Familierelasjoner gir meg depresjon og jeg sover bort dagene

[AnonymBruker]

Jeg har en dysfunksjonell familie. Et søskenbarn tok nylig kontakt etter 6 år, og de er de verste menneskene man kan ha i livet. Lyver om alt, manipulerer, vil at det skal oppstå problemer mellom egne søsken og foreldre. Moren til kusina mi kalte min mor dum, og kalte min far mange stygge ord. Alle mine søstre, unntatt min bror tar søskenbarnas side uansett hva. Han bryr seg ikke om de kaller min mor for dum. Han tar fortsatt deres side. Jeg blir så sint av det hele, og jeg hater min bror. Jeg måtte til slutt fjerne min bror på snap, fordi jeg takler ikke å se at han står ved søskenbarnas side.

Søskenbarna er veldig flink til å manipulere, og lyver om alt. De lyver så mye at jeg tror de begynner å tro på sin egen løgn. Jeg måtte bare slutte å ha kontakt med søskenbarna igjen, fordi jeg har havnet i en dyp depresjon etter at de tok kontakt og minner meg om vonde minner. 

Er det greit å slutte å ha kontakt med min egen bror siden han er mer glad i søskenbarna, som rett og slett er fiender maskert i kjærlig utstråling? Han gjør meg ufattelig sint, så sint at jeg ikke klarer å tenke på noe annet. 

Anonymkode: 314eb...566

[Lipyros]

Ja så klart du kan. De menneskene du skal ha i livet ditt skal gi deg støtte, glede og overskudd. Resten kutter du ut. 

Det er ingen regler som krever at du må ha kontakt med noen bare fordi dere deler DNA 

[AnonymBruker]

Dette må være den tredje tråden jeg leser ang dette her, kan du ikke holde deg til 1 tråd?

Anonymkode: 03ee3...1ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette må være den tredje tråden jeg leser ang dette her, kan du ikke holde deg til 1 tråd?

Anonymkode: 03ee3...1ab

Bla videre. Ingen står med pistol foran hodet ditt og tvinger deg til å lese eller kommentere. Mennesker altså

Anonymkode: 314eb...566