Hva skal det bli av slike ungdommer?

[AnonymBruker]

Som ikke en gang klarer å gjøre grunnleggende ting som å føre opp et budsjett, ta ansvar for egen økonomi, holde hjemmet sitt ryddig, gir opp så fort psyken går litt nedover, holde på en jobb, gå på skole etc. Livet skal være smertefullt og vondt, det er helt normalt. De opplevelsene man tar med seg i livet bør være en positiv erfaring - selv om hendelsen(e) er direkte negativ.

Jeg er ingen (mann 60 år) eller (kvinne 40 år), som sitter i kommentarfeltet til nettaviser og slenger dritt. Jeg er i 20-årene, og lurer oppriktig hva det skal bli av disse ungdommene som ikke evner å ta ansvar for sitt eget liv. Det provoserer meg at systemet tror at det beste for disse ungdommene, er å få innvilget uføretrygd - når problemet ligger i ungdommen eller i hjemmet. Jeg ser hver dag ungdommer som tror at systemet skal gjøre jobben for dem, og at den eneste oppgaven de har er å møte opp. Til slutt så gir jo systemet de opp. 

Selv om man har hatt en dårlig oppvekst, eller en oppvekst med frie tøyler - er det ingen unnskyldning for å ikke ta ansvar for sitt eget liv. Fortiden kan man ikke gjøre noe med. Men man kan definere sitt liv her og nå, og bestemme hva man ønsker å bruke livet sitt på. Ingen eller ingenting stopper deg i å gjøre det du ønsker, det er et valg du tar. Selvsagt kan fortiden si noe om hvorfor man er som man er, og hvorfor man gjør som man gjør - men det fritar ikke et menneske å ta ansvar for sitt eget liv og ta sine egne valg.

Det er ingen vits i å dra "du har ikke opplevd noe traumatisk"  eller "jeg har X diagnose pga Y" kortet her, fordi det har null relevans for debatten. Jeg begynner bare å bli møkklei av å betale skatt til mennesker, som viser null form for bedring eller ansvar i sitt liv - men som bare forlanger fra samfunnet.

Anonymkode: a6326...098

[AnonymBruker]

Hva er det du egentlig reagerer på? 

Det blir folk av folk stort sett

De fleste unge mennesker, i alle tider bakover, har vært helt ubrukelige og feila noen ganger. Også har de lært av sine feil og blitt bedre etterhvert. Jeg er en rimelig oppegående tobarnsmor nærmere 40 med god jobb, mann, bolig og bil, men jeg har også vært en surrete, ubrukelig 25 åring med dårlig råd og null kontroll på livet

Jeg jobber på ungdomsskole og syntes det er herlig å se de surrete ungdommene mine vokse opp og bli fine folk ❤️

Anonymkode: d140b...c22

[AnonymBruker]

Da jeg var i 20-årene, tenkte jeg også så enkelt at alle kan skape det livet de ønsker bare de velger det. Så jeg skjønner at du gjør det også. 
 

Men livet er ikke så enkelt. Det er ikke så svart/hvitt. Jeg jobber med mennesker i vanskelige situasjoner. Alle har dessverre ikke fått med seg de ressursene de trenger for å skape seg et godt liv. De er så skadet at det er umulig for dem å kunne ha en reell sjanse til å klare seg bra i voksenlivet. Til å forstå konsekvenser av valgene sine. Til å kunne skape det livet de egentlig ønsker. Det blir til slutt en ond sirkel de ikke klarer å komme seg ut av.
 

Du får heller tenke på at det er samfunnet og menneskene rundt dem som har sviktet disse menneskene, og at det minste vi kan gjøre er å gi de et verdig nok liv. Vi er i det minste såpas heldige at vi har klart oss godt i livet, så godt at vi faktisk kan gå på jobb, tjene penger og betale skatt. 

Anonymkode: 03800...d46

[L.F]

Ok sutrehøne. 😆

[Entern]

De fleste ungdommer suger i økonomi, og det har nok alltid vært tilfelle. Les «Bondestudentar» hvis du tviler  

[Humas]

Litt sammensatt dette her.. Curlinggenerasjonen begynner å bli voksne. Foreldre har brøytet vei og sørget for at avkommet ikke har måttet face konflikter.

