Tatt for gitt

[AnonymBruker]

Føler meg stadig tatt for gitt i familien min. Er 33 år, gift og har to små barn. Aldri får jeg komplimenter, kjærtegn, trøst eller anerkjennesle av mannen min. Aldri gjør han det lille ekstra for meg. I helgen har jeg vært syk. Ingen spørsmål om hvordan formen er, hvordan jeg har det. Som alle andre dager, kommer barn og familie i første rekke. Jeg lager alt av mat og fikser i hus og hjem. Han tar aldri bilde av meg med barna (jeg tar mye av dem), Aldri ser han meg dypt i øynene og sier fine ting, eller stryker meg på ryggen. Kjenner meg bare så motløs. Er dette vanlig? Noen tips til å hvordan få det bedre? 

Anonymkode: c45c7...c24

[AnonymBruker]

Har det heit likt. Det er vondt 

Anonymkode: 4c8cf...c41

[AnonymBruker]

Gjør du tilsvarende for ham?

Anonymkode: 17e50...3e3

[AnonymBruker]

Jeg hadde det slik, det hjalp ikke å snakke om det heller. 

Men min nye samboer er helt motsatt.  Noen ganger kan det til og med bli litt mye "Går det bra med deg?" Men jeg er så glad for at han er slik. 

Anonymkode: 9427c...bd3

[AnonymBruker]

Har du snakket med ham om dette? Hva du mangler? 

Anonymkode: 18ed2...0d1

[AnonymBruker]

Hvorfor lagde du middag da du var syk? Sa du ikke at du var dårlig og satte deg i sofaen foran TVen, eller gikk og la deg? De hadde sikkert merket før eller senere at det ikke magisk kom mat på bordet.

Anonymkode: fada1...52b

[AnonymBruker]

Fortsettelse

Noen menn er slik at hvis de ser at kvinnene styrer på på kjøkkenet, så er de ikke syke. Hvis de legger seg, eller sier at de er syke, så er de syke.

Eksen min var sånn at jeg var ikke syk med mindre jeg var innlagt på sykehus, så jeg måtte lage middag selv om jeg spydde og dreit i vinkel og ikke hadde spist på 24 timer... Rydde etter alle måltidene måtte jeg gjøre når jeg var frisk....

Anonymkode: fada1...52b

[AnonymBruker]

Er ikke det å ta hverandre for gitt noe av poenget med et varig og stabilt forhold? Man kan være seg selv og stole på at den andre alltid er der uten å måtte gå på tå hev, være på tilbudssiden og lire av seg falske komplimenter.

Anonymkode: 2919b...57f

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Føler meg stadig tatt for gitt i familien min. Er 33 år, gift og har to små barn. Aldri får jeg komplimenter, kjærtegn, trøst eller anerkjennesle av mannen min. Aldri gjør han det lille ekstra for meg. I helgen har jeg vært syk. Ingen spørsmål om hvordan formen er, hvordan jeg har det. Som alle andre dager, kommer barn og familie i første rekke. Jeg lager alt av mat og fikser i hus og hjem. Han tar aldri bilde av meg med barna (jeg tar mye av dem), Aldri ser han meg dypt i øynene og sier fine ting, eller stryker meg på ryggen. Kjenner meg bare så motløs. Er dette vanlig? Noen tips til å hvordan få det bedre? 

Anonymkode: c45c7...c24

Han kan ikke lese tankene dine. Hva med å si til han at du er syk, og at han må ta seg av barn, middag og husarbeid denne helgen. Hva med å si til han at du føler du gjør mesteparten av matlagingen og at du fikser hus og hjem mer enn han? Si at du føler det er skjevt fordelt. Spør han om han ikke elsker deg lenger siden han ikke sier fine ting til deg, stryker på deg osv. Mannfolk liker direkte, korte, ærlige beskjeder og ikke at man snakker rundt grøten. Si det som det er og ikke gå rundt og håpe på at ting plutselig forandrer seg når du ikke sier noen ting. Det kommer aldri til å skje. Så lenge du ikke sier noe  så tror han at alt er bra og at du er kjempelykkelig.

Anonymkode: 7a197...45e

[AnonymBruker]

Lås døra til soverommet og bli der i helga. Sett lapp på døra, "mamma er syk. Ikke bank på".

Anonymkode: 8df2e...b3a