Gravid med rusavhengig eks...

[AnonymBruker]

Jeg klarte å komme litt i kontakt igjen for 3-4 mnd siden med eksen, altså i sommer. Vi var sammen i mange år (ca 6 år) før det ble slutt, og grunnen var da rusproblemer han fikk mer og mer av - at det gikk fra at han røyket litt hasj, til å bare drite mer i ting og drakk mer, begynte å "eksperimenter" med piller osv, da var det nok for min del. Og da jeg møtte på han tilfeldig i sommer, da skulle han fortelle meg hvor mye han savnet meg, hvor mye han angret seg og at han egentlig bare hadde det bra sammen med meg - og han angret så innmari på alt han hadde gjort. Vi hadde da ikke snakket på et halvt års tid, og jeg følte på at det var både vondt men også litt godt å kunne se han igjen iblant og snakke med han. Jeg hadde innerst inne savnet den personen jeg hadde elsket i så mange år, og jeg tenkte at det sikkert ville være lettere å forholde meg som en venn enn kjæreste til han.... og der tok jeg skrekkelig feil. Det gjorde ting faktisk verre. Han kunne plutselig ringe meg om natten og si han hadde puttet i seg mange piller, og jeg kom med en gang. Oppgitt, irritert, skrekkslagen, bekymret, skuffet... og ikke minst på meg selv også, for at jeg i det hele tatt trodde at dette kunne gå bedre om vi var venner. Han var opp og ned, akkurat som før. Plutselig var han "dritt lei" av rusen og alt rundt, han ville ikke ha det livet lengre - og prøvde å bevise for meg at han klarte å holde seg edru, og unna rus. Men så var det rett tilbake på ting... 

Det å elske en som ruser seg er noe av det vondeste jeg har opplevd, fordi det er ikke opp til meg å bli rusfri, men han selv. Og det er vondt å se at han ikke tar de gode valgene for seg selv, men fortsetter å ruse seg. Ofte har jeg følt på at jeg er den som ikke "er bra nok" eller "gjør ting bra nok" for at han skulle kunne bli rusfri, men nei, jeg ser det nå at uansett hvor mye jeg har prøvd å være der, stille opp - alt jeg har prøvd har ikke gjort noen nytte, for jeg har virkelig prøvd.

Men så over til overskriften: Jeg kjøpte en graviditetstest før helgen, jeg fikk bare en følelse av at det kunne være noe, for jeg har gått på p-piller i mange år og aldri blitt gravid, men jeg hadde noen symptomer og mensen uteble (men jeg har hatt mye problemer med menstruasjonen, så har opplevd mange ganger at den har uteblitt uten at det var graviditet) - og jeg tok testen i går kveld, og kjente jeg ble ganske kald nedover ryggen da jeg så den var positiv.... 

Noe av det som er vondt med dette er også at jeg har alltid ønsket meg barn, men ikke ønsket å få det med eksen pga rusproblemene hans. Så jeg hadde lagt fra meg tanker om barn når han begynte slik og ting forverret seg - men jeg ønsker å kunne beholde dette barnet, for nå bor jeg for meg selv, og jeg vet jeg er i stand til å ta vare på barnet og at det er et barn jeg har ønsket meg - men jeg vet at dette ikke vil bli lett med tanke på eksen....

Er det noen her som har vært i lignende situasjon eller kjenner noen som har det?
Jeg ønsker gjerne råd på hva jeg skal gjøre i denne situasjonen, også med tanke på at jeg ikke tror eksen blir særlig blid av å vite at jeg er gravid (han har ikke uttrykt noe særlig ønske om barn noen gang, annet enn de gangene han lovet meg å bli rusfri, fordi da skulle han "gi meg alt" som familie osv) 

Blir veldig glad for svar jeg kan få på dette. Jeg har ikke fortalt noen om at jeg er gravid enda. - Kvinne 28

Anonymkode: 509df...447

[Gjest Chroma]

For barnets del høres det ut som en veldig dårlig idé. Å være barn av rusmisbruker er ingen dans på roser, uansett om en av foreldrene er rusfri. 
Dette kommer til å skape mye bekymringer for deg, og mye kaos for barnet. 

[AnonymBruker]

Hvordan tror du det blir for barnet å ha en slik far? Og hvordan tror du barnet vil ha det under samvær med denne personen? Han har tydeligvis psykiske problemer. Du kan ikke bare nekte samvær om far virkelig går inn for å ha samvær....

Les litt på tråder inne på barn og familie, og se hva du mener da.

Anonymkode: b415d...f0f

[Christina82]

Ryddet for brukerdebatt og avsporing. 

