Hvordan ikke bli tråkket på og utnyttet?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner at jeg er så utrolig lei over at folk tar meg for gitt, delvis utnytter meg, tråkker over meg, avlyser i siste liten, ikke prioriterer meg, finner på unnskyldninger, og tilsidesetter meg for å heller finne på andre ting

Hvordan skal jeg ta dette opp? Det har gått så langt over streken allerede når det kommer til både kjæreste, venninner, og familie. Jeg kan komme med noen eksempler fra nå nylig:

-Jeg var med en venninne om kvelden og vi planla spontant å dra på fjelltur dagen etterpå kl 11:00. Kl 10:30 da jeg allerede hadde pakket og kledd meg fikk jeg sms fra henne om at hun ikke orket å dra på fjellturen likevel fordi hun hadde dratt ut på byen etter jeg dro, ikke la seg før i 04-tiden, og var bakfull 

-En annen venninne hadde jeg en avtale om å dra sammen med på IKEA på formiddagen. Første gangen så forsov hun seg og jeg fikk ikke beskjed før langt på ettermiddagen. Lett irritert så planla vi å gjøre det en annen dag, la oss si kl 12:00. Kl 11:30 lurer hun på om vi heller kan dra til IKEA 13:30. Ok sier jeg, men kl 13:00 får jeg enda en sms om at hun er sliten og ikke orker likevel

-Venninne spør om jeg kan hjelpe henne med noe som er relatert til studiet mitt, jeg sier ja og sier hvilke dager jeg kan. Når dagen kommer så forsover hun seg og forteller meg at hun er for sliten. Vi blir enige om å heller gjøre det dagen etterpå, men samme regla skjer igjen. Hun foreslår at hun heller bare kan sende meg oppgaven slik at jeg kan hjelpe, jeg sier nei og at jeg vil se på den sammen. Ingenting skjer

-Planlegger å gå på café med en venninne, f.eks. kl 12:00 . Venninnen sender sms kl 11:00 og sier at hun glemte at hun hadde en tannlegetime kl 12, jeg foreslår at vi kan møtes etterpå, hun sier at det skal regne, jeg sender svarer tilbake med at det sikkert går fint, så åpner hun ikke meldingen min på 12 timer 

-Går tur med venninne på formiddagen og vi planlegger å dra på bar samme kveld, la oss si at vi planlegger å møtes kl 20. Jeg sender sms rundt kl 17 i tilfelle planene blir avlyst, men får ikke svar. 19:30 får jeg svar om at hun føler seg syk og derfor ikke orker. Jeg får samme kveld snap fra en annen venninne hvor denne "syke" venninna er og drikker sammen med henne

-Kjæresten min har gamer med kompisene hver fredag og drar ut med kompisene hver lørdag, og hver søndag er han for bakfull til å finne på noe sammen med meg. Helgene mine blir brukt til svært lite "gøy" utenom trening, baking, turer jeg går alene, og av og til planer med venninner som ikke blir avlyst i siste liten

-Sender sms til kjæresten kl 10 en lørdagsmorgen og spør om han skal noe den dagen. Kjæresten svarer at han ikke har planer. Jeg svarer med om vi skal dra ut og spise sammen, men meldingen blir blir ikke åpnet før kl 14 og da svarer han at han har planer likevel med noen kompiser

-Kjæresten og jeg datet lenge, han vi ble usikker på om han i det hele tatt ville inn i noe forhold, jeg satte til slutt ned foten, enten forhold eller så forsvinner jeg, da ville han absolutt bli kjærester likevel

-Familien min "krever" relativt ofte at jeg kommer til dem (må ta fly!) for å hjelpe til med murpuss, maling, eller opprydning i skogen bak huset. Foreldrene mine sier at familier gjør dette for hverandre og at dette er noe de forventer av meg. Dette går både utover lommeboken min og fritiden min 

-Hvert år så får jeg en handleliste fra mamma over små julegaver hun trenger å få kjøpt inn. Jeg bor i Oslo og butikkutvalget her er tydeligvis bedre. Dette tar gjerne fredag-lørdag å få unnagjort for henne. Tidligere så ønsket hun at jeg også skulle pakke inn gavene for henne, men der satte jeg ned foten for det orket jeg ikke i eksamensstresset. Jeg får 50 kr for strevet til en kaffe.

-Jeg har øvrig familie her i studiebyen med hund. Det hender at de spør meg pent om å passe på hunden en hel dag (ofte i helger når jeg heller kunne gjort andre ting). Etter 12 timers hundepass får jeg av og til 100 kr for strevet. Jeg har begynt å si mer nei på den fronten for de tar jo ikke kontant med meg med mindre de vil ha hundepass

Det kan nevnes at både venninner, kjæreste, og familie ellers er greie og jeg liker å være rundt dem, men jeg blir iblant utrolig irritert og bitter over hvordan de behandler meg. Overreagerer jeg eller ville dere også irritert dere?

Anonymkode: c0ee0...e0d

[AnonymBruker]

Synes ikke du overreagerer. Men har ikke gode forslag; folk er seg selv nærmest…!

Tror jeg ville revurdert kjæresten som du måtte «kreve» relasjon til.

Hundepassing hadde jeg ikke giddet. Jeg hadde nok hjelpt mine foreldre på mine premisser/når det passet meg, men de måtte dekket reisen da.

Dine veninner høres ikke ut som gode veninner. Mulig de er konfliktsky og tyr til denne type avvisning for å unngå evt konfrontasjon? spør du for mye blir det kanskje til slutt litt masete😌

Anonymkode: 48441...8e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Synes ikke du overreagerer. Men har ikke gode forslag; folk er seg selv nærmest…!

Tror jeg ville revurdert kjæresten som du måtte «kreve» relasjon til.

Hundepassing hadde jeg ikke giddet. Jeg hadde nok hjelpt mine foreldre på mine premisser/når det passet meg, men de måtte dekket reisen da.

Dine veninner høres ikke ut som gode veninner. Mulig de er konfliktsky og tyr til denne type avvisning for å unngå evt konfrontasjon? spør du for mye blir det kanskje til slutt litt masete😌

Anonymkode: 48441...8e6

Siden familien min ikke bor her så er kjæresten og venninnene mine det nærmeste jeg har. Kjæresten er en flott fyr, men jeg reagerer jo på at jeg må stille ultimatum for at han skal skjønne at jeg ikke finner meg i ting lengre. Venninnene mine er morsomme og fine folk, men det er jo synd når planer blir avlyst/jeg blir ignorert for å unngå konfrontasjon. Jeg mister tillit til dem, men vil ikke kutte dem ut for da blir jeg helt alene, så da ender det bare opp med at jeg går rundt og føler meg bitter 😔

Jeg vet ikke hva det er med meg som gjør at folk føler at de lett kan behandle meg på denne måten eller kanskje jeg bare har skikkelig uflaks?

TS

Anonymkode: c0ee0...e0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Siden familien min ikke bor her så er kjæresten og venninnene mine det nærmeste jeg har. Kjæresten er en flott fyr, men jeg reagerer jo på at jeg må stille ultimatum for at han skal skjønne at jeg ikke finner meg i ting lengre. Venninnene mine er morsomme og fine folk, men det er jo synd når planer blir avlyst/jeg blir ignorert for å unngå konfrontasjon. Jeg mister tillit til dem, men vil ikke kutte dem ut for da blir jeg helt alene, så da ender det bare opp med at jeg går rundt og føler meg bitter 😔

Jeg vet ikke hva det er med meg som gjør at folk føler at de lett kan behandle meg på denne måten eller kanskje jeg bare har skikkelig uflaks?

TS

Anonymkode: c0ee0...e0d

Folk tar seg til rette når man er lett tilgjengelig/fort gir etter. Jeg jeg en veninne som forventer at alt går etter hennes innfall, og jeg er rett og slett lei av det. Det må jo kunne være mulig å gi ett varsel 30-60 minutt før en skal treffes. Noen har jo også lang reisevei. Og så blir man litt trist når det avlyses i siste liten, man hadde jo kanskje funnet på noe med andre men blir gjerne sittende å gruble. Jeg er mye syk og vil heller ha mine gamle venner enn å finne nye, og da tolererer jeg mer også antar jeg😌

Kan du prøve å sette litt grenser? type si fra om at du har noen andre invitasjoner om dette treffet ikke blir noe av?

Hvis din veninne avlyser rett før, så har hun berøvet deg for noe annet gøy. (selv om du ikke har noen invitasjon).

Er litt sur på folk som aldri ser konsekvensene av egne handlinger🙁

Anonymkode: 48441...8e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Folk tar seg til rette når man er lett tilgjengelig/fort gir etter. Jeg jeg en veninne som forventer at alt går etter hennes innfall, og jeg er rett og slett lei av det. Det må jo kunne være mulig å gi ett varsel 30-60 minutt før en skal treffes. Noen har jo også lang reisevei. Og så blir man litt trist når det avlyses i siste liten, man hadde jo kanskje funnet på noe med andre men blir gjerne sittende å gruble. Jeg er mye syk og vil heller ha mine gamle venner enn å finne nye, og da tolererer jeg mer også antar jeg😌

Kan du prøve å sette litt grenser? type si fra om at du har noen andre invitasjoner om dette treffet ikke blir noe av?

Hvis din veninne avlyser rett før, så har hun berøvet deg for noe annet gøy. (selv om du ikke har noen invitasjon).

Er litt sur på folk som aldri ser konsekvensene av egne handlinger🙁

Anonymkode: 48441...8e6

Ja, jeg tenker også dette 😔 Angående det å si ifra 30-60 minutter før man skal møtes så har vi gjerne avtalt flere dager i forkant, eller at det er 30+ minutter reisetid (vi møtes begge der vi har avtalt), eller at det tar litt tid med å kle seg, lage matpakke, osv, da er det kjipt når man holder på å gå ut av døra å få en sms med at at hun er sliten

Jeg må vel rett og slett sette noen grenser, eventuelt lage egne planer utover dagen i tilfelle planene med venninner avlyses. Jeg orker ikke å sette av en hel dag til café, turgåing, eller lesesal sammen fordi planene blir forskjøvet 2 timer om gangen for å så kanskje bli avlyst/eller at jeg blir "ignorert"

TS

Anonymkode: c0ee0...e0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg tenker også dette 😔 Angående det å si ifra 30-60 minutter før man skal møtes så har vi gjerne avtalt flere dager i forkant, eller at det er 30+ minutter reisetid (vi møtes begge der vi har avtalt), eller at det tar litt tid med å kle seg, lage matpakke, osv, da er det kjipt når man holder på å gå ut av døra å få en sms med at at hun er sliten

Jeg må vel rett og slett sette noen grenser, eventuelt lage egne planer utover dagen i tilfelle planene med venninner avlyses. Jeg orker ikke å sette av en hel dag til café, turgåing, eller lesesal sammen fordi planene blir forskjøvet 2 timer om gangen for å så kanskje bli avlyst/eller at jeg blir "ignorert"

TS

Anonymkode: c0ee0...e0d

Tror ikke folk tenker over at de faktisk misbruker andres tid når de holder på sånn. Trist utvikling og dårlig folkeskikk. Tror kanskje jeg ville prøvd å finne litt nye venner🙏

Anonymkode: 48441...8e6

[AnonymBruker]

Skjønner veldig godt at dette er irriterende. Tror du må bli flinkere til å si tydelig ifra, du er nok litt for konfliktsky. Når folk sender deg melding og spør om dere kan utsette møtet en time, må du slutte å si ja. Si "Nei, jeg er allerede på vei. Jeg er på Ikea kl. 12, slik vi planla. Hvis du gidder å komme så kan vi treffes på Ikea før jeg drar kl. 13.30. Jeg skal være et annet sted kl. 14 så kan ikke bli lenger enn til halv. Det er opp til deg om du gidder å møte meg."
Du kan si akkurat det samme til hun du hadde avtalt fjelltur og cafétur med osv. Når de ikke gidder å møte til avtalt tid så er det synd for dem for da går de glipp av moroa. Du kan gjerne sende venninnen din bilde av den flotte utsikten på fjellturen, "Flott utsikt, du går virkelig glipp av noe når du ikke gidder å møte opp." 
 

Hvis det ikke funker å være mer tydelig og sette grenser, så må du rett og slett bare skaffe deg nye venner. Helst voksne, og ikke "voksne" som oppfører seg som fjortenåringer. 


