AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2021 #1 Skrevet 10. oktober 2021 Hei, Mannen har nettopp forlat meg og barna( med handikap) for ei 23 år damme/jente han har møtt en mnd. siden. Han er 42. Vi har hat et ganske dårlig forhold i det siste årene, mye krangling, verbal abuse fra hans side, utro før med 2 andre damer, siste sluttet i februar 2021. Jeg var ikke lykkelig i forholdet, vi kunne aldri kommunisere, alt handlet alltid om han, om hans problemer osv. Er trist for dåtera mi, hun var vant til å se han hver dag, hun er 13 og har alvorlig psykisk sykdom, kan ikke forklare henne hva som skjer, fordi hun forstår ingenting. Hbordan kan jeg gjøre ting lettere for henne? Jeg dør inni meg når jeg ser henne trist. Jeg er ikke norsk og har ingen venner eller familie nær meg. Takker på forhånd. Anonymkode: 8bb33...9d0 1
Mann39nord Skrevet 10. oktober 2021 #2 Skrevet 10. oktober 2021 Helt greit at den mannen går sin vei. Ikke noe å samle på. Om hun er 23 eller 40 spiller ikke noe rolle. Men at han er så lavmælt å ikke ser datteren sin og med de utfordringene rundt henne var sjokkerende å høre. Klart din datter ikke har det greit nå. Hun er i den gruppen som må ha det stabilt og rutiner daglig rundt seg. Så tenker nok at du har det utfordrende nå ja. Du kjenner di datter best og hvordan du kan unvike negativ adferd. Gjerne få hjelp fra profesjonelle om du ser dette blir. Tøft Av og til så skjemmes jeg av å vær mann når jeg får høre hvordan andre menn oppfører seg. Det vil nok ordne seg dette 10
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2021 #3 Skrevet 10. oktober 2021 Ts her. Nei, du har rett. Har ingenting å gjøre at hun er 23. Bare at det gjør vondt. At du forlater meg, går fint, alle har rett til å være lykkelige. Har mistet alt respekt for han. Ikke fordi han var utro men fordi han har kommet å ignorere sitt eget barn. Anonymkode: 8bb33...9d0 7
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2021 #4 Skrevet 10. oktober 2021 AnonymBruker skrev (53 minutter siden): Hei, Mannen har nettopp forlat meg og barna( med handikap) for ei 23 år damme/jente han har møtt en mnd. siden. Han er 42. Vi har hat et ganske dårlig forhold i det siste årene, mye krangling, verbal abuse fra hans side, utro før med 2 andre damer, siste sluttet i februar 2021. Jeg var ikke lykkelig i forholdet, vi kunne aldri kommunisere, alt handlet alltid om han, om hans problemer osv. Er trist for dåtera mi, hun var vant til å se han hver dag, hun er 13 og har alvorlig psykisk sykdom, kan ikke forklare henne hva som skjer, fordi hun forstår ingenting. Hbordan kan jeg gjøre ting lettere for henne? Jeg dør inni meg når jeg ser henne trist. Jeg er ikke norsk og har ingen venner eller familie nær meg. Takker på forhånd. Anonymkode: 8bb33...9d0 Hvilken nasjonalitet har du? Dater du? Anonymkode: 5d1ae...301
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2021 #5 Skrevet 10. oktober 2021 Huff, det høres vanskelig ut. Blir dere fulgt opp av noen instanser med tanke på hennes lidelse? Det er isåfall mulig å kontakte de som følger henne opp. Om ikke kan du kanskje kontakte skolehelsetjenesten der hun går på skole. Anonymkode: fed36...743
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2021 #6 Skrevet 10. oktober 2021 AnonymBruker skrev (21 minutter siden): Hvilken nasjonalitet har du? Dater du? Anonymkode: 5d1ae...301 Ikke relevant hvilken nasjonalitet jeg har. Hvis jeg dater? Du fikk meg til å smile, virkelig takk. Nei, jeg dater ikke. Jeg tenker på fremtiden, på hvordan skal jeg håndtere alt, på dåtera mi, at hun er syk, at jeg blir svakere, at jeg vil kunne være alltid der for henne. Og jeg er liveredd. Så nei...dater ikke. Anonymkode: 8bb33...9d0 4
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2021 #7 Skrevet 10. oktober 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Ikke relevant hvilken nasjonalitet jeg har. Hvis jeg dater? Du fikk meg til å smile, virkelig takk. Nei, jeg dater ikke. Jeg tenker på fremtiden, på hvordan skal jeg håndtere alt, på dåtera mi, at hun er syk, at jeg blir svakere, at jeg vil kunne være alltid der for henne. Og jeg er liveredd. Så nei...dater ikke. Anonymkode: 8bb33...9d0 Ok. Du virker veldig tiltrekkende. Bør være mulig å date deg. Anonymkode: 5d1ae...301
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2021 #8 Skrevet 10. oktober 2021 AnonymBruker skrev (39 minutter siden): Huff, det høres vanskelig ut. Blir dere fulgt opp av noen instanser med tanke på hennes lidelse? Det er isåfall mulig å kontakte de som følger henne opp. Om ikke kan du kanskje kontakte skolehelsetjenesten der hun går på skole. Anonymkode: fed36...743 Jeg skal informere skolen ang. dette. Det kommer til å bli bra til slutt. Takk. Anonymkode: 8bb33...9d0
