Angst: Egenerfaring med eksponeringsterapi?

[AnonymBruker]

Angsten din er jo ikke irrasjonell, men bunner i en reell og realistisk frykt. Du er pårørende, og det er dessverre altfor vanlig at man blir syk av å ha en pårørenderolle som blir altfor krevende. Du kommer aldri til å få bukt med angsten dersom du skal ha den rollen. Du må gi fra deg ansvaret, rett og slett, og ikke la ditt eget liv gå til grunne fordi du skal redde hans/ hennes. Har vedkommende verge? Kan det være en mulighet å søke?

Anonymkode: 0aac6...578

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Les bøkene eller se foredragene til Ingvard Wilhelmsen!! Han er brutal og veldig direkte, men herregud for en klok mann. Man må lære seg å leve med usikkerheten. Eksponeringsterapi krever også en enorm mengde viljestyrke, og et brennende ønske om å virkelig ikke ville leve med en slik type angst.  Jeg er på vei til å lykkes selv, og tenker at det vil jeg også til slutt. Men det er en lang vei å gå, og ikke gjort på en dag.

Anonymkode: 95c55...6c1

Anbefaler ikke Wilhelmsen 

Anonymkode: 107df...6a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Anbefaler ikke Wilhelmsen 

Anonymkode: 107df...6a9

Ikke jeg heller.

Anonymkode: f8fc5...3be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Anbefaler ikke Wilhelmsen 

Anonymkode: 107df...6a9

 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ikke jeg heller.

Anonymkode: f8fc5...3be

 

Fordi? Han sier ting som er brutalt å høre, men som faktisk er sant?

Vel, det var det jeg likte med han. Og også det som gjør at jeg er på god vei til å lykkes, og som gjør at jeg kjenner på en helt fantastisk følelse av frihet igjen for første gang på flere år.

Og eksponeringsterapi ER ubehagelig. Helt grusomt ubehagelig, faktisk. Og det må det også bare være.

Men lykke til da, dere!

Anonymkode: 95c55...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

 

 

Fordi? Han sier ting som er brutalt å høre, men som faktisk er sant?

Vel, det var det jeg likte med han. Og også det som gjør at jeg er på god vei til å lykkes, og som gjør at jeg kjenner på en helt fantastisk følelse av frihet igjen for første gang på flere år.

Og eksponeringsterapi ER ubehagelig. Helt grusomt ubehagelig, faktisk. Og det må det også bare være.

Men lykke til da, dere!

Anonymkode: 95c55...6c1

Det har ingenting med «brutalt» å gjøre. Han mener at alle er hypokondere. Til og med den mannen som faktisk hadde kreft. 

Anonymkode: 107df...6a9

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det har ingenting med «brutalt» å gjøre. Han mener at alle er hypokondere. Til og med den mannen som faktisk hadde kreft. 

Anonymkode: 107df...6a9

Da tror jeg du har misforstått hva han mener ganske kraftig.

Anonymkode: c355b...4d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Da tror jeg du har misforstått hva han mener ganske kraftig.

Anonymkode: c355b...4d7

Absolutt ikke 

Anonymkode: 107df...6a9

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Absolutt ikke 

Anonymkode: 107df...6a9

Jo, hvis du tror at han mener at alle er hypokondere, da tar du feil. Det høres ut som om du har lest en tabloid overskrift og bestemt deg ut fra det. Han har skrevet bøker om kognitiv terapi. Kognitiv terapi er en av de vanligste behandlingsformene som psykologer og andre behandlere bruker. Kognitiv terapi har veldokumentert og overlegent god effekt. Alle kan ha nytte av det, enten de er hypokonder, har angst eller depresjon. Eller om de har kommet i en vanskelig livssituasjon.

Anonymkode: c355b...4d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jo, hvis du tror at han mener at alle er hypokondere, da tar du feil. Det høres ut som om du har lest en tabloid overskrift og bestemt deg ut fra det. Han har skrevet bøker om kognitiv terapi. Kognitiv terapi er en av de vanligste behandlingsformene som psykologer og andre behandlere bruker. Kognitiv terapi har veldokumentert og overlegent god effekt. Alle kan ha nytte av det, enten de er hypokonder, har angst eller depresjon. Eller om de har kommet i en vanskelig livssituasjon.

