Jeg blir baksnakket av venninner fordi jeg og kjæresten er særboere med hvert vårt barn barn

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har vært sammen i flere år og vi har hvert vårt barn.

Da vi møttes var vi 41 år, jeg med barn på 7 år og han med en to åring.

Vi bodde i hver vår bydel der barna var godt integrert med skole/ barnehage/ fritidsaktiviteter/venner og samvær med sin forelder, I tillegg hadde kjæresten min veldig store problemer med sin x som gjorde samværet vanskelig, og det ble enda verre etter at jeg kom inn i bildet.

I forelskelsesrusen hadde vi selvfølgelig lyst å flytte sammen, men tanken på å rive opp våre barn fra sine trygge tilværelser gjorde at Vi valgte å være særboere og det er vi fremdeles nå 8 år etter.

Det har selvfølgelig sine minus og pluss det å være særboere også, men vi har fått det til å funke sånn ganske greit og med tanke på at mitt barn ikke har likt hans barn før nå det siste året, så mener jeg det var en klok beslutning.

Jeg kunne godt tenkt meg et barn med min kjæreste og det hadde nok gjort godt for kjærligheten, men siden jeg har en sykdom som gjør det vanskelig for meg å bli gravid får jeg være takknemlig for det ene barnet jeg har.

Problemet her er at i disse årene har jeg fått enormt masse spørsmål om vi skal flytte sammen og hvorfor vi ikke bor sammen.

Jeg har oppdaget at flere av mine venninner omtrent baksnakker meg, og mener at det ikke er et ekte forhold når vi ikke bor sammen.

Jeg blir så lei meg😔

Anonymkode: c6604...66c

[Tough cookie]

Det er mange måter å leve et samliv på, det som funker for den ene funker ikke nødvendigvis for den andre.

Jeg synes venninnene dine er litt konservative og trangsynte

[AnonymBruker]

Det ville ikke forundre meg om de såkalte venninnene egentlig er litt misunnelige. Særboerskap har mange fordeler. Det er mange fordommer mot det, som du nevner at det ikke er ordentlig forhold, eller at det kanskje betyr det samme som åpent forhold. Men det må man bare heve seg over. Dere har valgt en samlivsform som fungerer for dere, og dessuten satt barnas interesser i forsetet. Ingen grunn til å baksnakke det.

Anonymkode: 9715d...20b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det ville ikke forundre meg om de såkalte venninnene egentlig er litt misunnelige. Særboerskap har mange fordeler. Det er mange fordommer mot det, som du nevner at det ikke er ordentlig forhold, eller at det kanskje betyr det samme som åpent forhold. Men det må man bare heve seg over. Dere har valgt en samlivsform som fungerer for dere, og dessuten satt barnas interesser i forsetet. Ingen grunn til å baksnakke det.

Anonymkode: 9715d...20b

Ja et par av venninnene har ikke kjæreste en gang, men de har selvfølgelig en drøm om hvordan deres fremtidige forhold med den fremtidige barnefaren skal være.

 Det skal være ekteskap, stor villa og bra inntekt.

Ts

Anonymkode: c6604...66c

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja et par av venninnene har ikke kjæreste en gang, men de har selvfølgelig en drøm om hvordan deres fremtidige forhold med den fremtidige barnefaren skal være.

 Det skal være ekteskap, stor villa og bra inntekt.

Ts

Anonymkode: c6604...66c

Du nærmer deg snart 50 år og enda bryr du deg om hva venninnene dine tenker og tror? 

Be dem drite og dra og lev livet ditt nøyaktig som du føler passer deg! 

[AnonymBruker]

Dævendøtte skrev (5 minutter siden):

Du nærmer deg snart 50 år og enda bryr du deg om hva venninnene dine tenker og tror? 

Be dem drite og dra og lev livet ditt nøyaktig som du føler passer deg! 

Jeg har vel tatt meg nær av det fordi jeg innerst inne har ønsket at vi kunne leve et A4 samboerskap, men samtidig har det vært viktig å ta vare på mitt barns tilværelse.

Når jeg har blitt spurt ukentlig i åresvis og de enda etter mange år sier at det må være noe alvorlig galt med kjæresten min siden vi ikke bor sammen, så blir jeg lei meg.

Alle rundt oss flytter jo sammen med mine og dine barn i løpet av det første året, eller så gifter de seg eller kjøper hus, Så det er vel det som er normalt i samfunnet

Ts

Anonymkode: c6604...66c

[AnonymBruker]

Ikke bry deg om hva andre tenker. Forhold og samliv kommer i mange former. Er ikke alle som lever og bor sammen 24/7 uansett om de har samme hus og «kjernefamilie. Er mange som jobber turnus og nesten ikke ser hverandre, jobber offshore og er uker fra hverandre, eller ukependler og møtes kun i helgene osv. 

Dessuten er noen kanskje misunnelig for alle unødvendige krangler dere slipper å ha når dere har hvert deres hjem, kan date og ha fri fra barn osv. mange positive ting som andre aldri kan få. Men dere er likevel ekte kjærester, på lik linje med alle andre. Ikke hør eller ta til deg det de sier!

Anonymkode: 2fde2...6cb

[AnonymBruker]

Merkelige venninner! Jeg har vært særboer i femten år, og ingen av oss har barn. Venninnene mine legger seg ikke opp i det. Det hendte selvsagt en gang i blant de første årene at de spurte hvorfor, og da forklarte jeg det. Alle aksepterer at vi lever slik, og faktisk har et par av dem sagt at de skulle ønske de selv kunne leve slik. Er de veldig konservative eller konforme, de venninnene dine? 

Anonymkode: 658f4...75e

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

(...) Når jeg har blitt spurt ukentlig i åresvis og de enda etter mange år sier at det må være noe alvorlig galt med kjæresten min siden vi ikke bor sammen, så blir jeg lei meg.

Ts

Anonymkode: c6604...66c

Det er lov å bli irritert over spørsmål man har fått hundre ganger før. Og tåpelige kommentarer. Hvorfor reiser du deg ikke bare opp og går? "Ha det, idioter." Det hadde jeg gjort etter tredje gang. 

Anonymkode: e642c...d4c

[AnonymBruker]

Virker som de har en hang up på å snakke om ditt liv. Jeg har også opplevd dette med gamle tanter feks. At de er "sååååå bekymret mellom seg for meg" men ikke nok til å ville meg godt nok til å feks invitere til jul om jeg er alene. 

Jeg har sagt at jeg knytter bare til meg folk som vil meg vel eller som liker meg som jeg er. Kanskje si til disse venninnene dine at det er nok nå og at du ikke vil høre et kvekk mer om saken.

Anonymkode: 06073...20d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Merkelige venninner! Jeg har vært særboer i femten år, og ingen av oss har barn. Venninnene mine legger seg ikke opp i det. Det hendte selvsagt en gang i blant de første årene at de spurte hvorfor, og da forklarte jeg det. Alle aksepterer at vi lever slik, og faktisk har et par av dem sagt at de skulle ønske de selv kunne leve slik. Er de veldig konservative eller konforme, de venninnene dine? 

Anonymkode: 658f4...75e

Nei de er ikke noe særlig konservative, men de har bare prøvd å være samboer/gift og kan derfor ikke forestille seg at det er mulig å være i et forhold og være særboer

Ts

Anonymkode: c6604...66c

[AnonymBruker]

Så flott å høre om at det går an å velge barnas beste og at forholdet holder likevel. Synes mange har høye forventninger til hva slags familiekonstellasjoner barn skal forholde seg til - innen kort tid. Venninnene dine, vel, de bør finne annet å snakke om. 

Anonymkode: feef5...432

[AnonymBruker]

Da syns jeg du skal ta det opp med venninnene dine. Og fortelle dem at dere lever livet slik dere ønsker.

