Få barnet til å sove på rommet sitt...

[AnonymBruker]

Har en på 2 år som jeg samsov med i et drøyt år. Da begynte han å bli såpass stor og svært urolig at jeg slett ikke får sove med han i senga! Jeg synes samsoving er veldig koselig altså, men ikke når det innebærer null søvn på meg. Ungen er en mark som helst skal sove oppå ansiktet mitt 😛 Så her like før sommeren begynte jeg konsekvent å følge han tilbake til rommet sitt. Det godtar han uten protester, og sovner relativt raskt igjen. Men så våkner han igjen to timer etter, og kommer inn. Samme igjen, jeg står opp og følger tilbake. To timer, repeat. Begynner å bli ganske lei av å stå opp annenhver time hele natta. Hva kan jeg gjøre for å få han til å sove på rommet sitt og ikke komme inn hele tiden? 

 

Anonymkode: 7a33e...39b

[AnonymBruker]

Følger tråden, vi har fortsatt ikke fått det til med vår som snart blir 5 😅

Anonymkode: 4c7fc...04b

[AnonymBruker]

Har du plass til madrass på gulvet på ditt soverom? I så fall, gjør klar med dyne og pute og be ham legge seg der når han kommer. Du slipper å stå opp, det er ikke trangt i senga, og han våkner sannsynligvis ikke så ofte. 

 

Anonymkode: e5461...577

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du plass til madrass på gulvet på ditt soverom? I så fall, gjør klar med dyne og pute og be ham legge seg der når han kommer. Du slipper å stå opp, det er ikke trangt i senga, og han våkner sannsynligvis ikke så ofte. 

 

Anonymkode: e5461...577

Prøvde det i sommer med resultat at han ble kjempe sint for at han ikke fikk komme oppi til meg… Men han er jo eldre nå da, så skal prøve igjen!  

Anonymkode: 7a33e...39b

[skruf]

Vi hadde det samme her med yngse, pågikk i et par år. Hadde sprinkelseng på rommet vårt til hun var to år, da fikk hun eget rom. Mye samsoving første året pga amming. Etter at hun fikk eget rom så kom hun inn til oss hver natt (klatret ut av sprinkelsenga). 

Da hun var rundt 3 år så la jeg tilslutt madrass med pute og dyne på gulvet nedom senga mi og sa fra at hun gjerne kunne komme å sove med oss, men da på flatseng og ikke oppi senga vår pga det ble for trangt nå som hun begynte å bli så stor. Sa også til henne at hun ikke trengte å vekke meg for å spørre om å sove inne hos oss, det var bare å komme og legge seg. 

I starten så fant jeg henne der hver morgen, men etterhvert så dabbet det av. Jeg tror grunnen til at hun kom inn sjeldnere var pga hun ble tryggere i vissheten på at det var bare å komme å legge seg hvis hun våknet, at senga hos oss sto der å ventet på henne. Og at det ikke ble noe styr rundt det, så det ble ei trygghet på en måte. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Har en på 2 år som jeg samsov med i et drøyt år. Da begynte han å bli såpass stor og svært urolig at jeg slett ikke får sove med han i senga! Jeg synes samsoving er veldig koselig altså, men ikke når det innebærer null søvn på meg. Ungen er en mark som helst skal sove oppå ansiktet mitt 😛 Så her like før sommeren begynte jeg konsekvent å følge han tilbake til rommet sitt. Det godtar han uten protester, og sovner relativt raskt igjen. Men så våkner han igjen to timer etter, og kommer inn. Samme igjen, jeg står opp og følger tilbake. To timer, repeat. Begynner å bli ganske lei av å stå opp annenhver time hele natta. Hva kan jeg gjøre for å få han til å sove på rommet sitt og ikke komme inn hele tiden? 

 

Anonymkode: 7a33e...39b

Snakk med han, si han kan få sove på rommet deres men da på en madrass ved sengen deres. Han trenger nok bare trygghet. En del gjør det. Og følge han tilbake til rommet gjør han bare mer redd. 

Anonymkode: 96cf9...2a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Snakk med han, si han kan få sove på rommet deres men da på en madrass ved sengen deres. Han trenger nok bare trygghet. En del gjør det. Og følge han tilbake til rommet gjør han bare mer redd. 

Anonymkode: 96cf9...2a4

Nei han virker ikke redd eller skeptisk på noen måte. Sovner på 1-2-3 igjen i sengen sin. Virker til at han bare kommer inn på gammel vane.

Anonymkode: 7a33e...39b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har en på 2 år som jeg samsov med i et drøyt år. Da begynte han å bli såpass stor og svært urolig at jeg slett ikke får sove med han i senga! Jeg synes samsoving er veldig koselig altså, men ikke når det innebærer null søvn på meg. Ungen er en mark som helst skal sove oppå ansiktet mitt 😛 Så her like før sommeren begynte jeg konsekvent å følge han tilbake til rommet sitt. Det godtar han uten protester, og sovner relativt raskt igjen. Men så våkner han igjen to timer etter, og kommer inn. Samme igjen, jeg står opp og følger tilbake. To timer, repeat. Begynner å bli ganske lei av å stå opp annenhver time hele natta. Hva kan jeg gjøre for å få han til å sove på rommet sitt og ikke komme inn hele tiden? 

 

Anonymkode: 7a33e...39b

Sovner han med deg eller uten deg tilstede? Sovner han mens du er der så vil han våkne mellom hver søvnsyklus og lure på hvor du er. Så ikke vær der når han sovner. 
 

Dersom han sovner selv: gi det tid. Bare vær konsekvent så går det seg til ❤️

Anonymkode: 88e8b...7f6

[AnonymBruker]

Samme problemen med jentungen som nylig ble 5, men har endelig blitt bedre nå ☺️ hun aksepterer å ligge på madrass på gulvet. Men det hjalp når vi nylig byttet til større seng. Da fikk hun stor jente seng og syntes senga si ble veldig stas ☺️

Anonymkode: d1af4...ce9

[AnonymBruker]

Positivt overrasket over at de sedvanlige "dette er bare en periode i livet, samsoving er koselig :)" svarene ikke har kommet enda.

Anonymkode: a5e96...9c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Sovner han med deg eller uten deg tilstede? Sovner han mens du er der så vil han våkne mellom hver søvnsyklus og lure på hvor du er. Så ikke vær der når han sovner. 
 

Dersom han sovner selv: gi det tid. Bare vær konsekvent så går det seg til ❤️

Anonymkode: 88e8b...7f6

Han sovner selv. Jeg sier natta, gir kos og går ut. Det går helt fint  

Anonymkode: 7a33e...39b