Han typen din er helt åpenbart ikke interessert i å være kjæresten din. Når han ikke gidder å tilbringe tid med deg, så er han ikke forelsket i deg. Så enkelt, og så vondt. For ham er du bare enkel tilgang på sex. Omtrent som et kjæledyr, du kommer når han roper. Slutt å være tilgjengelig. Sett grenser og stå opp for deg selv. Hvis du ikke respekterer deg selv kommer ingen andre til å gjøre det heller.

Anonymkode: 84e04...aaf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Skjønner veldig godt at dette er irriterende. Tror du må bli flinkere til å si tydelig ifra, du er nok litt for konfliktsky. Når folk sender deg melding og spør om dere kan utsette møtet en time, må du slutte å si ja. Si "Nei, jeg er allerede på vei. Jeg er på Ikea kl. 12, slik vi planla. Hvis du gidder å komme så kan vi treffes på Ikea før jeg drar kl. 13.30. Jeg skal være et annet sted kl. 14 så kan ikke bli lenger enn til halv. Det er opp til deg om du gidder å møte meg."
Du kan si akkurat det samme til hun du hadde avtalt fjelltur og cafétur med osv. Når de ikke gidder å møte til avtalt tid så er det synd for dem for da går de glipp av moroa. Du kan gjerne sende venninnen din bilde av den flotte utsikten på fjellturen, "Flott utsikt, du går virkelig glipp av noe når du ikke gidder å møte opp." 
 

Hvis det ikke funker å være mer tydelig og sette grenser, så må du rett og slett bare skaffe deg nye venner. Helst voksne, og ikke "voksne" som oppfører seg som fjortenåringer. 


Han typen din er helt åpenbart ikke interessert i å være kjæresten din. Når han ikke gidder å tilbringe tid med deg, så er han ikke forelsket i deg. Så enkelt, og så vondt. For ham er du bare enkel tilgang på sex. Omtrent som et kjæledyr, du kommer når han roper. Slutt å være tilgjengelig. Sett grenser og stå opp for deg selv. Hvis du ikke respekterer deg selv kommer ingen andre til å gjøre det heller.

Anonymkode: 84e04...aaf

Du har nok mye rett i det du sier, men jeg ser ikke for meg at noen vil være venn med noen som er såpass direkte og negativt ladet i språket  type "synd at du ikke GIDDER å møte meg", da ville nok venninnene mine bare sluttet å ta kontakt helt

Typen min er veldig fin ellers så misforstå meg rett, men det er tydelig at han prioriterer kompisgjengen til de grader over meg og at jeg sikker tmå gå inn med enda et ultimatum eller rett og slett vurdere om han noen gang blir voksen nok (han er 25) til å forstå slike ting selv 

TS

Anonymkode: c0ee0...e0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du har nok mye rett i det du sier, men jeg ser ikke for meg at noen vil være venn med noen som er såpass direkte og negativt ladet i språket  type "synd at du ikke GIDDER å møte meg", da ville nok venninnene mine bare sluttet å ta kontakt helt

Typen min er veldig fin ellers så misforstå meg rett, men det er tydelig at han prioriterer kompisgjengen til de grader over meg og at jeg sikker tmå gå inn med enda et ultimatum eller rett og slett vurdere om han noen gang blir voksen nok (han er 25) til å forstå slike ting selv 

TS

Anonymkode: c0ee0...e0d

Hvis vennene dine ikke vil være venn med deg lenger hvis du setter grenser for deg selv, er de da egentlig venner? Jeg tenker at venner er noen som vil meg vel, og som er opptatt av at jeg har det bra. 

Har du kanskje vokst opp i en litt dysfunksjonell familie der du aldri fikk ha grenser? Der grensene dine ble tråkket over gang på gang? Kanskje du ikke fikk lov til å ha følelser, og ikke fikk lov til å uttrykke følelsene dine? At du fikk beskjed om å være en flink pike som satt stille og pent på plassen sin og ikke var til bry? 

Du er voksen nå. Du behøver ikke følge det foreldrene dine lærte deg. Du kan velge å respektere deg selv ved å sette grenser. Du kan velge å ikke la deg bli behandlet som dritt. Du er verdifull, du skal ikke bli behandlet så stygt som det kjæresten din og vennene dine behandler deg. Det er ikke OK at de er så slemme mot deg. Du fortjener mer! Men for at du skal oppnå det du fortjener må du selv føle på din egen verdi og lære å respektere deg selv. Du bestemmer prisen. Hvis du synes det er OK at kjæresten din mener du ikke er verdt en dritt, så, fortsetter du forholdet. Hvis du mener at du er verdt mer, så setter du prisen og lar det være opp til ham å velge om han gidder å betale det du er verdt. 

Anonymkode: 84e04...aaf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Hvis vennene dine ikke vil være venn med deg lenger hvis du setter grenser for deg selv, er de da egentlig venner? Jeg tenker at venner er noen som vil meg vel, og som er opptatt av at jeg har det bra. 

Har du kanskje vokst opp i en litt dysfunksjonell familie der du aldri fikk ha grenser? Der grensene dine ble tråkket over gang på gang? Kanskje du ikke fikk lov til å ha følelser, og ikke fikk lov til å uttrykke følelsene dine? At du fikk beskjed om å være en flink pike som satt stille og pent på plassen sin og ikke var til bry? 

Du er voksen nå. Du behøver ikke følge det foreldrene dine lærte deg. Du kan velge å respektere deg selv ved å sette grenser. Du kan velge å ikke la deg bli behandlet som dritt. Du er verdifull, du skal ikke bli behandlet så stygt som det kjæresten din og vennene dine behandler deg. Det er ikke OK at de er så slemme mot deg. Du fortjener mer! Men for at du skal oppnå det du fortjener må du selv føle på din egen verdi og lære å respektere deg selv. Du bestemmer prisen. Hvis du synes det er OK at kjæresten din mener du ikke er verdt en dritt, så, fortsetter du forholdet. Hvis du mener at du er verdt mer, så setter du prisen og lar det være opp til ham å velge om han gidder å betale det du er verdt. 

Anonymkode: 84e04...aaf

Er nok bare noe med ordlyden som gjør at det lett oppfattes som frekt 

Jeg har så absolutt vokst opp med en familie som ikke tillot at jeg hadde egne grenser og som konstant tråkket over grensene mine dersom jeg forsøkte å etablere dem. F.eks. ringte og inviterte over venninner som jeg nettopp hadde kranglet med mens jeg lå sur på rommet (dette skjedde på ungdomsskolen) eller avtalte ting på mine vegne når jeg tidligere hadde sagt at jeg ikke kunne (ofte pga skole). Dersom jeg prøvde å uttrykke følelser som f.eks. urettferdighet så ble det ledd bort eller at de ikke engang så opp fra avisen. Oppveksten min var generelt mye preget av at barn skal sees og ikke høres, men også mye detaljstyring av moren min angående sosiallivet mitt og vanene mine

TS

Anonymkode: c0ee0...e0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Er nok bare noe med ordlyden som gjør at det lett oppfattes som frekt 

Jeg har så absolutt vokst opp med en familie som ikke tillot at jeg hadde egne grenser og som konstant tråkket over grensene mine dersom jeg forsøkte å etablere dem. F.eks. ringte og inviterte over venninner som jeg nettopp hadde kranglet med mens jeg lå sur på rommet (dette skjedde på ungdomsskolen) eller avtalte ting på mine vegne når jeg tidligere hadde sagt at jeg ikke kunne (ofte pga skole). Dersom jeg prøvde å uttrykke følelser som f.eks. urettferdighet så ble det ledd bort eller at de ikke engang så opp fra avisen. Oppveksten min var generelt mye preget av at barn skal sees og ikke høres, men også mye detaljstyring av moren min angående sosiallivet mitt og vanene mine

TS

Anonymkode: c0ee0...e0d

Skjønner. Fikk en mistanke om det da jeg skjønte hvor konfliktsky du er og hvor vanskelig det er for deg å stå opp for deg selv. Det er helt normalt når du har hatt en sånn oppvekst. Men det er jo veldig leit, for det vanskeliggjør mye for deg, både da du var barn og nå i voksenlivet. Her har foreldrene dine åpenbart sviktet deg, og det som er bra er at det virker som at du er klar over det. Ofte klarer vi ikke selv se at foreldrene våre gjorde feil i barndommen vår, fordi det er det vi er vant til og dermed tror at det er det riktige. Så når du er bevisst på at det foreldrene dine gjorde var feil og at det påvirker deg den dag i dag, så tenker jeg at du er på god vei til å klare å endre den tankegangen som foreldrene dine har lært deg. 

