Er jeg en arbeidsnarkoman?

[AnonymBruker]

Jeg er ambisiøs og ung. Jeg går sisteåret på vgs. Vet ikke hva annet ord jeg skal bruke enn arbeidsnarkoman.

Saken er at jeg jobber ganske mye med skole, og jeg er opptatt av å lære mye og få gode karakterer. Jeg jobber hardt for å komme inn på et godt studie, og det har høyt snitt. Jeg kan godt finne på å jobbe mye med skole etter skoledagen dersom jeg har noe som må leveres innen kort tid eller jeg har prøve om et par dager. Da kan jeg gjerne slappe litt av når jeg kommer hjem, øve, spise middag, så øve igjen, og så legge meg. Da blir det mange timer med "jobb". Jeg kan godt finne på å jobbe en lørdags kveld dersom det er nødvendig eller at det vil avlaste meg i hverdagen. Mens andre dager dersom det er lite å gjøre kan jeg slippe å tenke på skolearbeid i hele dag/helga og jeg kan bare gjøre akkurat det jeg vil uten dårlig samvittighet. Det er ofte etter prøver eller en stor innlevering at jeg klarer å slappe ordentlig av. Så nei, jeg jobber ikke konstant. Men når jeg gjør det, så får jeg energi på en måte. Jeg er i min egen boble for å få gjennomført jobben, og det går som regel bra. Jeg presterer. 

I hele sommerferien jobba jeg i snitt 5 dager i uka. Jeg kjeder meg når jeg har fri i flere uker i strekk. Saken hadde vært annerledes hvis familien hadde hatt lysten til å dra på ferie/gjøre noe gøy, men familien min er litt kjedelig. I helgene etter sommerferien har jeg jobba hver søndag, ca. annenhver lørdag. Jeg trives å jobbe, selv om det er slitsomt til tider, men det gir en følelse av å gjøre noe nyttig og godt. Så tjener jeg jo penger, men det er ikke derfor jeg hovedsakelig jobber. Det er alt det andre. Jeg trives jo med kollegaene også, og det er det jeg stort sett gleder meg til hver gang på jobb. De få dagene jeg har fri kjenner jeg på at det er deilig å ha fri selvsagt, men det er det at for mye fri gjør at jeg kjeder meg.

Jeg har for øvrig hobbyer også, og er opptatt av å prestere i disse også, men tar det ikke like mye på alvor som skolen. Men det føles som "jobb" det også av og til.

Hører at folk konstant klager over at de må jobbe eller jobbe med skolearbeid. Mens jeg har ikke så mye imot det, trives veldig når jeg presterer, og man må oppleve nedturene for å få oppturene. Grunnen til at det har blitt sånn for meg litt er jo ganske komplisert, men jeg er ingen vanlig ungdom bare så det er sagt. Har alltid vært litt annerledes. Så saken hadde jo vært litt annerledes dersom jeg hadde hatt venner som holdt meg opptatt hele tida.

Anonymkode: 00f5b...07f

[AnonymBruker]

Så lenge du er fornøyd og trives med det du gjør, så er det jo greit 😊

Du er kanskje arbeidsnarkoman ja, men da er det viktig å ha FRI når du har fri, tenker jeg. Og det virker det som du har 😊👍

Jeg jobber 100% et sted (pluss har familie og to tenåringer), men jeg jobber også som journalist på si. Det tar en del tid, men jeg elsker det! Gir meg masse energi, selv om jeg til tider kan bli litt sliten. Men, ikke sliten- sliten som i dagjobben, men mer «mett», at jeg må ta en pause. Men jeg elsker det, og kan sitte hele dagen å skrive og drive med research 🥰

Så jeg forstår deg litt! 

Anonymkode: 17719...b13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Så lenge du er fornøyd og trives med det du gjør, så er det jo greit 😊

Du er kanskje arbeidsnarkoman ja, men da er det viktig å ha FRI når du har fri, tenker jeg. Og det virker det som du har 😊👍

Jeg jobber 100% et sted (pluss har familie og to tenåringer), men jeg jobber også som journalist på si. Det tar en del tid, men jeg elsker det! Gir meg masse energi, selv om jeg til tider kan bli litt sliten. Men, ikke sliten- sliten som i dagjobben, men mer «mett», at jeg må ta en pause. Men jeg elsker det, og kan sitte hele dagen å skrive og drive med research 🥰

Så jeg forstår deg litt! 

