Hvordan kom du ut av fødselsdepresjon?

[AnonymBruker]

Hva hjalp deg? Behandling? Medisiner? Tid?

Må vel være det jeg har? Synes det har vært litt dritt hele veien siden fødsel. Tåler søvnmangel dårlig. Men babyen er 8mnd og jeg har vært tilbake på jobb i 1mnd allerede, og får sove mye mer nå. Men nå er jeg blitt så flat i følelsene liksom. Eller det svinger fra flat til nedstemt, er lite glad. Mannen min synes jeg virker resignert. Har vel kanskje bare akseptert at livet suger og at det ikke er nok timer i døgnet til å gjøre det jeg har lyst til. Men så har jeg heller ikke lyst til å gjøre noen av de tingene jeg likte å drive med før. Han vil at jeg skal gjøre noe med saken fordi det legger en demper på hans humør. Men jeg går sporadisk til psykolog fra før og føler ikke at det hjelper.

Anonymkode: 2f360...65e

[AnonymBruker]

Behandling hos psykolog (1 dag i uka fast) og tid. Støtte og avlastning fra de rundt (familie of venner). 

Anonymkode: c622e...42b

[AnonymBruker]

Jeg tok ikke tak i fødselsdepresjonen og nå er barnet 4 år. Først nå det har blitt bedre. Hadde jeg ikke hatt mannen som har tatt seg mest av barnet, så vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Barnet har vært veldig krevende i tillegg, så det har forsterket alle de negative følelsene. 

Anonymkode: 5e171...d90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg tok ikke tak i fødselsdepresjonen og nå er barnet 4 år. Først nå det har blitt bedre. Hadde jeg ikke hatt mannen som har tatt seg mest av barnet, så vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Barnet har vært veldig krevende i tillegg, så det har forsterket alle de negative følelsene. 

Anonymkode: 5e171...d90

Huff, det høres kjipt ut. Og litt nedslående at det kan ta så lang tid😬 Hvordan er relasjonen mellom deg og barnet? Føler du det har blitt påvirket av depresjonen og det at mannen din har hatt barnet mest?

Anonymkode: 2f360...65e

[AnonymBruker]

Jobbet mye med meg selv. Det er ikke lett når man er i en mørk dal, men prøvde å fokusere på alt jeg hadde å være takknemlig for. «Lagret» de få gode øyeblikkene og levde på de. Så gikk det seg gradvis til. Har hatt fødselsdepresjon to ganger. Kom raskere ut av det første gang faktisk. Innen 6 mnd første gang og innen 1 år andre gang. Det er noe skikkelig dritt. Lite hjelp å få i kommunen jeg bor. Samtaler med helsesøster fungerte dårlig pga kjemi. Jeg hadde også lite støtte rundt meg. Jobber altså intenst med å akseptere hvordan jeg hadde det og å snu tankegangen. Mye fokus på det positive, og når jeg ikke greide å se noe positivt så fokuserte jeg på at det vil bli bedre, det vil gå over og alt kommer til å bli enklere.

Anonymkode: 4aea7...890

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hatt fødselsdepresjon så jeg vet ikke, men en av tingene som hjalp meg å komme ut av min "vanlige" depresjon var å tvinge meg selv til å gjøre de tingene jeg likte før depresjonen selv om jeg ikke hadde lyst, egentlig ikke orket, og ikke følte på noe glede ved å gjøre det. Fant en artikkel på nettet om denne måten å jobbe mot depresjon på, men husker ikke hva det het.. man skulle iallfall starte med å skrive ned ting man pleide å like, og så tvinge seg til å gjøre dem, litt etter litt. Etterhvert så hjalp det faktisk noe og jeg begynte å like ting litt igjen istedet for å bare være apatisk og uten motivasjon. En annen ting som hjalp meg var medisiner. Ellers er det jo alt det der om sol-lys og fysisk aktivitet.. jeg syntes ikke det var noe særlig hjelp for meg men det skader jo heller ikke å få litt frisk luft hver dag. 

Jeg syntes aldri det å gå til psykolog hjalp meg så mye mot depresjon, det hjalp mer mot angst siden jeg da følte det var mer konkrete ting å snakke om + fikk mer konkrete råd/øvelser..

Tenker uannsett at du bør snakke med legen, det kan hende det er andre behandlingsformer for svangerskapsdepresjon? Men om baby er 8 mnd så kan det jo ha gått over i en vanlig depresjon kan det høres ut som?

Anonymkode: 0dec2...b91

[AnonymBruker]

Tenker også at mannen må trå til litt her for å hjelpe til, ikke bare si at dette må DU fikse fordi det går ut over hans humør.. Det enkleste han kan gjøre er jo å ha barnet på kveldstid noen ekstra ganger eller en helg slik at du kan gå ut med venner og få noe påfyll fra utenfor familielivet og babylivet, det tror jeg kan hjelpe deg selv om du kanskje føler at du ikke orker eller har lyst. 

Kanskje er det noen i nær familie som ønsker å sitte barnevakt fast 1 gang i uken eller annenhver uke slik at du og mannen kan gjøre noe sammen også, en felles hobby eller bare gå ut og spise og ta et glass vin eller noe. Jeg kjenner iallfall mange foreldre som har hatt en sånn ordning i slitsomme tider og har vært veldig positive til det .

Anonymkode: 0dec2...b91

[AnonymBruker]

Et siste forslag: Ta med baby og dra på en mini-ferie en helg. Dra på en hyttetur eller noe lavterskel om dere ikke vil reise langt, bare et eller annet for å komme seg litt ut av hverdagstralten og få litt nye impulser, også sammen med baby  Gitt at det er en unge det går greit å reise litt med da, men vil tro det går fint ved 8 mnd? Kanskje er det best å dra alene bare dere eller så kan dere dra med venner som også har barn eller som synes det er ok å reise med barn. Ikke noen langvarig fiks for depresjon altså men alle monner drar osv

Anonymkode: 0dec2...b91