Gutter og spilling

[AnonymBruker]

Jeg har to gutter på 9 og 11 år. Favorittaktivitetene deres er å spille og å se på YouTube. Hvis de hatt fått bestemme kunne de virkelig ha spilt hele dagen.

Jeg går med en vond følelse i magen. Noe er nok overdrevet og at jeg ikke ser de positive sidene det tross alt er med spill. Men jeg er redd for å få barn som er grunnleggende passive, som mangler initiativ og bare vil sitte inne. Jeg begrenser spilling, men det er stadig en arena for diskusjon, og likevel spiller de etter min mening for mye. De har to timer alene hjemme etter skolen før jeg kommer hjem, og da spiller de og/eller ser på YouTube. Så spiller de en time på kvelden. Er de syke blir det mer. Har de besøk blir det også gjerne mer, for vennene deres er også bare opptatt av spilling. Sender jeg dem ut for å leke, havner de gjerne inne hos en venn, og der blir det også spill.

YouTube har jeg spesielt mye imot. Å ha amerikanske unge menn som gauler over et eller annet spill på høyt volum i min egen stue gjør meg bare grinete. (Vi har liten leilighet.)

Jeg forsøker å planlegge hyggelige ting, slik at det ikke bare blir nei-nei-nei til spill, men heller noe positivt som tar fokuset vekk. Men i blant må jeg handle, jeg må lage mat, jeg må jobbe en time ekstra her og der, og da kommer spillmaset med en gang.

Jeg er så lei av alt dette negative fokuset! Men hva skal jeg gjøre? Tenk hvis guttene hadde gått ut og lekt på eget intiativ og tatt med seg en ball? Sånt drømmer jeg om.

Anonymkode: 9131e...846

[AnonymBruker]

Jeg har ingen gode løsninger. Kjenner meg igjen, men er ikke bekymret for det. Barnet har flere andre fritidsaktiviteter som gjør han glad, både organiserte og uorganiserte, men spilling og YouTube gir mye glede. 

Når du har litt tid til overs, hva gjør du selv? Jeg merker at jeg også selv tiltrekkes av tv/streaming, PC og mobil, men komplimenterer det med strikking, lesing og organisert trening. Jeg går sjeldent ut og aktivt finner på lek med ball sånn fordi jeg synes det er gøy, så jeg tenker at barna mine nok har meg som forbilder. Og jeg lever fint med det, alt dette er ting som gir meg glede og avslapning. Jeg prøver å lære mitt barn å finne den gode balansen mellom alt som gir glede i livet, i tillegg til plikt selvfølgelig. 

Anonymkode: 5bc95...49c

[AnonymBruker]

Akkurat det med lyd burde det vel gå an å fikse med krav om headset.

Anonymkode: 3c703...881

[AnonymBruker]

Når sønnen min var i den alderen fant jeg et spill jeg kunne engasjere meg i som jeg kunne spille med han. I mange år hadde vi koselige kvelder hvor vi spilte Skylanders sammen, faren valgte å spille Super Mario med han. Han satte veldig pris på at vi brydde oss og var sammen med han. Jeg har også pleid å spørre han om alt han ser på YouTube. Når han spilte Fortnite satt seg ofte med og ville bli forklart hva de gjorde. Nå er han 15 og mamma er off-limit på rommet…  Han er på trening 3-4 dager i uka og er det fint vær er han på banen med kompiser og spiller fotball så spilling/youtube er ikke alt, men mye. Det ble spesielt mye pga covid hvor alle vennet seg til å sitte hjemme med hvert sitt headset.

Hvorfor så negativ til spilling egentlig, bortsett fra at du har det i stua. (Vi har plass nok at spilling foregår på soverom borte fra stua)

Det kan likevel foregå ting som jeg ikke liker av lyd og både jeg og min mann har ett sett med lyddempende headset hver for å kunne fokusere på egne ting, men ikke måtte gjemme oss bort.  Hvis 2 av 3 i familien vil se en Marvel film kan jeg sitte i lesekroken min med headsetet og ipaden min eller boka mi,

Anonymkode: 279d3...40e