For jeg tror det er viktig at du jobber med å endre tankegangen din sånn at du klarer å legge bort den konfliktskyheten. Jeg vil tro at konflikskyheten din skaper vansker for deg på andre arenaer også, som f.eks. på jobb eller skole/studier. Det er vanskelig for sjefen din å se deg hvis du gjør så godt du kan for å være usynlig. Og hvis du er usynlig på jobben og sjefen ikke ser det så vil du heller ikke få en forfremmelse. Hvis jeg tar feil nå så er jo det bra, men da har du likevel vansker med en idiot av en kjæreste og venninner som ikke er greie med deg. Pluss en dysfunksjonell familie, men det er det litt vanskeligere å gjøre så mye med. Det enkleste for deg er nok å begynne å øve på å sette grenser overfor kjæresten og venninner. Det virker som at det som irriterer det mest er når de sløser med tiden din, så da er det kanskje også riktig sted å begynne med å sette grenser? Og etterhvert som du lettere klarer å sette grenser for deg selv, så kan du sette grenser på andre områder. 
 

Jeg tenker at i tillegg til konflikskyheten så har du antagelig ganske lav selvfølelse, det henger ofte sammen. Så jeg har lyst til å anbefale deg å skrive en liste der du skriver alt det som er bra med deg. Alle dine positive kvaliteter. Hvorfor du er et godt menneske. Alt det positive. Prøv å få listen til å bli så lang som mulig, ikke bare nøy deg med 4-5 punkter. 
Les gjennom listen og kjenn etter at det som står der er sant. Du er et flott menneske! Du er verdifull! Du er en god venn/kjæreste/datter/kollega. Det finnes mennesker som er glade i deg. Prøv å tro på det, og prøv å kjenne i deg selv at det er sant. 
Hvis du synes det er vanskelig, her er noen tips til hva du kan skrive på listen din utifra hvordan jeg oppfatter deg her inne. Varm, snill, forståelsesfull, høflig, imøtekommende, lyttende, lojal, tillitsfull, sannferdig, hjelpsom, lett å ha med å gjøre, en som stiller opp, en man kan stole på, en god venn, en person det er lett å bli glad i, omgjengelig. Det er det inntrykket jeg får av deg når du skriver her inne, nesten bare positive ting! Når jeg skriver mye om at jeg oppfatter deg som konfliktsky og litt unnvikende så høres det så negativt ut, men jeg håper du ikke bare tar til deg men at du også får med deg at jeg får et veldig positivt inntrykk av deg. Og det at du er konfliktsky tenker jeg er veldig forståelig mtp. foreldrene dine. 

Hvis du synes det går greit å skrive en liste over alle dine positive egenskaper, så kan du kanskje prøve å skrive en kort liste over hvilke egenskaper du ikke har så mye av nå men som du ønsker at du hadde litt mer av? For eksempel: tørre å ta plass og tørre å si min mening høyt, tørre å si nei og ikke få dårlig samvittighet. Sette deg noen mål? 

Anonymkode: 84e04...aaf

[non_stop]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

-Venninne spør om jeg kan hjelpe henne med noe som er relatert til studiet mitt, jeg sier ja og sier hvilke dager jeg kan. Når dagen kommer så forsover hun seg og forteller meg at hun er for sliten. Vi blir enige om å heller gjøre det dagen etterpå, men samme regla skjer igjen. Hun foreslår at hun heller bare kan sende meg oppgaven slik at jeg kan hjelpe, jeg sier nei og at jeg vil se på den sammen. Ingenting skjer

Her gjorde du noe bra, fortsett med dette hvis du har et ønske om å sette deg selv i respekt hos andre. Her stiller du ultimatum, og venninna di driter seg ut ved å på mange måter avsløre at hun ikke ønsker å tilbringe tid med deg, hun vil bare at du skal hjelpe henne med oppgaven.