Anonymkode: c355b...4d7

Jeg har både lest bøkene og vært på hans foredrag 

Anonymkode: 107df...6a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har både lest bøkene og vært på hans foredrag 

Anonymkode: 107df...6a9

Vel, jeg er ingen hypokonder. Min angst er av en annen art, og jeg har hatt enormt utbytte av å lytte til han og lese det han har skrevet. Så deg om det.

Anonymkode: 95c55...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.10.2021 den 11.44):

 

 

Fordi? Han sier ting som er brutalt å høre, men som faktisk er sant?

Vel, det var det jeg likte med han. Og også det som gjør at jeg er på god vei til å lykkes, og som gjør at jeg kjenner på en helt fantastisk følelse av frihet igjen for første gang på flere år.

Og eksponeringsterapi ER ubehagelig. Helt grusomt ubehagelig, faktisk. Og det må det også bare være.

Men lykke til da, dere!

Anonymkode: 95c55...6c1

Han har mange gode poenger og absolutt mye i den triologien hans som er verdt å ta med seg, men for meg er tilnærmingen hans alt for "lettvint". Har man flyskrekk eller noe i den dur er disse metodene veldig effektive. Men dersom man har angst for reelle farer, slik jeg har med en ustabil pers. i nær familie så faller de metodene litt gjennom. Det er alt for lite rom for følelser i kognitiv terapi. En kombinasjon av å jobbe med det kognitive og det emosjonelle er noe jeg har etterlyst lenge. Virker for meg som man ofte må velge... 

TS

Anonymkode: a95e6...7b2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Han har mange gode poenger og absolutt mye i den triologien hans som er verdt å ta med seg, men for meg er tilnærmingen hans alt for "lettvint". Har man flyskrekk eller noe i den dur er disse metodene veldig effektive. Men dersom man har angst for reelle farer, slik jeg har med en ustabil pers. i nær familie så faller de metodene litt gjennom. Det er alt for lite rom for følelser i kognitiv terapi. En kombinasjon av å jobbe med det kognitive og det emosjonelle er noe jeg har etterlyst lenge. Virker for meg som man ofte må velge... 

TS

Anonymkode: a95e6...7b2

Hva med metakognitiv terapi?

Anonymkode: 73b06...fe6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2021 den 17.44):

Angsten din er jo ikke irrasjonell, men bunner i en reell og realistisk frykt. Du er pårørende, og det er dessverre altfor vanlig at man blir syk av å ha en pårørenderolle som blir altfor krevende. Du kommer aldri til å få bukt med angsten dersom du skal ha den rollen. Du må gi fra deg ansvaret, rett og slett, og ikke la ditt eget liv gå til grunne fordi du skal redde hans/ hennes. Har vedkommende verge? Kan det være en mulighet å søke?

Anonymkode: 0aac6...578

Ville bare si at jeg støtter denne kommentaren. Har kjent det på kroppen selv. Får din pårørende den hjelpen hen trenger? Hva skjer hvis du ikke hjelper? Er du redd hva som vil skje da? Vurder om du skal ta sjansen på å ikke hjelpe - så fremt du vet at vedkommende har kontakt med helsevesenet. Hvis du blir syk av dette har du altfor stor ansvarsbyrde. Da er det ikke eksponeringsterapi som er behandlingen, tror jeg, men å skaffe hjelp til din pårørende slik at du selv får fokus på ditt eget liv. Det høres sikkert ut som en umulig oppgave, men det du må tørre å gå den veien, ellers risikerer du å aldri komme deg ut, tror jeg.

Anonymkode: 6d413...6b2

[AnonymBruker]

Det er jo avhengig av hva du er redd for. I noen tilfeller funker ikke eksponeringsterapi. 