Moonshine, mod

[AprilLudgate]

Av hensyn til barnet hadde jeg helt definitivt tatt abort.

Kjipt og ikke enkelt svar, men du trenger faktisk unne et barn bedre enn dette her. 

[AnonymBruker]

Amathea.no

Er det et alternativ å beholde og la være å oppgi han som faren?😬

For å ha han som far til barnet ditt, det kan by på mye styr og ikke minst skuffelser for både barnet og deg. Du er bare 28, du har tid til å finne en annen mann som er mer egnet som far.

Anonymkode: a2c8c...397

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg. Jeg er selv med en rusmisbruker. Det er så inderlig vondt... 💔 Jeg hadde aldri klart å ta abort "bare" fordi han er faren, jeg haddr beholdt uansett. Irriterer meg at folk skal ha det til at det er så jævlig lett å velge abort. Lykke til med valget ❤️

Anonymkode: ebbf1...6e0

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke ført han opp som far i alle fall.

Anonymkode: 037b4...9a2

[AnonymBruker]

Abort. 

Anonymkode: 42a94...c48

[AnonymBruker]

Og vær så snill, ikke kjøp løftene han gir deg. Det er lett å ønske og håpe at det å bli far er det lille (store) dyttet han trenger for å ta tak i livet sitt. Men det er ønsketenkning.

Anonymkode: a2c8c...397

[Gjest Chroma]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg forstår deg. Jeg er selv med en rusmisbruker. Det er så inderlig vondt... 💔 Jeg hadde aldri klart å ta abort "bare" fordi han er faren, jeg haddr beholdt uansett. Irriterer meg at folk skal ha det til at det er så jævlig lett å velge abort. Lykke til med valget ❤️

Anonymkode: ebbf1...6e0

Ingen har sagt at det er et enkelt valg. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg forstår deg. Jeg er selv med en rusmisbruker. Det er så inderlig vondt... 💔 Jeg hadde aldri klart å ta abort "bare" fordi han er faren, jeg haddr beholdt uansett. Irriterer meg at folk skal ha det til at det er så jævlig lett å velge abort. Lykke til med valget ❤️

Anonymkode: ebbf1...6e0

Det er kjempevanskelig å ta abort.

Men det kan hende at noen her i tråden har egenerfaring med å være barnet ;) 

TS og eventuelt fremtidige barn vil få en SÅ mye bedre fremtid. Og det at du er med en rusavhengig betyr at du ikke har omsorgskapasitet for et barn, du tar helt utrolig dårlige livsvalg.

Det er en grunn til at barnevern må være tett på og ofte foreta en omsorgsovertakelse når man velger bli. 

TS bør sterkt vurdere abort, og du bør spørre deg selv litt om hva vurderingsevnene dine er. Bruk for Guds skyld dobbelt prevensjon. Et barn fortjener SÅ mye mer enn omsorgssvikt. 

[AnonymBruker]

Fløff skrev (2 timer siden):

Av hensyn til barnet hadde jeg helt definitivt tatt abort.

Kjipt og ikke enkelt svar, men du trenger faktisk unne et barn bedre enn dette her. 

Oi takk for den. Hilsen datter av rusavhengig far. 

Anonymkode: e0cd7...f49

[AnonymBruker]

Jeg er barnet. Voksen nå. Moren min er normal. Far var rusavhebgig, døde i barndommen, hadde ikke særlig kontakt. Har hatt en stabil stefar i alle år, og jeg lever helt greit. 

For en tid vi lever i, hvor abort blir presentert som et lett og selvsagt valg. Bare fordi livet skjer. 

Ts, det kan bli hardt. Du blir alene om ansvaret. Behold selvsagt om du ønsker barn. Forbered deg på at du tar ansvaret alene, og han vil være på avstand. 

Anonymkode: e0cd7...f49

[AnonymBruker]

Barnet mitt har en rusavhengig far, og det har vært mange tårer, og mammahjertet har blødd for sønnen min mer enn en gang. Loving og lyging, skuffelser om og om igjen. Det er ikke lett og ha en så ustabil far for et barn. Jeg ville virkelig tenkt meg om TS. 

Anonymkode: f49f3...f77

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Oi takk for den. Hilsen datter av rusavhengig far. 

Anonymkode: e0cd7...f49

Værsågod  

Hilsen datter av to rusavhengige foreldre. 

Og med all respekt, men du forklarer at din biologiske far døde tidlig og du i oppveksten hadde to stabile foreldre.

Da har du sluppet å oppleve en oppvekst hvor du er barnet i situasjonen når foreldre ruser seg. Du har jo da hatt en stabil oppvekst. 