Anonymkode: 17719...b13

Ja, jeg klarer stort sett å ha fri når jeg har fri uten å tenke for mye på jobb/skole. Var verre før og sammenligner jeg med det, har jeg det mye bedre nå på alle områder. :)

Leste litt om arbeidsnarkomane og hva det kan føre til. Ble bare litt bekymret. Det høres jo ille ut når noen av tingene stemmer overens med meg... Men jeg ser ikke for meg hvordan man skal klare å prestere godt eller nå de store målene man har uten å være litt arbeidsnarkoman.

Anonymkode: 00f5b...07f

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke kalle det arbeidsnarkoman. Min exsamboer var arbeidsnarkoman, og det var også en av grunnene til at jeg gikk fra han. Fordi han uansett hva prioriterte jobben fremfor alt annet. Da faren hans lå for døden, så var han på jobb, "de andre kom ikke til å klare seg uten han", da jeg lå en uke på sykehus så besøkte han meg ikke en eneste gang og jeg måtte få broren min til å hente det jeg trengte til oppholdet, fordi "han måtte jobbe overtid, og da ble det så seint at det ikke var noe vits likevel". Han har avlyst avtaler, bryllup, begravelser, arrangementer og dropper familien og venner fordi han må på jobb, jobbe overtid, være der kl. 07 om morgenen (han har flexitid) osv osv. 

Han har forøvrig en ganske normal jobb og andre som jobber i samme bransje har ikke de samme problemene, så det er han det går på. 

Jeg trodde lenge det var fordi jeg ikke var bra nok, men det var var hele veien - kvinner kommer og går, og de fleste går fordi han aldri prioriterer noe annet enn jobben. 

Anonymkode: 674ff...825

[AnonymBruker]

Du går på videregående. Det er ikke arbeid. 

Anonymkode: efb4c...97d

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke arbeidsnarkoman. Streber er nok ordet.

Anonymkode: 9d935...077

[AnonymBruker]

Du jobber kanskje en del med skolefagene enn gjennomsnittet, men så lenge du ikke brenner deg helt ut bør det ikke være noe problem. Det virker jo som du fortsatt trives selv om du leser/øver mye. Vi jo si det egentlig er bra, for innsatsen man legger ned tidlig i livet får man ofte igjen for senere

 

Anonymkode: 46076...edb

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Så saken hadde jo vært litt annerledes dersom jeg hadde hatt venner som holdt meg opptatt hele tida.

Anonymkode: 00f5b...07f

Er du med venner på fritiden?

Anonymkode: b2882...0b4

[Knirke]

Nei, du er ikke arbeidsnarkoman. Arbeidsnarkoman er man når man prioriterer jobben fremfor alt annet og det går på bekostning av venner, familie og helse.

[AnonymBruker]

Vil ikke si du er en arbeidsnarkoman nei. Du høres mer ut som en "nerd" som ikke har så mange venner? Det er veldig viktig og bra å ta skolen på alvor, men det er også viktig å ha et liv ved siden av. Det at du kjenner at du får energi ved å levere et godt resultat er jo helt normalt. Det føles godt å få betaling for strevet.

Men du er ung, og det er også viktig å ha et liv ved siden av skolen. Det er fint at du jobber også, for det høres ut som du ikke er så sosial ellers, og da er arbeid et fint sted å være sosial.

Jeg er godt voksen og tar min andre utdannelse, og selv med både familie og jobb så klarer jeg å oppnå gode resultater. Og det føles godt ja, det blir som regel en seiersdans når jeg får bedre enn forventet. Nå nærmer jeg meg slutten av studier og alle rekrutterings byråer som har vært innom studiestedet vårt påpeker at det å ha en deltidsjobb ved siden av studier teller som regel mer enn ren A på vitnemål. Hvorfor? Fordi ved å jobbe ved siden av viser vi at vi klarer å utføre flere roller samtidig, at vi er sosiale og de får en referanse å forholde seg til. De aller fleste, ifølge dem, vi heller ansette en C student som har jobbet en del enn en A student som har brukt all fritiden sin på å lese.

Prøv å finne en balanse, du er ung bare en gang.

Anonymkode: b5a4f...f75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg vil ikke kalle det arbeidsnarkoman. Min exsamboer var arbeidsnarkoman, og det var også en av grunnene til at jeg gikk fra han. Fordi han uansett hva prioriterte jobben fremfor alt annet. Da faren hans lå for døden, så var han på jobb, "de andre kom ikke til å klare seg uten han", da jeg lå en uke på sykehus så besøkte han meg ikke en eneste gang og jeg måtte få broren min til å hente det jeg trengte til oppholdet, fordi "han måtte jobbe overtid, og da ble det så seint at det ikke var noe vits likevel". Han har avlyst avtaler, bryllup, begravelser, arrangementer og dropper familien og venner fordi han må på jobb, jobbe overtid, være der kl. 07 om morgenen (han har flexitid) osv osv. 

 

Anonymkode: 674ff...825

Enig med deg. Og en tenåring tror jeg ikke kan være arbeidsnarkoman. En tenåring har ikke lov eller mulighet til å jobbe like mye som en voksen. Selv skolearbeid tar ikke så lang tid om man er skoleflink og strukturert. 

 

Anonymkode: b2882...0b4

[Lava Anne]

Ingen vits i å enten definere seg eller avdefinere seg som arbeidsnarkoman. Du er vel disiplinert. Med mindre dette hindrer deg i å ha et sosialt liv du egentlig vil ha, tenker jeg det er helt fint. Det eneste jeg synes høres slitsomt ut er at du skal prestere overalt. Jeg kjenner meg igjen, men det er viktig å finne en lekeplass, der ikke alt handler om å mestre en teknikk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

Er du med venner på fritiden?

Anonymkode: b2882...0b4

Litt, ikke så mye. Mest om sommeren når alle virkelig kjeder seg og vil finne på noe, men ellers ikke så mye. Har kontakt med folk stort sett via sosiale medier.

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vil ikke si du er en arbeidsnarkoman nei. Du høres mer ut som en "nerd" som ikke har så mange venner? Det er veldig viktig og bra å ta skolen på alvor, men det er også viktig å ha et liv ved siden av. Det at du kjenner at du får energi ved å levere et godt resultat er jo helt normalt. Det føles godt å få betaling for strevet.

Men du er ung, og det er også viktig å ha et liv ved siden av skolen. Det er fint at du jobber også, for det høres ut som du ikke er så sosial ellers, og da er arbeid et fint sted å være sosial.

Jeg er godt voksen og tar min andre utdannelse, og selv med både familie og jobb så klarer jeg å oppnå gode resultater. Og det føles godt ja, det blir som regel en seiersdans når jeg får bedre enn forventet. Nå nærmer jeg meg slutten av studier og alle rekrutterings byråer som har vært innom studiestedet vårt påpeker at det å ha en deltidsjobb ved siden av studier teller som regel mer enn ren A på vitnemål. Hvorfor? Fordi ved å jobbe ved siden av viser vi at vi klarer å utføre flere roller samtidig, at vi er sosiale og de får en referanse å forholde seg til. De aller fleste, ifølge dem, vi heller ansette en C student som har jobbet en del enn en A student som har brukt all fritiden sin på å lese.

Prøv å finne en balanse, du er ung bare en gang.

Anonymkode: b5a4f...f75

Ja, "nerd" med ikke så mange venner kan nok passe. Jeg gir kanskje inntrykk i denne tråden om at jeg ikke er en særlig sosial person, men når jeg er med folk jeg er komfortabel med, eller på jobb, så mener folk at jeg er ekstrovert, og tror jeg er veldig sosial. Siden jeg tar initiativ til å holde av en prat med nesten alle jeg møter på jobb (stor arbeidsplass) og klarer å holde spennende samtaler, og samtidig få det til å bli gøy på jobb. Jeg har knekt den sosiale koden på jobb tydeligvis, men ikke like godt på skolen. Men så har jeg ikke hatt det beste utgangspunktet siden jeg begynte i en ny klasse i år, og jeg har prøvd å bli kjent med flere, men de fleste holder seg til den gode gamle gjengen sin.

Og mange forhåndsdømmer meg siden de vet jeg alltid har vært flink på skolen og har gode karakterer. På jobb så vet de jo ikke det, og det er ikke et mye mer annerledes miljø hos de unge, for de fleste går på samme skole. Så på jobb tenker de ikke på meg som "den skoleflinke" og da er det kanksje lettere å bli kjent? De få vennene jeg har på skolen er ganske kjedelige, som er hovedgrunnen til at vi ikke får gjort så mye sammen på fritida. Hadde vennene mine vært litt mer spennende, så hadde vi sikkert funnet på mye gøy.

Den forrige klassen jeg gikk i bestod av ganske mange ambisiøse som bare ville ha toppkarakterer, men som aldri tenkte på å noen gang ha en deltidsjobb/sommerjobb. Jeg ønsket å finne på noe med folk i den klassen, men alle var alltid opptatt med skole. Det rare er at uansett hvor mye tid de satt av til skole, så fikk de ikke bedre resultater enn det jeg gjorde med deltidsjobb ved siden av, hobbyer, og slikt.

Så jeg vet ikke om det er meg det er noe galt med, eller om alle bare er forskjellige. Eller at jeg har hatt litt uflaks med miljø og folk. Bor i mellomstor by.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Enig med deg. Og en tenåring tror jeg ikke kan være arbeidsnarkoman. En tenåring har ikke lov eller mulighet til å jobbe like mye som en voksen. Selv skolearbeid tar ikke så lang tid om man er skoleflink og strukturert. 

 

Anonymkode: b2882...0b4

Tenkte arbeidsnarkoman i både form av skole og arbeid. At jeg jobber mye med skolearbeid og har deltidsjobb i helger og ferier.

Skolearbeid tar ikke så sykt lang tid nei, men det kan fort ta lang tid om man vil sikre sekseren. Og det er perioder med mye å gjøre. På toppen av det hele har du en vanlig skoledag der det er obligatorisk at du er tilstede i timene, det være seg om du får noe ut av det eller ikke. For å snu på det: Hvis du har en rapport du må levere til jobben innen neste dag, så jobber du overtid etter vanlig arbeidstid. Kanskje til du legger deg fordi at det er så omfattende og du fikk ikke tid tidligere. Hvis dette skjer ofte nok, så ville jo noen sagt at dette er arbeidsnarkomani.

Men men. De fleste tenker at jeg ikke er det, som er bra.

Lava Anne skrev (2 timer siden):

Ingen vits i å enten definere seg eller avdefinere seg som arbeidsnarkoman. Du er vel disiplinert. Med mindre dette hindrer deg i å ha et sosialt liv du egentlig vil ha, tenker jeg det er helt fint. Det eneste jeg synes høres slitsomt ut er at du skal prestere overalt. Jeg kjenner meg igjen, men det er viktig å finne en lekeplass, der ikke alt handler om å mestre en teknikk. 

Nei, det er akkurat det det ikke gjør. Det hindrer meg akkurat ikke i å ha et sosialt liv, det er mer et resultat av at jeg ikke har et så sykt særlig sosialt liv fra før av, at jeg fyller tiden min med noe som jeg finner meningsfullt for meg. Hadde jeg hatt et mer sosialt liv jeg hadde likt, med venner som jeg har det gøy med, hadde jeg helt klart satt av mer tid til det

Presterer ikke "overalt" selv om jeg gir inntrykk av det. Jeg presterer i mye, men ikke alt. F.eks. så trener jeg, men målet er bare å holde meg i form, ikke bygge muskler eller se skikkelig fit ut slik de fleste ønsker. Jeg har bestemt meg for ikke å prestere akkurat der fordi at det kanskje ville blitt for mye. Og jeg ser jo serier/filmer når jeg bare vil slappe av, og der er det jo ikke så mye å prestere.

 

Anonymkode: 00f5b...07f

[Gjest Nimbus2000]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Litt, ikke så mye. Mest om sommeren når alle virkelig kjeder seg og vil finne på noe, men ellers ikke så mye. Har kontakt med folk stort sett via sosiale medier.

Ja, "nerd" med ikke så mange venner kan nok passe. Jeg gir kanskje inntrykk i denne tråden om at jeg ikke er en særlig sosial person, men når jeg er med folk jeg er komfortabel med, eller på jobb, så mener folk at jeg er ekstrovert, og tror jeg er veldig sosial. Siden jeg tar initiativ til å holde av en prat med nesten alle jeg møter på jobb (stor arbeidsplass) og klarer å holde spennende samtaler, og samtidig få det til å bli gøy på jobb. Jeg har knekt den sosiale koden på jobb tydeligvis, men ikke like godt på skolen. Men så har jeg ikke hatt det beste utgangspunktet siden jeg begynte i en ny klasse i år, og jeg har prøvd å bli kjent med flere, men de fleste holder seg til den gode gamle gjengen sin.

Og mange forhåndsdømmer meg siden de vet jeg alltid har vært flink på skolen og har gode karakterer. På jobb så vet de jo ikke det, og det er ikke et mye mer annerledes miljø hos de unge, for de fleste går på samme skole. Så på jobb tenker de ikke på meg som "den skoleflinke" og da er det kanksje lettere å bli kjent? De få vennene jeg har på skolen er ganske kjedelige, som er hovedgrunnen til at vi ikke får gjort så mye sammen på fritida. Hadde vennene mine vært litt mer spennende, så hadde vi sikkert funnet på mye gøy.

 

Anonymkode: 00f5b...07f

Skjønner at ting ikke er så lett i en helt ny klasse. Trist å lese at de andre kun holder seg med de gamle vennene sine. Men mitt tips er å sjekke om det er andre i klassen som ønsker flere venner. 

Når du er såpass sosial på jobb så er vel det tegn på at du trives med å ha det sosialt. Og du er jo også i stand til å ta initiativ. Kanskje er det noen i klassen din som ville vært evig takknemlig om du ble kjent med de. 

PS

Synes du er superflink som jobber såpass mye med skolearbeid og med jobb. Vil ikke kalle deg arbeidsnarkoman. Men synes du er moden for alderen og er svært pliktoppfyllende. 

 

[Gjest Nimbus2000]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2021 den 23.42):

Jeg vil ikke kalle det arbeidsnarkoman. Min exsamboer var arbeidsnarkoman, og det var også en av grunnene til at jeg gikk fra han. Fordi han uansett hva prioriterte jobben fremfor alt annet. e normal jobb og andre som jobber i samme bransje har ikke de samme problemene, så det er han det går på. 

Jeg trodde lenge det var fordi jeg ikke var bra nok, men det var var hele veien - kvinner kommer og går, og de fleste går fordi han aldri prioriterer noe annet enn jobben. 

Anonymkode: 674ff...825

Synes det er interessant at slike menn ofte får seg kjæreste. Har en nabo som jobber 7 dager i uka fra morgen til kveld. Han fikk fortsatt 4 barn med to forskjellige damer. 

Superhyggelig fyr, men selv når han ikke er på kontoret så er han fortsatt på jobb mentalt. Alltid i jobbtelefon. 

[Gjest Nimbus2000]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2021 den 23.33):

Ja, jeg klarer stort sett å ha fri når jeg har fri uten å tenke for mye på jobb/skole. Var verre før og sammenligner jeg med det, har jeg det mye bedre nå på alle områder.

Leste litt om arbeidsnarkomane og hva det kan føre til. Ble bare litt bekymret. Det høres jo ille ut når noen av tingene stemmer overens med meg... Men jeg ser ikke for meg hvordan man skal klare å prestere godt eller nå de store målene man har uten å være litt arbeidsnarkoman.

Anonymkode: 00f5b...07f

Når det kommer til slike ting som arbeidsnarkoman og andre merkelapper på folk så tror jeg det er viktig å huske på nyansene. Man kan kjenne seg litt igjen  mange merkelapper. Men det betyr ikke at man er like ekstrem som de som faktisk er arbeidsnarkomane. 

Ja, man må jobbe en del for å nå høye mål Men de fleste har jo flere enn ett mål og da må man typisk fordele tiden. Veldig få som kun tenker på karriere. De fleste setter pris på venner, familie, hobbyer, osv. Det er kun en liten gruppe mennesker som har karriere som eneste interesse. 

