Vennskap i voksen alder når kun den ene har barn.

[AnonymBruker]

Er det noen her som har klart å bevare et godt vennskap selv om den ene har fått barn og den andre ikke?

Jeg har tre barn, men min beste venninne har ingen (selvvalgt). Jeg kjenner det plager meg at det alltid er jeg som tar kontakt og initiativ til å treffes, men kvier meg for å ta det opp med henne (vi er begge temmelig konfliktsky). Hun gir uttrykk for at hun liker godt å være med meg og blir entusiastisk når jeg foreslår å møtes, men tar aldri initiativ selv. Vi har en del ulike interesser, men når vi møtes gjør vi alltid noe vi begge liker.

Nå sitter jeg med en følelse av at hun «faker» at hun har det hyggelig med meg og kanskje egentlig ikke liker meg. Samtidig tenker jeg det kan ha sammenheng med at jeg har et travlere liv og at hun kanskje har følt seg tilsidesatt i småbarnsfasen (som nå snart er over). Jeg har flere ganger forsøkt å spille ballen over til henne, men det ender bare med at vi ikke ses på flere måneder.

Vi har vært venninner siden barneskolen, så det beste hadde jo bare vært å spørre direkte. Samtidig er jeg så redd for at det skal skape klein stemning, evt at hun faktisk sier at hun føler vi har vokst fra hverandre. 😔

Anonymkode: d997b...315

[AnonymBruker]

Og før noen spør: jeg prater veldig lite om barna mine 😆 det har vært bevisst hele veien, jeg synes selv at andres barn er lite interessant å høre om, så tenker det hvertfall er det for noen som ikke har barn selv.

Anonymkode: d997b...315

[AnonymBruker]

Jeg kunne sikkert vært venninna di, og for min del handler min mangel på «mas» på at jeg sikre at hun har tid til familien sin. Altså at jeg anerkjenner at hennes tidsskjema er mindre fleksibelt enn mitt. Har det sikkert like travelt men jeg har større fleksibilitet enn henne. 

Anonymkode: d348f...fdb

[AnonymBruker]

Orker ikke venninner med små barn....blir så mye mas og hensyn å ta.

Anonymkode: 85710...e6c

[AnonymBruker]

Min barnløse venninne tenker at jeg har det så travelt, selv om jeg har sagt at hun gjerne kan ta initiativ. Møter henne alltid alene, uten familien.

Anonymkode: eb0fe...dc7

[GammelKaktus]

Jeg tenker at hun ikke vil mase for hun tenker du har flere barn å ta deg av og ikke har tid.

Selv er jeg og mer på latsiden når det gjelder de venninnene mine som har flere barn, de har det som regel mer på tapetet enn meg som har ett barn. Sier at det bare er å ringe om vi skal finne på noe fordi jeg er fleksibel når jeg har et barn som begynner å bli ganske så stor og det gjør de. Bedre enn at jeg skal komme med mange forslag og så passer det ikke.  

[Gjest ti10]

FrøkenMånestråle skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker at hun ikke vil mase for hun tenker du har flere barn å ta deg av og ikke har tid.

Selv er jeg og mer på latsiden når det gjelder de venninnene mine som har flere barn, de har det som regel mer på tapetet enn meg som har ett barn. Sier at det bare er å ringe om vi skal finne på noe fordi jeg er fleksibel når jeg har et barn som begynner å bli ganske så stor og det gjør de. Bedre enn at jeg skal komme med mange forslag og så passer det ikke.  

Det er noe der, det hjelper på en måte ikke å ville i teorien hvis folk aldri faktisk kan når de blir spurt. Da blir det gjerne sånn at man for det meste lar den andre ta initiativ.

Har også opplevd en del ganger å avtale med folk, men så kommer det stadig noe i veien, og da kjenner jeg på at det ikke bare er jeg som har ansvaret for at ting faktisk skal skje. Og da gidder man ikke å mase og minne på så mange ganger, for man tenker jo at hvis den andre virkelig vil eller har like mye lyst som jeg har til å gjøre hva det nå var, så vil jo vedkommende ta initiativ. Det er bare det at når det gjelder enkelte personer, skjer det aldri. 

[AnonymBruker]

Jeg har en bestevenn uten barn, og jeg har tre (som begynner å bli store). Tenker det er null problem egentlig! Vennskap går jo på kjemi og om man er glad i hverandre osv, ikke hvor like livssituasjonen er. 
Men - noen tar mer insj enn andre! Sånn er det bare! Det handler om ulike behov for sosialisering, feks en introvert kan gå måneder mellom hvert cafebesøk med venner, uten at det er vennskapet som er dårlig. Man bare har ikke det samme personlige behovet. 

Anonymkode: a8eac...ecd

[AnonymBruker]

Det kan være hun legger ansvaret på deg fordi du er mer travel. Jeg er arbeidsledig og det blir derfor opp til mine venninner når vi kan møtes og da er det lettere at de foreslår dag/ tidspunkt i og med at de jobber. Kanskje tenker hun litt det samme ang barn. 

Anonymkode: eaf63...960