Endret 10. oktober 2021 av Fløff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg klarte å komme litt i kontakt igjen for 3-4 mnd siden med eksen, altså i sommer. Vi var sammen i mange år (ca 6 år) før det ble slutt, og grunnen var da rusproblemer han fikk mer og mer av - at det gikk fra at han røyket litt hasj, til å bare drite mer i ting og drakk mer, begynte å "eksperimenter" med piller osv, da var det nok for min del. Og da jeg møtte på han tilfeldig i sommer, da skulle han fortelle meg hvor mye han savnet meg, hvor mye han angret seg og at han egentlig bare hadde det bra sammen med meg - og han angret så innmari på alt han hadde gjort. Vi hadde da ikke snakket på et halvt års tid, og jeg følte på at det var både vondt men også litt godt å kunne se han igjen iblant og snakke med han. Jeg hadde innerst inne savnet den personen jeg hadde elsket i så mange år, og jeg tenkte at det sikkert ville være lettere å forholde meg som en venn enn kjæreste til han.... og der tok jeg skrekkelig feil. Det gjorde ting faktisk verre. Han kunne plutselig ringe meg om natten og si han hadde puttet i seg mange piller, og jeg kom med en gang. Oppgitt, irritert, skrekkslagen, bekymret, skuffet... og ikke minst på meg selv også, for at jeg i det hele tatt trodde at dette kunne gå bedre om vi var venner. Han var opp og ned, akkurat som før. Plutselig var han "dritt lei" av rusen og alt rundt, han ville ikke ha det livet lengre - og prøvde å bevise for meg at han klarte å holde seg edru, og unna rus. Men så var det rett tilbake på ting... 

Det å elske en som ruser seg er noe av det vondeste jeg har opplevd, fordi det er ikke opp til meg å bli rusfri, men han selv. Og det er vondt å se at han ikke tar de gode valgene for seg selv, men fortsetter å ruse seg. Ofte har jeg følt på at jeg er den som ikke "er bra nok" eller "gjør ting bra nok" for at han skulle kunne bli rusfri, men nei, jeg ser det nå at uansett hvor mye jeg har prøvd å være der, stille opp - alt jeg har prøvd har ikke gjort noen nytte, for jeg har virkelig prøvd.

Men så over til overskriften: Jeg kjøpte en graviditetstest før helgen, jeg fikk bare en følelse av at det kunne være noe, for jeg har gått på p-piller i mange år og aldri blitt gravid, men jeg hadde noen symptomer og mensen uteble (men jeg har hatt mye problemer med menstruasjonen, så har opplevd mange ganger at den har uteblitt uten at det var graviditet) - og jeg tok testen i går kveld, og kjente jeg ble ganske kald nedover ryggen da jeg så den var positiv.... 

Noe av det som er vondt med dette er også at jeg har alltid ønsket meg barn, men ikke ønsket å få det med eksen pga rusproblemene hans. Så jeg hadde lagt fra meg tanker om barn når han begynte slik og ting forverret seg - men jeg ønsker å kunne beholde dette barnet, for nå bor jeg for meg selv, og jeg vet jeg er i stand til å ta vare på barnet og at det er et barn jeg har ønsket meg - men jeg vet at dette ikke vil bli lett med tanke på eksen....

Er det noen her som har vært i lignende situasjon eller kjenner noen som har det?
Jeg ønsker gjerne råd på hva jeg skal gjøre i denne situasjonen, også med tanke på at jeg ikke tror eksen blir særlig blid av å vite at jeg er gravid (han har ikke uttrykt noe særlig ønske om barn noen gang, annet enn de gangene han lovet meg å bli rusfri, fordi da skulle han "gi meg alt" som familie osv) 

Blir veldig glad for svar jeg kan få på dette. Jeg har ikke fortalt noen om at jeg er gravid enda. - Kvinne 28

Anonymkode: 509df...447

Dette klarer du!

Jeg har selv et barn med en som er rusavhengig. Verdens skjønneste og smarteste lille skapning, og min største gave i livet. Orker ikke tanken på at barnet ikke skulle vært født fordi jeg hadde valgt abort. 

Så lenge du går all in i mammarollen, har god støtte fra familie og venner så går dette fint. Og forresten, faren ser vi ikke noe til og det er det beste for oss.

