Slutter å ta vare på seg selv, barn

[AnonymBruker]

Hei! Jeg ser veldig mange som «slutter å ta vare på seg selv» etter at de får barn.  Jeg snakker om etter fødsel. Noen slutter å trene, slutter å sminke seg, ordne håret, ta på seg anstendige klær for en tur på kjøpesenteret ol. 
 

Mange sier at dette er pga at barn er tidkrevende, utmattende osvosv. Mens noen får det til utmerkende. Hvorfor? Handler det om prioriteringer, at noen får barn med kolikk, ulike behov? 
Har noen av dere i dette forumet tenkt på disse tingene? Handler det om hvor viktig det er for en selv å ordne seg, i hvor stor grad gidder man å fikse seg etter en natt med minimal søvn ?

Jeg er 23 år, har ett stort ønske om barn og har egentlig alltid hatt det, men nå passer det i forhold til at jeg er ferdig med utdanning, har fast jobb osv.  Har mistet to ganger.. dette er noe vi virkelig vil! 
 

Jeg vet at det er ting jeg må ofre når jeg får barn. Både søvn, tid til å stelle seg å listen går videre.. Men handler dette om prioriteringer, om man får ett barn med for eksempel kolikk eller et barn som sover mye? Jeg bare lurer..

Regner med det kommer mye hat på dette innlegget. Men jeg er som sagt villig til å ofre mange ting for å få en liten baby ❤️ Like vel så bryr jeg meg kanskje over gjennomsnittet mye om utseende, først og fremst for min egen del. 

 

 

Anonymkode: 6873c...b9a

[AnonymBruker]

Hva er det egentlig du lurer på?

Anonymkode: c187d...c9f

[AnonymBruker]

Det kan ha med alder å gjøre også, jeg bryr meg mye mindre om utseende nå som barnløs 35åring enn jeg gjorde som (også) barnløs 23åring. Det er bare ikke så viktig lenger. 

Anonymkode: bf9fd...de1

[tussi84]

Jeg har ikke så mye tid til å fikse meg egentlig lenger, i alle fall ikke om jeg er alene hjemme med sønnen vår. 

Går jeg på toalettet, blir sønnen min med. Mens jeg prøver å pusse tenner, kan gutten vår fint sitte å dra ut dopapir, eller spise papir, eller så prøver han å få tak i dobørsten etc. Sistnevnte får han ikke lov å leke med, og det fører til avbrytelser av det jeg gjør.  Eller så står han og holder i beina mine, eller begynner plutselig å gråte. Samme kommer til det å skulle sminke seg. Stadig avbrytelser, så derfor blir det kun litt mascara før jobb.  Gre meg gjør jeg i stua, men det blir ikke noe særlig mer enn hestehale evt.

Å dusje kan jeg også glemme å få gjort med mindre mannen er hjemme. Og spiser jeg så har jeg en gutt som tigger om mat ved siden av.

Når det gjelder trening har jeg aldri vært særlig interessert i det, og når det gjelder det å gå på kjøpesenter så spørs det hvorfor jeg er der. Er jeg der for å kun handle mat, så er jeg ikke der for å se fin ut. Skal jeg på kafe for å treffe noen, mulig jeg tar på meg noen jeans. 

Men det meste beror egentlig på det at jeg er så sliten. Dagene går i ett, og kl 20 på kvelden når egentid kommer så er jeg egentlig ganske så utkjørt. Men da er det husarbeid,.og planlegging til neste dag. Så er det litt treningsøvelser hjemme, pga bekkenet og korsrygg og klokka er 21.30 plutselig. De siste timene orker jeg da som regel kun å se litt tv. 

 

[Gjest rampenissen72]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hei! Jeg ser veldig mange som «slutter å ta vare på seg selv» etter at de får barn.  Jeg snakker om etter fødsel. Noen slutter å trene, slutter å sminke seg, ordne håret, ta på seg anstendige klær for en tur på kjøpesenteret ol. 
 

Mange sier at dette er pga at barn er tidkrevende, utmattende osvosv. Mens noen får det til utmerkende. Hvorfor? Handler det om prioriteringer, at noen får barn med kolikk, ulike behov? 
Har noen av dere i dette forumet tenkt på disse tingene? Handler det om hvor viktig det er for en selv å ordne seg, i hvor stor grad gidder man å fikse seg etter en natt med minimal søvn ?

Jeg er 23 år, har ett stort ønske om barn og har egentlig alltid hatt det, men nå passer det i forhold til at jeg er ferdig med utdanning, har fast jobb osv.  Har mistet to ganger.. dette er noe vi virkelig vil! 
 

Jeg vet at det er ting jeg må ofre når jeg får barn. Både søvn, tid til å stelle seg å listen går videre.. Men handler dette om prioriteringer, om man får ett barn med for eksempel kolikk eller et barn som sover mye? Jeg bare lurer..

