Beste tidspunkt for å skaffe katt nr 2 ?

[Gjest (Ursula)]

Jeg har en hannkatt som nå er 6,5 mnd.

Småen skal kastreres når han er 8 mnd, men jeg er litt betenkt på hvordan han vil oppføre seg overfor en eventuell ny kattunge.

Han er en forsiktig kar, men blir ikke blid hvis det kommer andre katter inn på hans territorie.

Han er også veldig avhengig av meg, så jeg lurer på om han kommer til å takle at andre får min oppmerksomhet.

Jeg er litt redd han skal bli aggressiv overfor den lille kattungen som kommer i hus, og hvordan dette skal gå mens jeg er på jobb og ikke kan holde dem under oppsyn.

Eventuelt må jeg vel holde de i separate rom en stund inntil jeg ser hvordan katten jeg allerede har vil takle en ny "inntrenger".

Jeg er litt usikker på hvilket tidspunkt som er best å skaffe en ny kattunge på, pusen jeg har er jo fortsatt bare en baby.

Er det:

Best å vente til katten jeg allerede har er blitt voksen, selvstendig og ikke så avhengig av meg ?

Eller er det best å la han venne seg til den nye kattungen så fort som mulig, før han selv blir voksen og selvstendig ?

Ved hvilken alder er faren for at han blir aggressiv mot den lille størst, mens han enda selv er liten eller som voksen katt ?

Jeg vil jo nødig trampe lillemann på tærne ved å skaffe en katt til, men jeg tror han kjeder seg litt, så derfor tenkte jeg å avlaste møblene og teppene mine litt ved å la han få en kompis, men er altså usikker på om han vil syns det er en hyggelig gest av meg, eller om han vil bli rasende....

Jeg tenker iallefall å vente til han er kastrert ved 8 mnd alder, det vil være i november.

Kan november/desember være et passende tidspunkt, eventuelt etter jul, i januar ?

Håper på innspill fra noen som har erfaring med dette.

[Sniglå]

Jeg ville fått katt nummer to så fort som mulig jeg! Mener og tror at kattunger tilpasser seg lettere til nye ting enn eldre katter. Og det at han er avhengig av deg er jo mest sannsyligvis fordi han er alene, og da søker han kontakt med deg.

Den perioden vi hadde bare en katt var han veldig kjælen overfor meg, men det forandret seg når katt nummer to kom. Den første hadde vi alene til han var ca. 5,5 mnd, og den andre var 4,5 mnd da han kom til oss. Nå er de bestekompiser :smile:

Ser ingen grunn for å vente til den første katten er kastrert egentlig. Er han mye alene hjemme på dagtid, har du lange dager på jobb for eksempel?

[Gjest Catwoman]

Jeg har to erfaringer med å ha to katter smatidig - begge er dårlige.

Ene er mor og datter - moren hatet ungen sin som pesten når ungen ble stor nok til å klare seg uten henne, da var visst alt morsinstinktet forsvunnet ja. Moren reiste sin vei til slutt, men hun bodde der faktisk over to år sammen med barnet først, men oppholdt seg aldri på samme sted som henne.

Andre er to hannkatter - hadde først en. Når han var en 8-9-10 måneder ( er ikke helt sikker på alderen hans, men han var ikke over et år) Og så tok vi itl oss en hjemløs liten pus. Felix, som var den vi hadde fra før, godtok aldri Lucas (den nye) og det endte med at Felix tilslutt forsvant.

Det er ikke dermed sagt at det alltid går dårlig med to puser, vet jo om folk som har to katter som er bestevenner (bare se på bildene til Sniglå feks. :icon_smile: ), men vær klar over at det kan være veldig vanskelig.

Det beste er å ha to søsken tror jeg, som er født og vokst opp sammen.

Vet ikke om det er noen alder det er enklest å skaffe ny katt på, men det er nok lettest mens katten fortsatt er ganske liten å ikke har blitt så selvstendig enda, vil jeg tro.

Men ellers så er ikke katter flokkdyr. Og trenger ikke ha en kattekompis for å ikke føle seg ensom. Katten din er nok mest sannsynlig bare ung, leken og nysgjerig :rosasmil:

[Gjest (Ursula)]

Jeg jobber vanlig dag, så han er ikke spesielt mye alene.

Det er vel igrunn noe slikt som Catwoman forteller jeg frykter mest av alt, for skaffer jeg en katt nr 2 så er det for selskap og lekekompis til han jeg allerede har, og det ville jo være ganske synd om de ikke blir venner og går rundt og freser til hverandre.

[*Lene*]

Det er aller beste er nok å ha søsken ja. Vi har 2 brødre og de digger hverandre

Tror det er best å skaffe kattene i så tidlig alder som mulig. Ofte blir voksne katter veldig territoriale og eiesyke. Vanskelig å bringe en ny katt inn da!

Lykke til!

[Sniglå]

Det burde være fullt mulig å inngå en avtale med den nye oppdretteren/kattungeeier at du kan levere tilbake katten dersom de to ikke funker sammen.

[Gjest Madeline]

Jeg har en dårlig og en god erfaring. Den første katten vi hadde var ei hu-katte. Da hun var noen år skaffet vi oss ei lita pusefrøken til. Dette skar seg ganske fort. De gikk overhode ikke sammen. Vi ble etter hvert nødt til å ha to matskåler og to kattedoer plassert i forskjellige rom. Den yngste pusen fikk etter hvert unger og vi beholdt den ene han-katten. Dette gikk veldig fint. Mor og sønn gikk utrolig bra sammen selv etter at sønnen ble stor (vi kastrerte hankatten da han var ca 5 mnd gammel). Noen år etter fikk hu-katta et kull med unger til. Også denne gangen beholdt vi en han-katt. Den første hankatten freste til den nyfødte kattungen første gang han så den, men etter det var alt i orden. Han har vært med på oppdragelsen og de ligger tett sammen når de sover. Kjempekoselig.

Nå har to av naboene også skaffet seg kattunger (to hu-katter) og mine to kastrater har alt tatt på seg oppdrageransvaret for disse. Det er helt rørende å se på mange ganger.

Endret 2. oktober 2005 av Hannen

[Ciara]

Få deg katt nr to så snart som mulig! Det anbefales at man ikke skaffer seg katt nr to etter den første har fylt to år - men jeg ville som sagt gjort det så snart som mulig.

Vi hadde hele tiden planer om å få oss to katter, men vi fikk først en, og av forskjellige årsaker tok det tid før katt nr to kom i hus. Da var størstemann et drøyt år.

Det har gått veldig fint. Men ikke forvent at de elsker hverandre med en gang. Den første dagen var størstemann veldig interessert i vesla, men da han skjønte at hun ble værende ble han skikkelig sur. Da var det mye fresing. Det hjalp ikke at kattungen var en veldig trygg og leken liten pus som prøvde å leke med ham og sikkert var litt frekk og freidig i hans øyne Derfor kom det en periode hvor han jagde henne litt rundt og prøvde å få henne til å underkaste seg. Det gjorde hun, og da slappet han mer av. Samtidig var det tydelig at det samtidig var litt moro med denne nye katten, for han måtte leke med henne samtidig, så han var nok ikke helt enig med seg selv. Etter noen uker begynte han å vaske henne litt nå og da, og nå sover de helt inntil hverandre i blant De er fryktelig søte.

Jeg tror ikke kattene kommer til å skade hverandre. Det er utrolig sjelden at en større katt skader en kattunge. Selv var jeg litt urolig likevel, siden storepus skulle tukte den lille i begynnelsen, men han gjorde henne aldri noe mer enn å jage henne og bite henne litt forsiktig.

Du kommer til å få mye moro når du skaffer deg en katt til. Min største katt var også mye mer krevende da han var alene, han tasset rundt etter meg hele tiden og mjauet når han kjedet seg. Nå leker de mye med hverandre, og de konkurrerer om å kose med oss mennesker Også er det jo ubetalelig å se på når de løper etter hverandre og skremmer hverandre! hehe.

Men skaff deg katt nr to mens det første er yngst mulig og mer tilpasningsdyktig. Og fortell gjerne hvordan det går!

[Gjest Gjest]

Jeg ville kastrert katt nr 1 så fort som mulig, for deretter fått katt nr 2 ganske snart. En ukastrert katt har gjerne lavere terskel med tanke på aggresjon overfor andre katter. Hvis du venter med kastreringa til katten har blitt kjønnsmoden, må du huske på at hormonene er i kroppen til katten i ca en måned etter inngrepet. Dvs at katt nr 1 muligens vil ha hormonell oppførsel (kan feks føre til markering) helt til han er 9 mnd gammel hvis du kastrerer han når han er 8 mnd.

Men her er det ingen fasitsvar, men dette er det rådet jeg gir. Selv har jeg to fra samme kull, og enig at det er den enkleste løsningen. Men det er så absolutt ikke for sent å få en katt til. Bare husk å gi den elsdte katten masse oppmerksomhet, så han ikke blir sjalu på nykomlingen.

[Gjest Gjest]

Han skal kastreres når han er 8 mnd etter anbefaling fra dyrlegen jeg bruker, derfor holder jeg meg til det.

Jeg skal begynne å kikke litt rundt etter en katt til ganske snart.

[Gjest (Ursula)]

Over her var meg..

[Gjest Gjest_kristianna_*]

Jenta mi var 2 år da fikk inn kattunge nummer to...hun er døv, og er ikke særlig glad i forandringer, men det tok vel 2 uker før hun aksepterte han...

I begynnelsen burde du nok følge litt med, men ikke bli bekymret om katten din gir katungen et pat "biotch slaps" hvis den er for nærgående. I og med at katten din er større og sterkere enn kattungen, vil den ikke se på kattungen som en trussel i den forstand at den vil ta territoriet sitt. Kattungen vil fort bli satt på plass og får vite hvor den hører til å rangstigen.

Ikke bekymre sdg. Dyr pleier å ordne slikt selv. Når han er kastrert så vil han i tillegg ikke være så aggressiv om du skulle velge en gutt til.

Få deg en pus til...Om noen uker vil de mest sannsynelig ha det knall samme...

Hilsen meg

-------------------

http://ildereogkatter.moo.no/

[Gjest Spacegirl]

Jeg skaffet katt nr. 2 da katt nr. 1 var 1 år gammel. Katt nr. 1 er en kastrert hannkatt. De første dagene var katt nr. 1 veldig sur og ganske slem mot den lille. Freste og hoppet på den. Men innen en uke var gått, så var de bestevenner. Jeg gjorde en avtale om at jeg kunne levere tilbake katt nr. 2 dersom det ikke skulle fungere, men det slapp jeg heldigvis .

[Gjest (Ursula)]

Jeg har bestemt meg, og har så smått begynt å kikke litt rundt etter katt nr. 2.

[Pauline]

Har hatt katter (I flertall) nesten bestandig. Mine erfaringer er positive. Det kan hende de knurrer og bærer seg i begynnelsen, men det går over. Har bare erfaring med hunkatter og steriliserte hunkatter. Men vi har tre ganger fått omplassert voksne katter. Det går bra det og, men tar litt lengre tid. Det blir som å få et barn nummer to, man må vise den eldste at man fremdeles er like glad i han eller henne. Lykke til!