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2021 #9 Skrevet 10. oktober 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Hei, Mannen har nettopp forlat meg og barna( med handikap) for ei 23 år damme/jente han har møtt en mnd. siden. Han er 42. Vi har hat et ganske dårlig forhold i det siste årene, mye krangling, verbal abuse fra hans side, utro før med 2 andre damer, siste sluttet i februar 2021. Jeg var ikke lykkelig i forholdet, vi kunne aldri kommunisere, alt handlet alltid om han, om hans problemer osv. Er trist for dåtera mi, hun var vant til å se han hver dag, hun er 13 og har alvorlig psykisk sykdom, kan ikke forklare henne hva som skjer, fordi hun forstår ingenting. Hbordan kan jeg gjøre ting lettere for henne? Jeg dør inni meg når jeg ser henne trist. Jeg er ikke norsk og har ingen venner eller familie nær meg. Takker på forhånd. Anonymkode: 8bb33...9d0 Så trist, TS. Når du sier forlatt, mener du at han ikke vil se datteren i det hele tatt? Kanskje du kan få snakket ham til å ha litt samvær med datteren, for hennes skyld? Anonymkode: 4a83a...cc4
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2021 #10 Skrevet 10. oktober 2021 AnonymBruker skrev (41 minutter siden): Ok. Du virker veldig tiltrekkende. Bør være mulig å date deg. Anonymkode: 5d1ae...301 Hvordan virker ts veldig tiltrekkende? Genuint nysgjerrig på svaret 😊 Anonymkode: f188b...003 4
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2021 #11 Skrevet 10. oktober 2021 AnonymBruker skrev (44 minutter siden): Ok. Du virker veldig tiltrekkende. Bør være mulig å date deg. Anonymkode: 5d1ae...301 Idiotisk kommentar som ikke passer her. Anonymkode: 0f504...b8e 8
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2021 #12 Skrevet 10. oktober 2021 AnonymBruker skrev (26 minutter siden): Jeg skal informere skolen ang. dette. Det kommer til å bli bra til slutt. Takk. Anonymkode: 8bb33...9d0 Er dattera ditt særkullsbarn? Siden du frykter at (eks-)mannen din ikke kommer til å ha kontakt med henne? Anonymkode: a13a7...3b8
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2021 #13 Skrevet 10. oktober 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hvordan virker ts veldig tiltrekkende? Genuint nysgjerrig på svaret 😊 Anonymkode: f188b...003 Hun virker veldig snill, sterk og har positiv energi. Anonymkode: 5d1ae...301
Fireflies Skrevet 10. oktober 2021 #14 Skrevet 10. oktober 2021 I flere byer så har de noe som heter frivilligsentralen. Der møtes flere for kaffe av flere ulike nasjonaliteter. Det er et lavterskeltilbud for å finne venner. Her er det ulik alder og ulik erfaring og ikke usannsynlig at du finner noen med barn i din alder. Det kan nok være bra for deg og din datter. Du kan se om det er noen i nærheten av der du bor her: https://frivilligsentral.no/ Ellers bør du kontakte Familievernkontoret for å sette opp avtale med far (så fremt var ikke har vært verbalt voldelig mot henne også, da anbefaler jeg deg å jobbe for full foreldrerett). For din del så høres det bedre ut for deg at han har gått fra deg. Du fortjener å være lykkelig, og din datter trenger å se at mor er lykkelig. Lykke til! 1
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2021 #15 Skrevet 10. oktober 2021 Hvordan kom du til Norge? Hentet din mann deg? Anonymkode: aa214...021
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2021 #16 Skrevet 10. oktober 2021 Hvordan vil økonomien din være fremover, vil du klare deg selv alene? Hvis ikke bør du kanskje ta kontakt med kommunen. Det er vel forskjellige støtteordninger som finnes. Med tanke hvordan mannen din var, så tror jeg du og datteren din vil få et bedre liv. Det finnes også flere organisasjoner for forskjellige nasjonalitetrr i Norge og andre foreninger som en kan ha kontakt med. Anonymkode: 02901...009 1
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2021 #17 Skrevet 10. oktober 2021 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Hvordan kom du til Norge? Hentet din mann deg? Anonymkode: aa214...021 Tåpelige spørsmål, hva med å fokusere på det ts tar opp. Anonymkode: 02901...009 4
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2021 #18 Skrevet 10. oktober 2021 Jeg regner med datteren din har ett nettverk av fagfolk rundt seg om hun er alvorlig syk. Kontakt dem for å fortelle om situasjonen, og spør om dem kan gi deg råd/veiledning i forhold til å takle situasjonen med datteren din. De kjenner henne nok bedre en fremmede på ett forum, og kan nok gi deg råd som er tilpasset datteren din. Om økonomien blir vanskelig nå som du er alene, du vil kunne få overgangsstønad i en periode for å hjelpe deg klare deg alene, høyere barnetrygd og søke om bidrag fra far. Anonymkode: 86afa...e8a
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2021 #19 Skrevet 10. oktober 2021 Dater.. lol, det er få alenemødre som har tid overhodet til dates 😂 Ja, jeg vet det er noen, men mange av oss er med barna 24/7. Forsøk å bygge nettverk. Enklere sagt enn gjort kanskje, men det er flere som er alene og pratesjuke. Sjekk tilbud fra kommunen om det er noen grupper som møtes. Anonymkode: 6a414...8e4
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2021 #20 Skrevet 10. oktober 2021 AnonymBruker skrev (34 minutter siden): Er dattera ditt særkullsbarn? Siden du frykter at (eks-)mannen din ikke kommer til å ha kontakt med henne? Anonymkode: a13a7...3b8 Nei. Hun er sitt barn. Han er opptatt med kjæresten hans nå, dopamin, spenning, føler seg ung igjen. Ingen stress, ingen syk barn. Jeg kan tvinge eller ha controll over han. Det er sitt eget valg. Anonymkode: 8bb33...9d0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå