Hvordan løse dette for begge to?

[Perfume]

Beklager på forhånd langt innlegg. 

 

Jeg er gift, vært i mange år. Fra barndommens tid har jeg ganske store traumer knyttet til alkohol ( lukten og synlig beruselse) derfor er det meget sjeldent jeg drikker. Det har nok kommet maks ut som voksen, disse traumene. Jeg kan drikke et glass vin, men ofte blir det bare stående. 

Mannen min har adhd og selvmedisinerer seg med alkohol. Vi har hatt mange diskusjoner og krangler om dette opp gjennom, alle ganger har vel endt med et kompromiss. Jeg syns det er ok at han tar seg tre øl fredag og lørdag, syns det holder. ( Om ikke det er selskap/fest) 

Mannen klarte lenge holde dette, men har begynt å ta litt mer.. fire øl fredag og lørdag, fem øl fredag og lørdag.. Det har såklart skjedd at han heller tar et glass wiskey, og dette kan også bli flere om han glemmer seg bort ( som han kaller det) 

Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse og sliter veldig med å si nei til ting, så om han spør om han kan ta et glass så sier jeg ok. ( Selv om jeg ikke vil nødvendigvis) 

Han kan spørre igjen, og jeg sier ok litt svakere, helt til jeg blir skikkelig lei meg og ber han stoppe. 

( Han stopper da altså) 

Saken er at mannen sliter med humøret, pga tankekjør. Øl ( alkohol) får han til å slappe av. 

Han er bare rolig og mer blid når han drikker, så sånn sett skader han meg overhodet ikke. 

Han er faktisk lettere å ha med å gjøre når han drikker, siden han kan bli veldig kverulerende og lett sur uten. 

Jeg vil veldig gjerne være en god kone og la han kose seg med disse øl'lene, derfor sier jeg aldri nei eller sånn. Men når vi innimellom kommer i snakk om temaet så er det så betent at det nesten alltid blir krangel. 

Han mener jeg bestemmer og behandler han som et barn, jeg mener han ikke respekterer meg når han "tråkker" over de grensene vi er blitt enige om pga mine traumer. 

Det blir rett og slett skikkelig dårlig stemning. Han mister da lysten på øl men er da heller bare irritert og sur, sånn at det nærmest er til å ikke leve med. ( Jeg er ekstremt lett påvirkelig iht humør)

 

Hva i alle dager kan jeg gjøre? Hva kan VI gjøre?? 

Burde jeg bare ikke nevne noe og heller la han holde på selv om jeg blir såret og har det vondt? Jeg er helt rådvill. Jeg vil ikke miste mannen min for han er en snill mann som jeg elsker, og som jeg vet elsker meg. 

Må man velge liksom? Enten ha det vondt pga følelser og traumer, eller ha det vondt med dårlig stemning og humør? Hva tenker dere? 

Jeg vil ikke ødelegge for han heller. Jeg vil ( som han) at alle skal ha det bra. 

Og ja, han har vært sånn siden starten, men valgte i noen år å unngå alko totalt, det klarte han. Da ble humøret mer ok etterhvert, men han sliter jo med tankene som sagt. 

Det er nå snakk om medisinering iht adhd, kanskje der hjelper?

 

Er det noen som har noen gode råd

Endret 9. oktober 2021 av Perfume

[AnonymBruker]

Hvorfor teller du enheter han drikker? 
Har dere egentlig blitt enig om disse grensene, eller er det du som har laget dem?
Hvorfor er det et problem at han drikker, når han egentlig blir en bedre utgave av seg selv med litt alkohol innabords?
Får du hjelp for disse traumene dine?

Anonymkode: 7a860...9c3

[Perfume]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hvorfor teller du enheter han drikker? 
Har dere egentlig blitt enig om disse grensene, eller er det du som har laget dem?
Hvorfor er det et problem at han drikker, når han egentlig blir en bedre utgave av seg selv med litt alkohol innabords?
Får du hjelp for disse traumene dine?

Anonymkode: 7a860...9c3

Vi er blitt enige pga meg ja, fordi det er frem til dette jeg ikke merker noe på han ( beruselse) så ja, det er nok meg som har laget dem. 

Det er et problem for med fordi det gir meg angst. Jeg får helt panikk på innsiden. Jeg har gått til psykiater og fått medisiner, men det er ikke mer terapi for meg som kan hjelpe. Det er heller ikke bare alkohol som er mine traumer, men kun dette gjelder  mannen min da. 