Lykke til ❤️

Anonymkode: 7469c...125

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg klarte å komme litt i kontakt igjen for 3-4 mnd siden med eksen, altså i sommer. Vi var sammen i mange år (ca 6 år) før det ble slutt, og grunnen var da rusproblemer han fikk mer og mer av - at det gikk fra at han røyket litt hasj, til å bare drite mer i ting og drakk mer, begynte å "eksperimenter" med piller osv, da var det nok for min del. Og da jeg møtte på han tilfeldig i sommer, da skulle han fortelle meg hvor mye han savnet meg, hvor mye han angret seg og at han egentlig bare hadde det bra sammen med meg - og han angret så innmari på alt han hadde gjort. Vi hadde da ikke snakket på et halvt års tid, og jeg følte på at det var både vondt men også litt godt å kunne se han igjen iblant og snakke med han. Jeg hadde innerst inne savnet den personen jeg hadde elsket i så mange år, og jeg tenkte at det sikkert ville være lettere å forholde meg som en venn enn kjæreste til han.... og der tok jeg skrekkelig feil. Det gjorde ting faktisk verre. Han kunne plutselig ringe meg om natten og si han hadde puttet i seg mange piller, og jeg kom med en gang. Oppgitt, irritert, skrekkslagen, bekymret, skuffet... og ikke minst på meg selv også, for at jeg i det hele tatt trodde at dette kunne gå bedre om vi var venner. Han var opp og ned, akkurat som før. Plutselig var han "dritt lei" av rusen og alt rundt, han ville ikke ha det livet lengre - og prøvde å bevise for meg at han klarte å holde seg edru, og unna rus. Men så var det rett tilbake på ting... 

Det å elske en som ruser seg er noe av det vondeste jeg har opplevd, fordi det er ikke opp til meg å bli rusfri, men han selv. Og det er vondt å se at han ikke tar de gode valgene for seg selv, men fortsetter å ruse seg. Ofte har jeg følt på at jeg er den som ikke "er bra nok" eller "gjør ting bra nok" for at han skulle kunne bli rusfri, men nei, jeg ser det nå at uansett hvor mye jeg har prøvd å være der, stille opp - alt jeg har prøvd har ikke gjort noen nytte, for jeg har virkelig prøvd.

Men så over til overskriften: Jeg kjøpte en graviditetstest før helgen, jeg fikk bare en følelse av at det kunne være noe, for jeg har gått på p-piller i mange år og aldri blitt gravid, men jeg hadde noen symptomer og mensen uteble (men jeg har hatt mye problemer med menstruasjonen, så har opplevd mange ganger at den har uteblitt uten at det var graviditet) - og jeg tok testen i går kveld, og kjente jeg ble ganske kald nedover ryggen da jeg så den var positiv.... 

Noe av det som er vondt med dette er også at jeg har alltid ønsket meg barn, men ikke ønsket å få det med eksen pga rusproblemene hans. Så jeg hadde lagt fra meg tanker om barn når han begynte slik og ting forverret seg - men jeg ønsker å kunne beholde dette barnet, for nå bor jeg for meg selv, og jeg vet jeg er i stand til å ta vare på barnet og at det er et barn jeg har ønsket meg - men jeg vet at dette ikke vil bli lett med tanke på eksen....

Er det noen her som har vært i lignende situasjon eller kjenner noen som har det?
Jeg ønsker gjerne råd på hva jeg skal gjøre i denne situasjonen, også med tanke på at jeg ikke tror eksen blir særlig blid av å vite at jeg er gravid (han har ikke uttrykt noe særlig ønske om barn noen gang, annet enn de gangene han lovet meg å bli rusfri, fordi da skulle han "gi meg alt" som familie osv) 

Blir veldig glad for svar jeg kan få på dette. Jeg har ikke fortalt noen om at jeg er gravid enda. - Kvinne 28

Anonymkode: 509df...447

hvorfor i alke dager lå du med han når han fortsatt drev med det tullet der da ts? Utrolig dumt gjort. Tenk deg om her. tenk så turbulent dette vil være for barnet. Du bestemmer så klart selv her men det høres for meg ut som en særdeles dårlig ide  å beholde dette barnet

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår deg. Jeg er selv med en rusmisbruker. Det er så inderlig vondt... 💔 Jeg hadde aldri klart å ta abort "bare" fordi han er faren, jeg haddr beholdt uansett. Irriterer meg at folk skal ha det til at det er så jævlig lett å velge abort. Lykke til med valget ❤️

Anonymkode: ebbf1...6e0

lett er det jo ikke men man må jo og tenke på hva slags liv man ønsker for sitt barn

[AnonymBruker]

Er det virkelig bedre for et barn å miste/ikke få en sjanse i livet enn å vokse opp med en (i praksis) alenemamma og en ustabil/fraværende pappa? 🤔 Sjekk ut amathea.no som noen andre her nevnte - snakk med dem og hør hvilke råd DE har, ikke alle her som automatisk sier abort (når barnet faktisk er ønsket av deg)!

Anonymkode: b4f70...a9d