Regner med det kommer mye hat på dette innlegget. Men jeg er som sagt villig til å ofre mange ting for å få en liten baby ❤️ Like vel så bryr jeg meg kanskje over gjennomsnittet mye om utseende, først og fremst for min egen del. 

 

 

Anonymkode: 6873c...b9a

Du finner tid til det du prioriterer. Jeg sminker meg enda og kler meg pent. Du kan fint aminke deg med baby på armen. Hilsen mamma til en på 7mnd med kolikk. 

[AnonymBruker]

Det er viktig for meg også å føle meg vel, sminke meg, ordne håret og ha på behagelige og fine klær. Nå fikk jeg en rolig sovebaby uten noen større utfordringer, så å stelle seg gikk som normalt for min del. Nå, med en treåring i full "trass" og høygravid så kjenner jeg at overskuddet til å ta vare på meg selv slik jeg ønsker blir nedprioritert til dager jeg skal jobbe, skal på besøk, hjemme/ut på lokalbutikken ser jeg ut som en dass. Håret til alle kanter, lite/ingen sminke, og komfortable gravidvennlige klær. Orker bare ikke, og bryr meg ikke. Så er det en livsfase som går over tenker jeg. Det er ikke alltid samboer ser fresh ut heller, og han gir heldigvis komplimenter selv om jeg føler meg som en dass 🥰

Anonymkode: 3a8dc...2a7

[Gjest rampenissen72]

Og har du samboer kan du fint stikke på trening. Det handler jo kun om prioriteringer. Skal ærlig inrømme jeg trener mindre nå enn før barn, men det er ikke baby sin feil. Det er fordi jeg er blitt latere og vil heller ligge på sofan på kg ofte. 

[AnonymBruker]

Tror det har med alder å gjøre ja, og prioriteringer. Det er slitsomt med baby. Og noen ganger så skal du være glad du får tatt deg en dusj, med babyen liggende i vippestolen utenfor som du må ut å vippe på med en fot innimellom.. da vil i vertfall ikke jeg bruke resten av min dyrebare tid på å shave meg, føne og fikse håret, legge masse flott sminke. Vil også ha mest mulig behagelige klær da de uansett blir full av gulp, grøt, bæsj, tiss osv. og du ofte må slenge puppen ut i tide og utide. Standarden senkes ret og slett. Jeg var fornøyd så lenge jeg var ren og hadde noen lune rene klær på. Så er det jo husarbeid på toppen der og. Er jo merkelig å se ut som et glansbilde hvis huset ser ut som en svinesti? 
 

i tillegg så er babyfasen en kort periode. Hvor det aller viktigste er å få en god tilknytning med babyen din. Holde på den, snakke med den, kose. Ikke bruke tid foran speilet.

og ja. Instagram viser mye «perfekt» men jeg skal love deg at mye er tull! Jeg vet om en såkalt influensaer. Hun la ut perfekte bilder av seg og barnet sitt hver eneste dag. Hun ryddet bare akkurat det hjørnet hun tok bildet i.. ikke tull! Huset var bombet! Men det er det ikke mange som vet. 

Anonymkode: 8c403...871

[AnonymBruker]

Jeg tror bare man endrer oppfatning om hva som egentlig er viktig å bruke tid på 

"Å ta vare på seg selv" for meg er ikke å ha sminket meg, styla håret eller ha famcy treningsøkter. Jeg har null interesse av at andre skal syntes jeg ser bra ut, det som er viktig for meg er å føle meg bra

Man er forskjellige. Da jeg var i tidlig tjueåra var jeg også opptatt av å være som alle andre og se fin ut med sminke og hår og klær, men det er jo egentlig ikke så viktig. Hvis jeg skal ut en tur med jentene kan jeg jo alltids dra på meg en kjole og sminke meg, men sånn til hverdags er det andre ting som jeg heller gjør for å føle meg bra. Er gift med to barn og fornøyd med livet

Anonymkode: 84fb6...943

[AnonymBruker]

Som andre også sier, det handler om hva man personlig syns er viktig å prioritere. Jeg hadde kolikkbaby som ikke sov. Jeg klarte nesten ikke å få gjort noe som helst, men jeg har så store komplekser for eget utseende, at jeg stod der med babyen i bæresele og sminket meg hver gang vi skulle få besøk eller de få gangene jeg skulle ut av huset, f.eks til helsestasjonen. 

Angående klær, handler vel det ofte om at mange ikke passer inn i gamle klær den første tiden etter fødselen og derfor gjerne går i joggebukser etc som man passer inn i. Jeg passet heller ikke inn i de gamle buksene mine med en gang, men hadde i løpet av graviditeten kjøpt tre par jeans i én størrelse større enn jeg normalt bruker, som jeg brukte en god stund før jeg gikk over til gravid-jeans på slutten av graviditeten. Disse jeansene brukte jeg den første tiden etter fødselen også, så jeg var alltid ordentlig kledd når vi traff andre. 

Trening drev jeg ikke aktivt med fra før, men jeg går vanligvis mye turer, og det kunne jeg jo fortsette å gjøre når ungen etterhvert godtok vogn. Jeg har dog alltid vært slank pga et normalt sunt kosthold, så jeg gikk ikke opp for mye under graviditeten og gikk fort ned.

For meg var det altså lite jobb å bli slank igjen og å gå ordentlig kledd. Å sminke meg var litt mer jobb, siden babyen måtte være med, men det gikk fint det også. Jeg hadde dog ikke orket å sminke meg/fjerne sminken hver dag og å gå i jeans i stedet for joggebukse når bare mannen skulle se meg.

For andre føles det veldig uoverkommelig å gå ned i vekt og å sette i gang med å kjøpe inn en ny garderobe. Eventuelt syns de det er unødvendig og dyrt å kjøpe inn en ny garderobe, fordi de regner med å gå ned i vekt igjen. Jeg forstår godt deres prioriteringer også. 

Anonymkode: 57d2b...39c

[AnonymBruker]

Handler om prioriteringer helt klart  Om man vil, så greier man det jo. Også går det jo i perioder. Noen dager i perm de første mnd, kunne jeg finne på å bare dra på meg en jakke over pysjen/joggebuksen fordi akkurat da passet det å få baby til å sove i vogn og valgte da ikke å prioritere å fikse meg litt før jeg gikk ut å trillet i nabolaget. De jeg traff på da kunne nok tenkt at jeg så ut som en typisk sliten småbarnsmor (noe jeg var  )

Andre dager fikset jeg meg og sminket meg og tok på fine klær. Følte meg jo alltid bedre når jeg prioriterte å fikse meg litt. Men noen dager bare blir sånn at man "glemmer" det litt. 

Trening i perm syns jeg gikk fint. Gjorde det enten på kvelden eller at besteforeldre trillet en tur mens jeg trente osv. Syns det er et større "ork" nå når jeg er tilbake på jobb, da jeg må over dørstokk-mila etter barnet er i seng kl 19 og blir mindre av det nå enn før. Men tenker jo også det er for en periode.

Anonymkode: 6ed5f...529

[AnonymBruker]

Du virker fordomsfull og noe overfladisk. Husk at "å ta vare på seg selv" rommer så mangt, ikke bare utseendet. Kanskje er det for noen nettopp å ta vare på seg selv og sin psykiske helse når de roer litt ned på utseendefokuset og jaget etter å ta seg godt ut til enhver tid! Mens andre, som flere i denne tråden, føler seg bedre når de sminker og ordner seg. Det er selvfølgelig lov! Men å ta vare på seg selv kan like gjerne være å senke de høye kravene til seg selv en periode.

Synes helt ærlig det er idiotisk å si at man ikke tar vare på seg selv og har latt seg selv forfalle bare fordi alt ikke er 100% on fleek i barseltiden 🙃 Den første tiden/første året er unntakstilstand. 

Anonymkode: 5e061...0e7

[AnonymBruker]

Kamilla25 skrev (9 timer siden):

Og har du samboer kan du fint stikke på trening. Det handler jo kun om prioriteringer. Skal ærlig inrømme jeg trener mindre nå enn før barn, men det er ikke baby sin feil. Det er fordi jeg er blitt latere og vil heller ligge på sofan på kg ofte. 

Haha! Samme her. Netflix med mannen på kvelden eller trening? SOFAEN! 
 

Har rett og slett ikke klart eller valgt å begynne å prioritere meg selv enda i den lille timen eller to med egentid på kvelden. Ungen er 3 år.  

Anonymkode: f9212...137

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Du virker fordomsfull og noe overfladisk. Husk at "å ta vare på seg selv" rommer så mangt, ikke bare utseendet. Kanskje er det for noen nettopp å ta vare på seg selv og sin psykiske helse når de roer litt ned på utseendefokuset og jaget etter å ta seg godt ut til enhver tid! Mens andre, som flere i denne tråden, føler seg bedre når de sminker og ordner seg. Det er selvfølgelig lov! Men å ta vare på seg selv kan like gjerne være å senke de høye kravene til seg selv en periode.

Synes helt ærlig det er idiotisk å si at man ikke tar vare på seg selv og har latt seg selv forfalle bare fordi alt ikke er 100% on fleek i barseltiden 🙃 Den første tiden/første året er unntakstilstand. 

Anonymkode: 5e061...0e7

Synes hun har et poeng jeg 🤷🏻‍♀️
Hilsen uflidd småbarnsmamma

Anonymkode: f9212...137

[AnonymBruker]

Er litt redd jeg ikke hadde vært så mye mer flid med utseendet mitt som barnløs heller egentlig. Var ikke så pent kledd eller sminka som 23 åring heller. Mvh hvem bryr seg?

Anonymkode: d4f0e...af0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hei! Jeg ser veldig mange som «slutter å ta vare på seg selv» etter at de får barn.  Jeg snakker om etter fødsel. Noen slutter å trene, slutter å sminke seg, ordne håret, ta på seg anstendige klær for en tur på kjøpesenteret ol. 
 

Mange sier at dette er pga at barn er tidkrevende, utmattende osvosv. Mens noen får det til utmerkende. Hvorfor? Handler det om prioriteringer, at noen får barn med kolikk, ulike behov? 
Har noen av dere i dette forumet tenkt på disse tingene? Handler det om hvor viktig det er for en selv å ordne seg, i hvor stor grad gidder man å fikse seg etter en natt med minimal søvn ?

Jeg er 23 år, har ett stort ønske om barn og har egentlig alltid hatt det, men nå passer det i forhold til at jeg er ferdig med utdanning, har fast jobb osv.  Har mistet to ganger.. dette er noe vi virkelig vil! 
 

Jeg vet at det er ting jeg må ofre når jeg får barn. Både søvn, tid til å stelle seg å listen går videre.. Men handler dette om prioriteringer, om man får ett barn med for eksempel kolikk eller et barn som sover mye? Jeg bare lurer..

Regner med det kommer mye hat på dette innlegget. Men jeg er som sagt villig til å ofre mange ting for å få en liten baby ❤️ Like vel så bryr jeg meg kanskje over gjennomsnittet mye om utseende, først og fremst for min egen del. 

 

 

Anonymkode: 6873c...b9a

Fordi gutten min ikke tåler at jeg har oppmerksomheten borte fra han. Jeg prioriterer å gi han nærheten han trenger nå i sine første måneder fremfor å sminke meg. Har rene klær og er seff renslig. Men hva f er viktig med å sminke seg og fjonge seg når man skal ut og trille barnevogn? Plager det deg eller andre at man ikke er opptatt av det?

Anonymkode: e2410...d6f

[Adara]

Jeg har ikke fått barn enda, men jeg sluttet å ta vare på meg selv for lenge siden :')

Av og til tenker jeg litt på det, men det tar så lang tid. Er liksom ikke nok å bare gre håret for at det skal bli fint, da må jeg rette det ut eller bølge det. Og sminke er flott, men hater å fjerne det så da tar jeg det som regel ikke på. 

jeg er helt sykt ustelt faktisk, selv om jeg godt kunne tenkt meg å være mer stelt. Det tar bare for mye tid, og det sier jeg FØR barn, lurer på hvordan jeg blir seende ut om ett par måneder haha.. Sikkert ganske lik som nå siden jeg ikke gjør noe for å stelle meg. Virkelig. uff jeg er lat og jævlig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Synes hun har et poeng jeg 🤷🏻‍♀️
Hilsen uflidd småbarnsmamma

Anonymkode: f9212...137

Kan godt hende det dasser mange uflidde nybakte mødre rundt omkring ja😛 Jeg bare er sterkt uenig i at det er kun å fli seg som er å ta vare på seg selv!

Anonymkode: 5e061...0e7

[AnonymBruker]

Men i følge KG så slutter man jo å eksistere som selvstendig individ i det sekundet man blir mor, så... 🤷🏻‍♀️ nåde deg om du gjør noe for deg selv. Så sånn sett gjør vel de uflidde mødrene noe riktig da 😅

Anonymkode: 262c2...45c

[AnonymBruker]

For meg handler det også om prioriteringer, helt klart. 

Jeg er betydelig mer uflidd og mindre opptatt av eget utseende nå som småbarnsmor i 30-åra enn jeg var i begynnelsen av 20-åra. Det er nok delvis noe som har kommet med alderen, og delvis skjedde det en endring i forbindelse med at jeg ble mor.

Men for meg handlet ivaretakelse av utseende i form av sminke, klær, hår mer om komplekser enn velvære. Jeg syns det er herlig å føle meg fin uten mascara, antagelig med ringer under trøtte øyne, håret i hestehale og klær valgt utelukkende pga. høy behagelighetsgrad. Hvis det hadde følt meg bedre og freshere ved å stelle meg mer, hadde det vært både mulig og rett å prioritere det. Jeg trener ikke, men det handler om manglende interesse og ønske, og jeg har aldri gjort det. Jeg har hund, og syns turer i skog og mark holder på aktivitetsfronten for min del. 

Anonymkode: c69ed...b93