Utilgjengelig venninne

[AnonymBruker]

Vi har  vært nære  venninner helt siden barnehagen. Men de siste årene har hun begynt å trekke seg mer og mer unna slik at vi treffes kun en eller to ganger i året- disse treffene er til gjengjeld åpenbart veldig viktige for henne.Alt er greit ifølge henne -ingenting galt er sagt gjort eller skjedd  så setter hun opp et smilende ansikt og røper igrunn lite om sitt privatliv kun det samme gamle jobben sin og nevner aldri hvem hun omgås.  Offisielt tilbringer  hun mesteparten av tiden alene men det er allikevel noe rart..

Hun har gradvis  gjort seg mer og mer utilgjengelig og nå  har hun alltid telefonen avslått slik at ingen kan få tak i henne.  Og da mener jeg alltid. Unntatt den ene gangen i året hun ønsker å treffe meg. AMen hun bare snakker eller ler det bort om jeg kommenterer det. Slik går månedene og når hun bestemmer seg for å ringe meg fungerer plutselig telefonen. Da setter hun himmel og jord i bevegelse om ikke jeg umiddelbart svarer.  Må legge til at jeg er som regel  er tilgjengelig  på min telefon og har funnet meg i dette i flere år nå . Hoppe når hun sier jeg skal hoppe blir det nesten som om. At vi treffes da og ait skal være som før. 

I løpet av livet oppstår iblant  alvorlige ting og da jeg i vinter mistet min mann i en ulykke fikk jeg heller ikke tak i henne på telefonen. Jeg valgte å dra hjem til henne for jeg ville ikke at hun skulle se annonsen i avisen få vite det på den måten. Jeg ringte på og hun kom styrtende ut - firemannsbolig.  Åa er det deg?Viste ikke tegn til å be meg inn men igjen veldig hjertelig mot meg. Endte med at jeg måtte stå der i alles/ naboers påsyn å fortelle henne om dødsfallet . 

Hun vil vite alt om meg og mitt og fordyper seg dypt og inderlig i mitt innerste de få gangene vi treffes - hun vet om mine traumer  i livet og har således full innsikt. Selv har hun ikke noe å fortelle. Hennes liv er jo så kjedelig som hun sier. Hun er ikke sensasjonslysten men viser tilsynelatende ekte genuin omsorg og interesse når jeg først treffer henne. Men er hemmelighetsfull om deg og sitt. Hun holder seg mye for selv. Tilsynelatande. Min tante sier det alltid er mørkt i hennes vinduer og at postkassen er full ofte. Virker bortreist.  Veldig merkelig. Hun ser ikke deprimert  ut men er vanlig og blid. Ingen tegn å spore

Jeg vurderer å kutte henne ut men det er vanskelig når hun er så hjertelig  mot meg når vi først treffes og jeg alltid uansett henne som et godt menneske . Men føler at hun har en viss makt over meg om jeg lar dette  fortsette .

Vi er i 30årene og har ingen barn. 

Lurer på om andre har erfart lignende?

Anonymkode: 6fa68...530