Anonymkode: 3e1c1...bca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da syns jeg du skal ta det opp med venninnene dine. Og fortelle dem at dere lever livet slik dere ønsker.

Anonymkode: 3e1c1...bca

Jeg har sagt det til to av de at det ikke alltid er så enkelt når man har barn fra før av og man skal ta hensyn til den andre forelderen i tillegg til barnet.

Jeg har sagt klart ifra at forholdet vårt er ikke et åpent forhold selv om vi er særboere

Ts

Anonymkode: c6604...66c

[AnonymBruker]

For noe å legge seg oppi og sladre om! Jeg kjenner til og med folk som har giftet seg, men velger å være særboere med sine unge tenåringsbarn til barna er flyttet ut. De bor sammen i helger når begges barn er hos den andre bio-forelderen. Spiser mye middager sammen, går på dater, overnatter innimellom, men bruker tiden på å prioritere egne barn til de er utflyttet. Synes det er en fantastisk ordning! Det fungerer veldig fint for dem. Alle barna (de har to hver) er glade for at de ikke 'mistet' rommene sine, og har litt mer privatliv og fred rundt seg siden de ikke deler bolig med stesøsken i det daglige. Men de har vært på ferier sammen osv.

Hva som fungerer for noen, fungerer ikke for andre. Livet er flytende, og til tider vil særbo være beste løsning, og så kan det endre seg. 

For å høres ut som en Kardashian eller noe; you do you!

Anonymkode: c80ce...a00

[AprilLudgate]

I alle dager.....

Men vet du de faktisk har baksnakket deg? Høres ut som en glimrende og ansvarlig ordning spør du meg. 

[AnonymBruker]

Fløff skrev (7 minutter siden):

I alle dager.....

Men vet du de faktisk har baksnakket deg? Høres ut som en glimrende og ansvarlig ordning spør du meg. 

Jada de har snakket sammen, og hun ene har fått for seg at det er kjæresten min som har vært vanskelig med tanke på samboerskapet i årene vi vært sammen. Hun sa det til meg i sommer.

De skjønner bare ikke at det er mulig å bo fra hverandre, for de sier at de er avhengige av å sove sammen med kjæresten sin hver natt.

De hadde ikke barn da de møtte mannen sin, så ikke lett å vite hva de hadde gjort hvis de møtte sin utkårede når begge to hadde barn i forskjellige aldre.

Ts

Anonymkode: c6604...66c

[Ulrikke]

Jeg synes det står all mulig respekt av dere som har satt barna først og allikevel har fått forholdet til å vare! All ære til dere!

Venninnene dine kan passe sin egne saker... Noen av dem er kanskje misunnelige også.....

Nei, vær stolt av valgene dere har tatt! Dere har satt barna først. Flere burde gjort det enn å prøve å lage "nye" familier etter kort tid.

[Olsen]

Jeg synes flere skulle lære av dere. Dere er et eksempel til etterfølgelse. At noen absolutt skal mene noe om hvordan andre lever livet er en uting.  Rett ryggen- vær stolt av deres avgjørelse.

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jada de har snakket sammen, og hun ene har fått for seg at det er kjæresten min som har vært vanskelig med tanke på samboerskapet i årene vi vært sammen. Hun sa det til meg i sommer.

De skjønner bare ikke at det er mulig å bo fra hverandre, for de sier at de er avhengige av å sove sammen med kjæresten sin hver natt.

De hadde ikke barn da de møtte mannen sin, så ikke lett å vite hva de hadde gjort hvis de møtte sin utkårede når begge to hadde barn i forskjellige aldre.

Ts

Anonymkode: c6604...66c

Om de nevner det igjen setter du tydelige grenser.

»Nå må du/dere slutte med dette her. Jeg er lei av denne samtalen, og at mine relasjoner må følge dine premisser. Gidder ikke kommentarer om det mer.»