET er kult det. Kanskje jeg gjør det en vakker dag. Men dette er BARE muliggjort av at jeg har gjort en endring av vanene og prioriteringene mine.

Anonymkode: d59e7...a76

[AnonymBruker]

HarryDotter skrev (4 timer siden):

Enig i dette.

Viktig å sette opp en nedbetalingsplan på hus slik at man kan bli gjeldfri den dagen man pensjonerer seg. En gjennomsnittlig pensjon er ikke stor, men om man ikke lenger må ut med 10-15.000 i måneden til huslån, så holder det jo selv med middels pensjon.

Hva med de som må ut med den summen i leie og er alene?

Anonymkode: f1d58...2f0

[AnonymBruker]

Du trenger ikke å tenke på pensjon før du har kjøpt deg bolig. Å eie bolig er å spare til egen pensjon. Når du er etablert med bolig og fått nedbetalt den noe, begynner du å tenke på pensjon. Er det vanskelig å spare, ville jeg undersøkt om det finnes en bedre betalt jobb du kan trives i. 

Anonymkode: 414fc...891

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale deg å begynne i det små. Skaff deg aksjesparekonto og sett inn 200 kr i mnd i fond. 200 kr er sjelden noe som knekker budsjettet, men med god avkastning i fond kan det gi deg ganske mye. Og se fondene dine vokse kan også motivere til å spare mer. 

Ellers ville jeg satt opp ett godt budsjett, slik at du avgrenser hvor mye du bruker på kino, øl på byen o.l. Selvfølgelig skal du ikke slutte å leve, men kanskje du kan gå ut 2 ganger i mnd i stedet for 3. Det kan bli mye penger av det i det lange løp. 

Ellers ville jeg satt meg ned å regnet på hvor mye penger jeg kan sitte igjen med om X år hvis jeg klarer å spare X eller Y i mnd. Si at en tur på byen koster 500 kr. Hvis du dropper en bytur i mnd så har du på ett år spart 6000 kr. Hvis du da har satt disse pengene i ett fond med 8% avkastning (er som regel dette en regner med på globale indeks fond) vil du sitte igjen med 6360 kr etter ett år. 

Ellers trenger du ikke å stresse med pensjon før du har kjøpt bolig 🙂 De fleste eksperter sier bolig før pensjon hvis du ikke har råd til begge deler... 

Anonymkode: e01bd...374

[AnonymBruker]

Jeg ville droppet å tenke på pensjon  Å spare litt til bolig er lurt da, iallfall om du får skattefordelen på BSU bør du jo satse på å spare maks BSU hvert år. Mange kjøper ikke før du er 30 så bare tenk litt langsiktig så går det fint! Kanskje møter du drømmefyren om en stund også, er alltid lettere å kjøpe sammen.

 

Anonymkode: db331...360

[AnonymBruker]

Har du et budjsett? Det vil jeg anbefale. Da er det lettere å føle seg rik med mindre. Men det er også veldig vanskelig å kunne gi konkrete råd uten å vite omtrent inntekten din.

Jeg synes du skal unne deg ting. 1000 kroner ekstra i måneden gjør lite for boligsparing, men veldig mye for det sosiale. Men om det andler om 3000 kroner eller mer til ferier, unødvendige klær, frisør, skjønnhetsprodukter, kaféer, alkohol, restauranter og annen moro, så tror jeg du overvurder hvor mye det er vanlig å bruke på dette.

Jeg har veldig troen på å velge et par ting å prioritere å bruke penger på når man sparer til store ting som bolig. For meg var det i 20-årene luksusen å kunne bo alene (da bare i veldig små hybelleiligheter på rundt 15 kvm utenfor sentrum, men likevel en luksus mange andre ikke tok seg) og å dra på ferie 1-2 ganger i året (kostet kanskje 10-20 000 året). Jeg kuttet til beinet når det kom til alt annet. Drakk veldig lite, gjerne bare 2-3 billigøl på en fest, spiste veldig rimelig mat hjemme, bruke kanskje 2000-4000 kroner på klær i året (halvparten omtrent gikk til sko siden det er viktig for beina mine), spiste suppe på restaurant om venner ville møtes til det, gikk aldri til frisøren og kjøpte 1-2 sminkeprodukter i året. 

Det mange glemmer er at litt luksus til alle mulige ting faktisk blir mye luksus. 

Når det gjelder pensjon sier de fleste at man ikke trenger stresse med det før bolig. Selv stresser jeg veldig lite med pensjon siden selv minstepensjonen er mer enn hva jeg noen gang har levd på. Men for de som har et større forbruk er det fint å komme i gang med før du er 40. Men å betale ned på boliglån er for eksempel en måte å spare til pensjon. 

Anonymkode: 2ba93...106

[Pachka Sigaret]

Du er 67 år når du tar ut pensjon. Jeg begynte tenke på det samme, men så døde en person på jobb før de fikk ta ut pensjonen. Da innså jeg at man vet aldri hvor lenge man lever, så det er like greit å bare "leve" de 60 første åra bra, enn å spare til å reise rundt i bobil eller noe annet som kanskje ikke skjer. Fly kan vi sikkert glemme i den fremtiden, men mulig tog er det du må ta.

Jeg har selv belånt meg til pipa på 85% av inntekten min og topplån for unge på 5% rente for den 15% "egenkapitalen" jeg ikke hade. Jeg er ferdig med den gjelden når jeg er ca. 60 år i følge banken.

Endret 12. oktober 2021 av Pachka Sigaret