Når jeg lukter alkohol fra munnen får jeg enormt avsmak. Nærmest avsky. Og når jeg ser øyne blir endret iht alkohol så blir jeg også fysisk kvalm. Og føler enda mer avsky. Jeg vil ikke føle avsky for den snille mannen min 😢

Endret 9. oktober 2021 av Perfume

[Perfume]

Ingen som har gode råd?

[AnonymBruker]

Hva trenger du at skal skje? Hva ønsker du at din mann skal gjøre for at det blir bedre for deg?

Har du for eksempel inkludert han i terapien din? Sånn at han kanskje får en bedre forståelse for hvorfor det blir så vanskelig for deg når han drikker. Og hvilken hjelp eller støtte har han fått med ADHD-en sin? Selvmedisinering med alkohol er kanskje ikke den beste måten å gjøre det på, spesielt ikke når han ikke bor alene. 
 

Et alternativ er jo at han drar et annet sted når han drikker, eller du drar et annet sted når han drikker? Jeg kan godt forstå at du legger merke til endringene hos han etter noen enheter alkohol, det gjør egentlig veldig mange, også barn. Og i ditt tilfelle så gjør traumene det ekstra vanskelig fordi kroppen går i alarmberedskap igjen når han har fått i seg for mye. Vet ikke hvilke råd man kan gi ellers? Du skriver jo at det ikke fungerer så godt for deg slik det er nå.. 

Anonymkode: 9f308...f2a

[Perfume]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hva trenger du at skal skje? Hva ønsker du at din mann skal gjøre for at det blir bedre for deg?

Har du for eksempel inkludert han i terapien din? Sånn at han kanskje får en bedre forståelse for hvorfor det blir så vanskelig for deg når han drikker. Og hvilken hjelp eller støtte har han fått med ADHD-en sin? Selvmedisinering med alkohol er kanskje ikke den beste måten å gjøre det på, spesielt ikke når han ikke bor alene. 
 

Et alternativ er jo at han drar et annet sted når han drikker, eller du drar et annet sted når han drikker? Jeg kan godt forstå at du legger merke til endringene hos han etter noen enheter alkohol, det gjør egentlig veldig mange, også barn. Og i ditt tilfelle så gjør traumene det ekstra vanskelig fordi kroppen går i alarmberedskap igjen når han har fått i seg for mye. Vet ikke hvilke råd man kan gi ellers? Du skriver jo at det ikke fungerer så godt for deg slik det er nå.. 

Anonymkode: 9f308...f2a

Takk for gode tips.

Jeg skal ikke utlevere alt her, men vi er MEGET integrert i hverandres psyke og livet generelt. Vi har før vært sammen 24/7 i flere år, og vi har veldig sjeldent vært fra hverandre. Jeg tror toppen 9 dager totalt på alle disse årene. 

Du spør om hva jeg trenger og hva som vil gjøre det bedre for meg? Det hadde vært fantastisk dersom han kunne kose seg med sine øl i helgen, dersom det kunne holde seg til det jeg håpet vi var enige om. Jeg ville aldri be han slutte med noe som han liker såpass mye.

Jeg vil generelt ikke ha "regler" heller, man burde  kunne klare det uten ved å bare være fornuftig og ta hensyn til hverandre. Jeg burde såklart vært frisk, da hadde man sluppet dette. Det tærer veldig på meg at jeg har såpass issues, føler meg helt ubrukelig og lite verdifull. Det er jo fryktelig vondt at noen av oss må lide, enten han eller meg. Det skal jo ikke være sånn. 

Hadde jeg/vi skulle reist bort hver eneste helg og faktisk gjort det så ser jeg ikke hva for et forhold vi da skulle ha? Hverdagen er jo bare jobb for ham og så middag og et par timer med mobil eller tv/PC og så natta... Da hadde vi ikke hatt noe. 

Jeg lurer bare på om jeg er urimelig. Jeg vet jo at en av oss må " jekke" oss... Stort sett er jeg den som gjør sånt, rett og slett fordi jeg " er" litt sånn. Lar folk tråkke over meg lett. 

Dette er så vanskelig. 😞

 

 

[AnonymBruker]

1 hour ago, Perfume said:

Ingen som har gode råd?

Når jeg leser innlegget ditt, føler jeg det skriker av et individ som legger ansvaret for egen bagasje over på andre uten å selv bearbeide sine traumer. 

Jeg beklager TS, men det er ikke din manns ansvar å håndtere dine traumer. Ja, han skal være støttende og gi deg forståelse, men du krever at han legger opp sitt liv ut i fra dine problemer og det blir helt fullstendig feil. 

Har du noen gang jobbet aktivt med traumene dine? Har du, eller går du i, terapi? 

Anonymkode: 92496...a55

[Perfume]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Når jeg leser innlegget ditt, føler jeg det skriker av et individ som legger ansvaret for egen bagasje over på andre uten å selv bearbeide sine traumer. 

Jeg beklager TS, men det er ikke din manns ansvar å håndtere dine traumer. Ja, han skal være støttende og gi deg forståelse, men du krever at han legger opp sitt liv ut i fra dine problemer og det blir helt fullstendig feil. 

Har du noen gang jobbet aktivt med traumene dine? Har du, eller går du i, terapi? 

Anonymkode: 92496...a55

Jeg skjønner det. Og det er ikke min intensjon. Jeg føler vi burde kunne møtes på midten, han har jo enormt mange issues selv som jeg tar hensyn til. Men ja, det er ikke hans ansvar. 

At han skal legge opp sitt liv ut i fra meg føler jeg ikke han må, om ikke livet hans kun handler om alkohol da. 

Ja jeg har gått i terapi. Det har ikke fungert, psykiater sier at jeg ikke er klar for mer enn jeg har gjort. Sånt kan man ikke tvinge frem. 

Men om jeg faktisk legger min bagasje over på ham... Da beklager jeg det for ham. Du har nok rett. 

[AnonymBruker]

Du vokste opp med alkoholisme og har fått traumer av det. Fordi du ikke har fått behandlet traumene har du valgt deg en ektefelle som behandler deg likt slik du ble behandlet som barn. Det er trygt å velge det som er kjent. Som et resultat av dette fortsetter du å påføres traumer. Videre beskriver du en sykelig avhengig der dere ikke klarer å være fra hverandre. Du trenger hjelp fra en psykolog til å se mønsteret, og for å komme deg ut av dette. 

Anonymkode: 65192...f04

[AnonymBruker]

Anbefalt lesning:

https://www.atrop.no/malgrupper/medavhengig

https://terapivakten.no/2020/07/05/hva-er-medavhengighet/

https://www.kk.no/livstil/er-du-avhengig-av-kjaeresten/67795835

https://www.webpsykologen.no/artikler/avhengig-og-ustabil-personlighet/

Anonymkode: 65192...f04

[AnonymBruker]

Hvorfor selvmedisinerer han? Hva med at han kommer seg til lege og får medisiner som virke, og så jobber du mer med traumene dine. 

Anonymkode: 988f0...2ac

[Perfume]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du vokste opp med alkoholisme og har fått traumer av det. Fordi du ikke har fått behandlet traumene har du valgt deg en ektefelle som behandler deg likt slik du ble behandlet som barn. Det er trygt å velge det som er kjent. Som et resultat av dette fortsetter du å påføres traumer. Videre beskriver du en sykelig avhengig der dere ikke klarer å være fra hverandre. Du trenger hjelp fra en psykolog til å se mønsteret, og for å komme deg ut av dette. 

Anonymkode: 65192...f04

Jeg har ikke vokst opp med alkohisme, og ser ikke på mannen min som det altså, men du kan ha noe rett. Jeg har opplevd endel overgrep som har alkohol i bildet. 

 

Og jeg har også avhengig personlighetsforstyrrelse. 

Endret 9. oktober 2021 av Perfume

[Perfume]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor selvmedisinerer han? Hva med at han kommer seg til lege og får medisiner som virke, og så jobber du mer med traumene dine. 

Anonymkode: 988f0...2ac

Ja håpet er at vi får til det! Jobber med saken 🤞

[AnonymBruker]

Dere passer jo rett og slett ikke sammen, virker det som. Du får traumer av noe han ille ønsker å slutte med... 

Forresten, jeg reagerer på at du skriver at du ikke klarer lukten av alkohol fra munnen hans, og at du nærmest føler avsky. Men så skriver du også at det er greit så lenge han bare drikker det dere har blitt enig om... Da et det jo i hvert fall ikke lukten som er problemet. 