Anonymkode: 107df...6a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2021 den 17.44):

Angsten din er jo ikke irrasjonell, men bunner i en reell og realistisk frykt. Du er pårørende, og det er dessverre altfor vanlig at man blir syk av å ha en pårørenderolle som blir altfor krevende. Du kommer aldri til å få bukt med angsten dersom du skal ha den rollen. Du må gi fra deg ansvaret, rett og slett, og ikke la ditt eget liv gå til grunne fordi du skal redde hans/ hennes. Har vedkommende verge? Kan det være en mulighet å søke?

Anonymkode: 0aac6...578

Har hørt mange ganger at "angst er irrasjonell". Like provoserende hver gang. 

Anonymkode: 107df...6a9

[Baktus2024]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2021 den 22.49):

Noen her som har erfaring med eksponeringsterapi og opplever bedring? Jeg spør fordi jeg har prøvd iherdig en stund nå og føler egentlig bare angsten blir værre/ mer hemmende. Så nå vet jeg ikke hva mer jeg kan gjøre for å mestre angsten min..

Min situasjon er som følger:

- er pårørende til rusmisbruker/ psykisk syk, og går mye i beredskapsmodus. 

- ble henvist til DPS for over ett år siden. Har gått til utredning og behandling de fire siste mnd pga lang ventetid. 

- sliter mest med panikkangst, angst for angsten. 

- har prøvd eksponeringsterapi flere ganger tidligere sammen med kognitiv terapi, men disse kognitive modellene/ rasjonalisering passer tankesettet mitt  dårlig. Det er jo liksom ikke helt borti natta å ha katastrofetanker når katastrofen rammer både titt og ofte. 

- denne gangen har de valgt å fokusere mer på det emosjonelle. Men nå har jeg liksom gått og snakket om følelsene mine hos psykolog i fire mnd og kjenner svært liten effekt. Det er klart det er godt å få "lettet på trykket" og jeg føler meg på mange måte bedre etter samtalene. Men angsten, den er akkurat den samme. 

 

Så er det noen her med erfaring med eksponeringsterapi eller andre ting som måtte fungere i vanskelige situasjoner?? Kjenner jeg begynner å bli fortvilet og er redd angsten skal ta enda mer kontroll enn det den gjør nå!! 

Anonymkode: a95e6...7b2

å eksponeres for angst gjør deg til vrak og de kan uføretrygde deg ut av systemet sitt med god samvittighet..

det som ikke tar livet av deg gjør deg sterkere er en floskel uten sidestykke.

angst er ikke farlig , bløffer legene, jo, det er det, angst fører til høyt blodtrykk og er dødelig for personer i risikogruppa for hjerte og karlidelser. Det sier seg selv at det å eksponere angst ikke bare ødelegger deg fullstendig men også øker radikalt risikoen for hjerteinfarkt og slag, blodtrykkslidelser.

eksponering brukes gjerne med mindre spesifikke fobier som feks fobi mot edderkopper, men angsten i en slik fobi kan ikke sammenlignes med hemmende angstlidelser , disse er mye kraftigere og å forsterke disse hemmelsene og angst er farlig.

En skal alltid huske på en ting som pasient, en er selv ekspert på sin egen helse og form. En lege kan ikke fortelle deg hvordan du føler deg eller hvordan du reagerer på terapi, det er det kun du som kan. psykiateren har trolig aldri hatt angst og evaluerer etter lærebøkene og rutiner, etter modeller for terapi og diagnoser etc.. en psykiater er for eksempel ikke lært opp til å fortelle en panikklidelse at angst er farlig , fordi det vil øke angsten. da sier det seg selv at eksponering heller ikke er sunt. dessverre så er det slik at pasienter ofte finner ut av at psykiater/lege bløffer og bagatelliserer og da mister disse fagpersonene sin autoritet, fullstendig. har de løyet om en ting så lyver de trolig om andre ting også og en kan ikke stole på dem mer. De trekker selvfølgelig med seg alle andre i yrkesgruppa. Den skaden kan på et senere tidspunkt i livet koste deg livet.

