barn & regler

[Gjest gjest nå]

her er et gitt eksempel, du har satt en regel, den har vært slik over lengre tid, og barnet opponerer mot den med jevne mellomrom.

Går du inn i en diskusjon om hvorfor regelen er der, eller diskuterer du ikke med barnet?

(for ordens skyld, dette er en regel som du ikke er villig til å endre på)

[Ann Forup]

det kommer jo helt an på hvor gammel barnet er. Men her i huset er de regler som er blevet sat av os voksne urokkelige, de små har ikke fået forklaring på hvorfor de regler de er der, de bare er der. Men de stor har fået forklaring på hvorfor de regler er der.

[Gjest Gjesta]

Vær konsekvent, og bare innby til forhandlinger når du er villig til å forhandle. Forklar gjerne barnet så ofte h*n har behov hvorfor regelen er der. Men ikke gi etter.

[Far til 2]

Som voksen ønsker jeg å vite årsaken til at det er regler som må etterleves. Mener at barn har samme rett til å vite årsaken til reglene. Årsakssammenhenger er med andre ord viktig når reglene defineres og ikke bare noe som blir tredd ned over hodet på barna.

Etterhvert som de blir eldre kan de kansje argumentere seg bort fra reglene, men en slik regelendring skal være basert på gjensidig respekt for andres synspunkter. Det aksepteres med andre ord ikke at de alene kan endre reglene, kun av hensyn til seg selv.

Når årsaken til reglene er forstått er det også mindre sansynlighet for at reglene brytes mener jeg. Men det er ikke altid like lett å være 100% konsekvent. Spesielt barnas alder er viktig for at de skal forstå hvorfor reglene er som de er. Men det er lettere å innse at en regel bør endres om argumentasjonen er god. Barn (og voksne) bør oppmuntres til å argumentere for bedre regler fremfor å handle kun utifra eget ønske om endring.