Endret 10. oktober 2021 av Nimbus2000

[AnonymBruker]

 

Nimbus2000 skrev (9 minutter siden):

Skjønner at ting ikke er så lett i en helt ny klasse. Trist å lese at de andre kun holder seg med de gamle vennene sine. Men mitt tips er å sjekke om det er andre i klassen som ønsker flere venner. 

Når du er såpass sosial på jobb så er vel det tegn på at du trives med å ha det sosialt. Og du er jo også i stand til å ta initiativ. Kanskje er det noen i klassen din som ville vært evig takknemlig om du ble kjent med de. 

Har nesten aldri passet godt inn i et klassemiljø utenom den klassen jeg gikk i fjor, den jeg beskrev som der alle jobba med skole konstant og ikke hadde noe sosialt liv. Det var ålreite folk å snakke med og være med på skolen, men på fritida hadde de null liv. Der passa jeg inn, men følte det ikke ga meg noe egentlig.

Vet hvem som har mange venner og hvem som trenger/ønsker flere venner. Det er ofte en grunn til at ting er som det er. De med mange venner er ofte mer spennende, men de er ikke interessert i å få nye venner med mindre de har like interesser, og som jeg nevnte, jeg er ikke en A4-ungdom. Det er derfor det er annerledes på jobb: alle er vekke fra vennene sine, og det er lettere å bli kjent. Folk på jobb ville jeg nok aldri klart å bli kjent med dersom vi gikk i klasse sammen.

De med få venner er generelt folk som er veldig sjenerte og har kjedelige personligheter. Jeg har prøvd å snakke med de et par ganger, men de virker ikke interesserte heller, og dersom de er det, så er det jo kortvarig for meg også. De fleste som ønsker venner kan hvis de bare vil. Så jeg har venner jeg også, min nærmeste venn er nok den ene i klassen som inkluderte meg fra dag én. Vi har like interesser også, som er ganske sjeldent for begge, som gjorde at vi fant tonen veldig raskt. Er denne ene vennen jeg henger stort sett med, men har også andre venner jeg er med litt på skolen. Ellers snakker jeg mye med folk jeg går i klasse med/har fag med, men ville ikke godt langt nok til å kalle dem venner. Som sagt, jeg er egentlig kanskje en ganske sosial type, for jeg liker å snakke med folk om alt og ingenting, men har problemer med å finne nære venner som er mine type. Min type er gjerne de som gjerne er like ambisiøse som meg skolemessig, hobbymessig og karrieremessig, liker å ha det sosialt, og er veldig greie folk som ønsker å bli kjent med nye folk og er inkluderende, og lite dømmende mot andre. De fleste har ikke alle disse kvalitetene dessverre, og de to siste jeg nevnte er viktigst for meg.

Nimbus2000 skrev (9 minutter siden):

PS

Synes du er superflink som jobber såpass mye med skolearbeid og med jobb. Vil ikke kalle deg arbeidsnarkoman. Men synes du er moden for alderen og er svært pliktoppfyllende. 

 

Hehe, takk! Betyr mye  

Er nok moden ja, og mens jeg lytter til alle som gruer seg til å starte voksenlivet etter vgs, så kjenner jeg at jeg gleder meg til å begynne på universitetet. Kanskje derfor jeg ikke kommer så godt overens med folk på min alder som jeg skulle ønske

 

Anonymkode: 00f5b...07f

[Gjest Nimbus2000]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

. Så jeg har venner jeg også, min nærmeste venn er nok den ene i klassen som inkluderte meg fra dag én. Vi har like interesser også, som er ganske sjeldent for begge, som gjorde at vi fant tonen veldig raskt. Er denne ene vennen jeg henger stort sett med, men har også andre venner jeg er med litt på skolen. Ellers snakker jeg mye med folk jeg går i klasse med/har fag med, men ville ikke godt langt nok til å kalle dem venner.

 

Anonymkode: 00f5b...07f

Så bra du i hvert fall har en god venn i klassen og at du har en del andre venner også. Flott også at det var en i klassen som var inkluderende. Synes det er en av de beste egenskapene man kan ha.