Ts , finn ut hvor angsten ligger og gjør slik at den ikke får rotfeste igjen.

eksempel så fikk jeg selv innbilte hjerteinfarkter..alt jeg kjente i brystet koblet jeg til hjertet og hyperventilerte som følge av dette..jeg tror jeg må ha oppsøkt legevakten titallsganger , der en jypling har sittet å flåset det bort med at jeg var for ung til å få hjerteinfarkt etc..en slik tullevurdering gjorde at panikkanfallene ble hypppigere og oftere besøkpå legevakta..til slutt tok jeg skjea i egne hender , las meg opp på alt som var å oppdrive av litteratur om hjerte og karlidelser, hva som fører til det, hvordan et infarkt inntreffer , hva som skjer under infarktet , hvordan en behandles akutt ved det, hvordan kroppen føler et infarkt , hvordan ettertiden er osv osv.. etter det fikk jeg aldri mer slike anfall..

men angsten har mangen ansikter og den komme tilbake å trigge deg vedr andre sider av kroppen, da gjelder det å være parat og søke kunnskap, ikke lege.

lykke til

[Baktus2024]

noen vil kanskje blåse når en sier at angst er farlig, men saken er at har en innsnevrede årer så vil ikke bare det økte blodtrykket med angsten øke infarktsmulighetene men også at sentralnervesystemet sender signal til leveren om akutt fare , noe leveren responderer med å sende ut blodseigende tråder i blodet, som gjør blodet tykkere, dette for at du ikke skal blø ihjel i den faren som hjernen tror du er i. kombinasjonen tykkere blod, innsnevring og høyt blodtrykk er dødelig.

og alle psykiatere vet fra sine studier at angspasienter har kortere levetid enn folk ellers i samme kategori .

[AnonymBruker]

Jeg har angst, veldig sterk angst. For noen få mennesker, og en del situasjoner. Har valgt å distansere meg for å ta vare på meg selv.

Men sliter med store fysiske smerter og begrensninger i hverdagen, som gjør meg veldig deprimert. Dette kan ikke”snakkes” vekk. Er alene med lite sosialt nettverk, og vet ikke helt hvordan jeg skal klare meg i fremtiden.

Har fått psykolog, men han bare ramser opp fra tekstboken og ser ikke hvordan ting påvirker meg. Mine fysiske sykdommer forverres i angstfulle situasjoner, og det å eksponere meg har sin pris…uten at jeg opplever bedring ift angst.

Vi jobber også med aksept av de fysiske sykdommene. Men hvordan kan jeg selv akseptere sykdom når samfunnet, familiemedlemmer og andre ikke aksepterer det😔

Jeg vet ikke lenger. Er sliten og lurer på hvorfor jeg ennå henger med.

Anonymkode: 95e9a...911

[AnonymBruker]

Jeg fikk kognitiv terapi som behandling for sosial angst, angst for bilkjøring og prestasjonsangst. Det hjalp meg i de sosiale situasjonene til å bli mer bevisst på hva som trigget angsten og at jeg ofte går ut ifra at folk tenker negativt selv om det ikke er realiteten.

Men i de fleste tilfeller som ved f eks bilkjøring eller holde foredrag hjalp det ikke i det hele tatt. Jeg vet jo veldig godt selv at det ikke er noen reel fare i situasjonen, og alt av logisk tenkning eller pusteteknikk hjalp ikke. Men med bilkjøring hjalp det med MYE eksponering. Jeg brukte vel 2-3 år med kjøring før angsten ble borte. Og det skjedde så gradvis at jeg nesten ikke la merke til det. 

Når det kommer til å holde foredrag har jeg bare gitt opp, det er ikke viktig for meg å kunne gjøre, å jeg kommer ikke til å pine meg igjennom år med eksponering for å få det til.

Anonymkode: abc79...88e

[AnonymBruker]

Hovedproblemet er jo at de fleste IKKE ønsker å ta tak i problemene sine, når dette går lenge nok...så blir ting helt håpløst å gjøre noe med.

Noe behandlere går rett på sak, mens pasienten ikke godtar dette. Vil gjøre noe...

Anonymkode: 50459...659