AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2021 #1 Skrevet 9. oktober 2021 Moren min ble separert i vinter i år, og har siden da vært i en nedadgående spiral. Hun var i utgangspunktet psykisk syk og ufør, men med denne hendelsen gikk det fort nedover. Som hennes datter har jeg båret alt av ansvar for å melde og kontakte ulike etater, og fungerer som en psykolog for å holde henne i live. Daglig uttrykker hun et sterkt ønske om å dø, og knekker sammen i hulkende gråt hvis jeg bare nevner noe fra min barndom eller eksmannen hennes (min far). Familien har alltid vært sterkt dysfunksjonell, og hun uttrykker en sorg over det som var, men det har aldri vært noe familie, så jeg speiler henne i at sorgen bunner i det som aldri var. Jeg er sliten av å måtte bære all denne byrde, og er sterkt fysisk syk selv. Hva kan jeg gjøre i en slik situasjon? Har prøvd å få henne til å søke hjelp, men motstanden er tøff. Uten meg faller hun, og jeg lurer nesten på om det er bedre for henne å bare falle, istedenfor å holde denne oppe i en lidelse som dette. Anonymkode: cb562...ee5
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2021 #2 Skrevet 9. oktober 2021 Uff, dette kan ikke være greit for deg eller henne ❤ Jeg anbefaler at du kontakter hennes lege. Det er bedre å si i fra en gang for mye. Anonymkode: 72497...ee7
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2021 #3 Skrevet 9. oktober 2021 AnonymBruker skrev (45 minutter siden): Uff, dette kan ikke være greit for deg eller henne ❤ Jeg anbefaler at du kontakter hennes lege. Det er bedre å si i fra en gang for mye. Anonymkode: 72497...ee7 Hennes fastlege er min fastlege, og jeg har formidlet det, uten noe videre respons. Anonymkode: cb562...ee5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå