Hva har påvirket deres økonomiske situasjon?

[spørsmål1223]

Jeg er en kvinne i midten av 20-årene som er veldig interessert i økonomi og familieliv. Med både fascinasjon og tristhet leser jeg om mange familier som har problemer med å få endene til å møtes i hverdagen, både økonomisk og tidsmessig. Dette er selv situasjoner jeg ikke ønsker å oppleve i større grad enn jeg gjorde i oppveksten, og ønsker gjerne å «avverge» det i så stor grad som overhode mulig. I min oppvekst ble jeg «skjermet» fra min families økonomiske utføre som jeg fant ut av i starten av 20-årene. Grunnet bitterhet hos min mor har jeg dessverre ikke fått mye innsyn om hvorfor økonomien ble som den ble utenom at det var ganske trangt og fysisk/emosjonelt tøft til tider. Derfor er jeg ganske nysgjerrig på deres erfaringer når det kommer til økonomi. 

Jeg er litt nysgjerrig på hvor dere står økonomisk, og eventuelt deres bakgrunn når det kommer til oppvekst, utdanning eller annet som kan påvirke deres økonomi; eller om det i det har vært en faktor som har påvirket hverdagen økonomisk. Er det noe spesielt som har ført til at økonomien er tøff eller vanskelig? Føler dere jobb og utdanning har spilt en sentral rolle i det? Hvis dere har barn, påvirker det økonomien i stor grad, bra eller dårlig? 

 

OBS! Ønsker gjerne at denne tråden skal være MINST mulig dømmende da livet deler ut kort som ikke alltid er rettferdig. Husk at selv om det er rolig på din side av sjøen, kan det være full storm på den andre siden. 

 

[AnonymBruker]

For noen merkelige spørsmål? Jeg (og mannen/familien) har god økonomi, selvfølgelig spiller utdanning og jobb en viktig rolle. Det er jo slik vi tjener pengene? Så kan man si vi er heldige som har vett/evner til utdanning og den type jobber vi har, og heldige som har god helse. Vi er vel også heldige som kommer fra bakgrunner der det var en selvfølge at man gjorde det bra på skolen «og ble noe». Å ikke jobbe i et yrke man trives i og kan leve greit av har aldri vært noe alternativ. 
Vi har aldri arvet noe eller fått økonomisk hjelp fra våre foreldre. Men våre foreldre har heller aldri slitt med økonomien, så vi har vel gode forbilder der når det gjelder prioriteringer og forbruk.

Selvfølgelig påvirker barna våre økonomien negativt (også et merkelig spørsmål), men hadde vi ikke hatt dem, hadde vi brukt penger på noe annet.

Skaff deg en grei, sikker jobb. Ta utdannelse for å skaffe sen. Tenk deg om en og fire ganger når du velger deg livsledsager. Vent med å få barn til du vet at du kan forsørge dem godt alene om så var. 

Anonymkode: 3c738...3fb

[Furstina]

vi har det gott ställt. Men genom sparande och sunt shoppande. Jag har aldrig fått extra från mina föräldrar och ser inte ut att få något arv att tala om heller. Min man har fått lite stöd i livet men inga förmögenheter. 
 

jag har en universitetsutbildning inom ”data”, har jobbat fulltid i välavlönat yrke och alltid haft devisen; spara och bygg buffert, köp inte för lånade pengar (undantaget huset).

mannen och jag pratar om pengar och sparande och har lik syn. 
 

Ferie och ny bil efter vad vi har råd med. Renovering på huset med sparade pengar. 
 

Vi pratar med barnen om pengar och ekonomi också för att de ska lära sig att pengar inte växer på träd. Att man inte kan handla för pengar man inte har. 

[AnonymBruker]

Vi har normal økonomi, vil jeg si. Delvis fordi vi er heldige med helsa og kan stå i jobb, og delvis fordi vi har valgt å ta utdannelse og kommet i full jobb før vi fikk barn og kjøpte hus, og at vi har valgt å jobbe fullt. Dette gjør at vi slipper å ha det trangt selv om vi begge har middels inntekt.

Når det gjelder risikofaktorer framover er det selvsagt helse som er mest kritisk. Uføreforsikring demmer opp litt av risikoen. Arbeidsledighet kan komme, men vi regner med at det i så fall blir kortvarig. Og samlivsbrudd kan også gå hardt utover økonomien, så det gjelder å ta vare på hverandre.

Anonymkode: 6a528...612

[AnonymBruker]

Snodig spørsmål, men skjønner bakgrunnen for interessen, ts :) 

Har vokst opp i en ekstremt fattig familie, med en mor utenfor arbeidslivet og uten ufør, så det var kun far som bar inntekten. Vi var en familie på 6, som hadde store dysfunksjoner (for å bruke en paraplybetegnelse på det hele), og som ikke hadde råd til stort annet enn å overleve. 

Nå er jeg 23 selv, og har måttet avbryte studier grunnet sykdom. Ble syk som barn, og har vært det siden, men alvorlighetsgraden har ballet på seg. Vil nå si at det er helsen som er grunnen til at jeg i dag selv sitter i fattigdommens harde grep, for den hemmer selvutvikling og preventive tiltak for å havne i fattigdom. 

Selv om helsen er hovedfaktoren i det hele, vises det til en tøff oppveksts påvirkning på epigenetikken gjennom flere studier, og jeg tror ikke jeg ville blitt på randen av dødssyk foruten en oppvekst som min. 

Anonymkode: 14dcd...914

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med dårlig økonomi. Det ble skilsmisse mellom foreldrene mine da jeg var 5 år, og pappa flyttet til Oslo. Han kom innom ca en gang annenhver måned, gav meg og mine søsken en haug med gaver, sov utslått på soverommet et par døgn før han forsvant igjen. Pappa var den som hadde mye penger, mamma skadet ryggen i tidlig alder og måtte pensjoneres. Det ble også slik at han ikke betalte barnebidrag osv, og mamma turte ikke ta kampen. Jeg har blitt skjermet for mye, men jeg husker jo deler av det. Vi er 4 søsken og mamma ble sittende alene med oss. 
Mamma ble sittende med boliglånet på huset også helt alene, og jeg husker vi ofte slet. Hver vinter så satt vi i flere gensere, tepper og dyner fordi vi hadde ikke råd til å varme opp huset. Varmeflasker ble også godt brukt. Brukte klær var også en selvfølge. Jeg trodde det var på en måte slik alle hadde det frem til jeg ble større og folk begynte å påpeke ting. Aldri nye klær, iskaldt i huset, pusset aldri opp, dro aldri på ferie. Deg var vel først da jeg begynte å merke ting. Når jeg ble voksen fikk jeg jo fortalt masse, 2 veldig forskjellige versjoner fra mor og far, men jeg ser jo hvem som fikk «byrden».

Den dag i dag er jeg gift med et barn. Jeg er veldig forsiktig, sikkert fordi jeg er opplært slik. Mannen min er glad i å shoppe og handler mye på impuls. Men vi klarer oss og har det fint. Jeg jobber 2 jobber, mannen min har eget transport firma. Vi eier en stor enebolig og tjener nok til å legge vekk litt hver måned.

Anonymkode: 7817d...3fe

[AnonymBruker]

Det er sjelden én helt enkeltstående årsak til at en familie har god eller dårlig økonomi, det er summen av flere ting. 

Så er det jo slik at det er to parter som får et barn sammen, og summen av de to forsterkes. Har du et dårlig økonomisk utgangspunkt og treffer en med tilsvarende, så blir det trangt, og har du god økonomi og treffer en med god økonomi, så blir det mer enn dobbelt så komfortabelt. 

Penger multipliseres raskere jo mer det er av dem, så de som har god råd, vet å investere og finner seg en partner som er likedan, får ofte en "snøballeffekt".

Anonymkode: 02a1f...704

[AnonymBruker]

Merkelige spørsmål..

Anonymkode: 7a54c...580

[AnonymBruker]

Se filmen til Kaisa Hansen-Suckow

Dokumentar: Så er spørsmålet: Hadde de råd til det før og? (aftenposten.no)

Mulig den er bak betalingsmur.

Hun sier at de som selv er vokst opp i fattigdom ofte faller i samme sporet, hun fikk barn som 19 åring akkurat som hennes mor gjorde. Jeg setter spørsmålstegn ved mange av valgene hun har tatt, men samtidig så er det strukturelle ting som gjør at noen har færre valg enn andre.

Anonymkode: e0fb4...381