Så er det mange skilsmisser og usikre barn. 

De er usikre på seg selv pga helt uoppnåelige forbilder (opererte bloggere, mange med dyre merkeklær og tilsynelatende mange venner) 

Det finnes et sikkerhetsnett som gir de like bra utbetalt (nesten.).) Som butikk eller pleie medarbeider.

De blir utslitt av å følge opp på sosiale medier, hundrevis av oppdateringer hver dag de skal få med seg. 

Det kreves høy utdanning hvis ikke man skal ende med en jobb med lav lønn (=samme som (ung) uføretrygd)

Vanskeligheter knekker de, istedenfor at de klarer å lære av dem, tilgi seg selv og andre. 

Livet nå er så fullt av stress og langt fra hva vi er laget for.., jobbe med jorda, være i naturen, storfamilie etc.

Kristendommen er 'avskaffet', men den har mye god lørdom i seg som bare er god etikk, altså gode leveregler.

Angst/depresjon viser litt hvor skoen trykker om noen møter/behandler de på rett måte. 

Mye å ta tak i.., må tas tak i før de blir fulle av medikamenter. Kunne kommet med mange flere punkter...

[AnonymBruker]

Oioi, har du observert ubrukelig ungdom!? Unikt for vår tid😂 

Anonymkode: 1d496...3f0

[AnonymBruker]

Jeg tror unge voksne er de som dømmer ungdom hardest noen ganger. Kanskje fordi de akkurat har lært livslekser og ikke skjønner hvorfor ikke alle gjør det samme? 

Jeg er dobbelt så gammel som deg, og synes at ungdommelig dumskap er litt sjarmerende fordi det tilhører ungdomstiden. 

Alle aldre har sin sjarm. Selv trassalderen er litt søt. Når du har det på avstand! 😉

Anonymkode: 74740...f64

[AnonymBruker]

Jeg gir deg noen år til å modnes så kanskje du ser det større bildet da. 

Anonymkode: e4422...f29

[AnonymBruker]

Jeg jobber som renholder på en vidergående skole. Må si at jeg er bekymret for enkelte av ungdommene. De som kaster mat på gulvet og roter bare for at det er morro

Anonymkode: cc9c5...44b

[AnonymBruker]

Troe ikke du skal «skylde» på ungdommen -de er barn av vår tid og hvordan vi som samfunn nå er organisert. Tror det er en økning av unge med sosial angst feks. Det er visst en av de vanskeligste diagnosene å ha når man skal ut på arbeidsmarkedet og en av de mer vanlige grunnene til at man er uføretrygdet (i følge en  psykolog jeg har snakket med som jobber med disse unge voksne). Jeg tenker at effektiviseringen og digitaliseringen av samfunnet gjør at mange ikke får den treningen under oppveksten i å omgås sosialt med andre mennesker som før, det å venne seg til å se folk i «øya» og tåle ubehagelige situasjonen . Er vel heller vi som samfunn som må se på hvordan man kan ramme inn de som dessverre ikke takler livet som forventet. Hjelper jo ikke å kalle ungdommen for udugelig ihvertfall. Du burde jo være glad for at du er bedre rustet en de som ikke har vært så heldige. 

Anonymkode: e7e82...6be

[AnonymBruker]

Det triste er når barnevernet lar slike bortkomne unge som er under offentlig administrasjon pga. pengesløseri fortsatt blir regnet som gode nok foreldre.

Dette fører kun til nok en generasjon som ikke får en god mulighet i livet.

Anonymkode: fc933...e1a

[NeverMore]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Som ikke en gang klarer å gjøre grunnleggende ting som å føre opp et budsjett, ta ansvar for egen økonomi, holde hjemmet sitt ryddig, gir opp så fort psyken går litt nedover, holde på en jobb, gå på skole etc. Livet skal være smertefullt og vondt, det er helt normalt. De opplevelsene man tar med seg i livet bør være en positiv erfaring - selv om hendelsen(e) er direkte negativ.