Anonymkode: 3cb59...bd9

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke syntes det var ok med 8-10 øl konsumert på en helg til vanlig. Blir jo enorme mengder i måneden

Og jeg drikker vin hver uke og har ingen traumer knytta til alkohol 

Anonymkode: 00c90...cbb

[AnonymBruker]

Perfume skrev (3 minutter siden):

Jeg har ikke vokst opp med alkohisme, og ser ikke på mannen min som det altså, men du kan ha noe rett. Jeg har opplevd endel overgrep som har alkohol i bildet. 

Okey, da misforstod jeg den delen om oppveksten din. Men poenget er at du hadde noen utrygge opplevelser i barndommen og at det har gitt deg noen traumer, som du o voksen alder fortsetter å oppsøke fordi du ikke vet om noe annet. Det er helt normalt, men det er ikke sunt. Du har det jo ikke bra. Du trenger medisinsk hjelp, oppsøk psykolog eller be fastlegen om hjelp.

Anonymkode: 65192...f04

[AnonymBruker]

Perfume skrev (19 minutter siden):

Jeg lurer bare på om jeg er urimelig. Jeg vet jo at en av oss må " jekke" oss... Stort sett er jeg den som gjør sånt, rett og slett fordi jeg " er" litt sånn. Lar folk tråkke over meg lett.

 

Du formulerer deg her som om du er litt underdanig, men slik jeg leser situasjonen er du ikke det; du kommuniserer på en annen måte, litt mer passivt-aggressivt, og så får du viljen din likevel, i form av at det blir bråk når han drikker.

Å si "ok" svakere og svakere er jo noe han merker like tydelig som om du sa "nei!", det er bare mer frustrerende å forholde seg til. Og så lenge dere har disse "reglene" som er laget for ditt velbehag, så bestemmer du i realiteten veldig mye over ham.

Jeg synes også det er litt over grensen å bruke begrepet "selvmedisinering" for å sykeliggjøre alt av hans alkoholkonsum.

Anonymkode: 8ac19...d4e

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som om han drikker mye, og det beste hadde vel vært om han selv greide å trappe litt ned, men samtidig at dere ikke har «avtale» om x antall enheter. Det kan nok oppleves kontrollerende. 
 

Har dere forsøkt samtaler på familievernkontoret? Kanskje dere trenger noen nye felles triks for å komme ut av dette.

 

Høres også ut som om dere har godt av å være litt mer sosiale sammen med andre også, så det ikke blir bare dere.

 

Håper dere kommer dere litt videre!

Anonymkode: c7265...313

[Perfume]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Okey, da misforstod jeg den delen om oppveksten din. Men poenget er at du hadde noen utrygge opplevelser i barndommen og at det har gitt deg noen traumer, som du o voksen alder fortsetter å oppsøke fordi du ikke vet om noe annet. Det er helt normalt, men det er ikke sunt. Du har det jo ikke bra. Du trenger medisinsk hjelp, oppsøk psykolog eller be fastlegen om hjelp.

Anonymkode: 65192...f04

Jeg har gått hos dps og psykiater i flere år. Nå er jeg på vei til uføretrygd. Det er ikke så mye mer å gjøre, annet enn meditasjon og prøve å ha en ok livskvalitet. Det er endel annet også. Blant annet kronisk PTSD. Samt at jeg også har ADD. Mye greier! 

 

[Perfume]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du formulerer deg her som om du er litt underdanig, men slik jeg leser situasjonen er du ikke det; du kommuniserer på en annen måte, litt mer passivt-aggressivt, og så får du viljen din likevel, i form av at det blir bråk når han drikker.

Å si "ok" svakere og svakere er jo noe han merker like tydelig som om du sa "nei!", det er bare mer frustrerende å forholde seg til. Og så lenge dere har disse "reglene" som er laget for ditt velbehag, så bestemmer du i realiteten veldig mye over ham.

Jeg synes også det er litt over grensen å bruke begrepet "selvmedisinering" for å sykeliggjøre alt av hans alkoholkonsum.

Anonymkode: 8ac19...d4e

Det er HAN som kaller det selvmedisinering, altså. Ikke meg. 

Det blir ikke bråk når han drikker. Han sliter nok med at jeg sier ja og ok, og sa tror han at det er mer ok som han sier, men så stopper det litt innimellom. 

Mulig jeg er passiv-agressiv altså! Men at jeg bestemmer mye over han? Det syns ikke jeg iallefall.. han burde vært her og svart, hadde vært lettere. Jeg vet jo ikke hva han tenker ( annet enn hva han sier)