Jeg er ingen (mann 60 år) eller (kvinne 40 år), som sitter i kommentarfeltet til nettaviser og slenger dritt. Jeg er i 20-årene, og lurer oppriktig hva det skal bli av disse ungdommene som ikke evner å ta ansvar for sitt eget liv. Det provoserer meg at systemet tror at det beste for disse ungdommene, er å få innvilget uføretrygd - når problemet ligger i ungdommen eller i hjemmet. Jeg ser hver dag ungdommer som tror at systemet skal gjøre jobben for dem, og at den eneste oppgaven de har er å møte opp. Til slutt så gir jo systemet de opp. 

Selv om man har hatt en dårlig oppvekst, eller en oppvekst med frie tøyler - er det ingen unnskyldning for å ikke ta ansvar for sitt eget liv. Fortiden kan man ikke gjøre noe med. Men man kan definere sitt liv her og nå, og bestemme hva man ønsker å bruke livet sitt på. Ingen eller ingenting stopper deg i å gjøre det du ønsker, det er et valg du tar. Selvsagt kan fortiden si noe om hvorfor man er som man er, og hvorfor man gjør som man gjør - men det fritar ikke et menneske å ta ansvar for sitt eget liv og ta sine egne valg.

Det er ingen vits i å dra "du har ikke opplevd noe traumatisk"  eller "jeg har X diagnose pga Y" kortet her, fordi det har null relevans for debatten. Jeg begynner bare å bli møkklei av å betale skatt til mennesker, som viser null form for bedring eller ansvar i sitt liv - men som bare forlanger fra samfunnet.

Anonymkode: a6326...098

Du er knapt nok tørr bak øra, så at dette med at ungdom kan slite noe helt ekstremt, og kanskje ikke få til alt på første forsøk er vanskelig å forstå er greit. Det som ikke er greit er hvor uopplyst du er på psykisk (u)helse, og hvor dømmende du er overfor de du mener ikke er like vellykka som deg selv. Du vet at alle fungerer ulikt?

 

[Hareena]

Jeg stusset litt da jeg leste en kronikk i avisa skrevet av en lektor i videregående skole der det kom fram at elever som syntes det ble litt mye og litt overveldende å sitte 45 min i et klasserom med andre kunne gå ut av timen og ta en time out. Hvordan i alle dager skal de klare seg i arbeidslivet der du daglig må være tilstede og samarbeide med andre 7,5 timer på en arbeidsplass der ingen ting er tilpasset akkurat deg?

 

Endret 24. februar 2024 av Hareena

[AnonymBruker]

Jeg er på ingen måte overasket over at mange unge i dag sliter. Den generasjonen som kommer nå har jo vokst opp med puter på aktiviteter og psykisk. De er skjermet og ikke rustet for voksenlivet. I tillegg har de vært med på en utvikling via nett med mye hets, sextilbud fra alt for tidlig alder, og i en verden der det handler mest om ha du har på deg eller dyre vesker som skiller om du er ute eller inne i flokken. Ikke alle følger med hva som skjer med barna deres på bla nett og lat de fra alt for tidlig alder ukritisk bruke nett helt og fullt ut. De blir spammet med div som de ikke er rustet til å tåle eller forstå. 

Leste en kronikk av ei ung jente som begynte å slite i tenårene fordi foreldrene hadde skapt en verden med enhjørninger og regnbuer og skjermet for alt som er kjipt. 

Jeg har barn selv i den alderen og har fått mye kritisk kjeft fordi jeg har latt barna lære seg ting. Feks å smøre brødskiver selv. Det er visst krise å lære barna sine sånt. For ikke å nevne at det er krise for noen at barna er med å ordner ting. 

Heldigvis så er ikke alle vokst opp med enhjørninger og regnbuer. Men ser jo at de tenåringene som har vokst opp med statusen frem til i dag er også de som sliter mest med seg selv nå. 

Barn tenger også oppfølging på nett. Foreldre vet jo ikke engang at barn mottar penis bilder og sex tilbud og ikke minst press om nakenbilder fra de er 8-9år. Og det skjer via såkalte trygge barne spill. Bla moviestar planet. 

 

Så syntes ganske synd på disse unge som ikke har fått lov eller hatt muligheten til å bare få være barn og lære alt de skal lære i sitt tempo opp til voksen alder 

Anonymkode: f3d34...4b2

[TheHairyToothfairy]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

 

Det er ingen vits i å dra "du har ikke opplevd noe traumatisk"  eller "jeg har X diagnose pga Y" kortet her, fordi det har null relevans for debatten. Jeg begynner bare å bli møkklei av å betale skatt til mennesker, som viser null form for bedring eller ansvar i sitt liv - men som bare forlanger fra samfunnet.

Anonymkode: a6326...098

så mye skatt betaler du ikke. stress ned. 

[AnonymBruker]

Ungdommen klarer seg nok bra slik som de har gjort til alle tider. Hver generasjon har sine problemer. Jeg synes det er verre med de som tilsynelatende fikser alt, faktisk. Som fremstår så perfekte med bare 6 ere på skolen og store fremtidsplaner. Du blir ikke nødvendigvis lykkeligere av status. 

Skal ikke ungdom prøve og feile? Trodde det var en del av livet. Jeg surret også rundt til jeg var 25 år. Studerte her og der, bodde i utlandet,  jobbet. Til slutt tok jeg meg sammen og gjorde ferdig en utdannelse og begynte i jobb. 

Anonymkode: 0ebd2...ee0

[Humle Brumle]

Det her har mennesker sagt siden tidenes morgen. Vi har fortsatt overlevd. Slutt å syt over ungdommen og pass på deg sjæl!

[umAxa]

25 minutter siden, NeverMore said:

Du er knapt nok tørr bak øra, så at dette med at ungdom kan slite noe helt ekstremt, og kanskje ikke få til alt på første forsøk er vanskelig å forstå er greit. Det som ikke er greit er hvor uopplyst du er på psykisk (u)helse, og hvor dømmende du er overfor de du mener ikke er like vellykka som deg selv. Du vet at alle fungerer ulikt?

 

TS sa noe veldig spesifikt:

12 hours ago, AnonymBruker said:

Det er ingen vits i å dra "du har ikke opplevd noe traumatisk"  eller "jeg har X diagnose pga Y" kortet her, fordi det har null relevans for debatten.

Om man åpner opp døren for ting som ungdommer sliter med, blir dette en helt annen diskusjon og tema.

Videre koker man ned ditt utsagn finner man knapt noe mer enn en balansert blanding mellom offtopic og stråmann angrep. Det er ikke greit, prøv å kom med et bedre argument.

---

Den røde tråden som TS tar opp er at verden skylder deg ingenting bare fordi man er født. Det gjelder også med de kortene man får tildelt i form av personlighetstype, foreldre, økonomisk oppvekst, traumer, handicap osv. Hvordan du spiller kortene har et langt større utslag i livskvalitet enn å fokusere på at hånden din er så dårlig. 

12 hours ago, AnonymBruker said:

et valg du tar

Du har ansvar over ditt liv og valgene du tar. Tar man ansvar, oppnår man resultater, og resultater kan gi mestring. Mestring gir kompetanse og kompetanse gir selvtillit. 

Det hele starter med disiplin og viljen til å velge, uansett hvor langt ned i gjørma man måtte starte i fra.

[AnonymBruker]

Tror det handler litt om balanse, og man kan ikke være god i alt. Selv er jeg et rotehue som lar det forfalle litt hjemme i blant, men som tar tak og får en sjau fordi jeg setter pris på at det er koselig hjemme. Jeg har også tidligere klart å rote meg borti å bruke med penger enn jeg har som student og hadde over 100.000 kr i gjeld når jeg entret arbeidslivet. Jeg sitter godt i det nå, er 25, har en god jobb og god inntekt og har kun boliglån og studielån. Det har vært en hard reise, men viljen min til å bli noe og ha en bra fremtid har alltid vært der. Så ofte går noe på bekostning av noe annet på veien, det lærer man mens man går. 

Anonymkode: 63588...15c