Hvordan er tiden etter samlivsbrudd?

[AnonymBruker]

Jeg har bestemt meg for å gå etter 15 år, men er livredd og usikker på om jeg klarer. Jeg gruer meg til konflikt og følelser, og er redd for å få skyld og bebreidelser, så jeg utsetter og alt føles vondt. Vi eier hus sammen, og dette må jo da ordnes og vil nødvendigvis ta tid. 

Har noen vært gjennom det og vil dele hvordan tiden rett etterpå var?

Anonymkode: e8052...fa9

[AnonymBruker]

Har man tatt et valg er det ingen vei tilbake og man står i det. Har andre behov for å fordele skyld så får de nesten gjøre det. Det er tøft å starte på nytt og man kjenner på det. Samtidig så skal man ikke gå og være ulykkelig heller. 

Tiden er ens beste venn. Rett etterpå er det jo jævlig, og det vil det være en god stund, men ikke like mye. 

Anonymkode: f6852...7ef

[AnonymBruker]

Jeg brettet opp armene, fikk ekstrajobb på sykehjem hver fjerde helg, gjorde en avtale med meg selv å aldri drikke alkohol alene og fikk orden på økonomien. Livet var veldig tøft første 6 mnd. Nå etter 2 år har jeg gått ned mange kilo og begynt å trene. Plutselig fått et stort behov å se peneste mulig ut. Høres overfladisk ut men sånn er det.

Jeg savner å snakke med han om barna, savner familien hans og savner han innimellom. 

Anonymkode: c3e8b...58e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har bestemt meg for å gå etter 15 år, men er livredd og usikker på om jeg klarer. Jeg gruer meg til konflikt og følelser, og er redd for å få skyld og bebreidelser, så jeg utsetter og alt føles vondt. Vi eier hus sammen, og dette må jo da ordnes og vil nødvendigvis ta tid. 

Har noen vært gjennom det og vil dele hvordan tiden rett etterpå var?

Anonymkode: e8052...fa9

Helt jævlig til å begynne med. Tar tid. Det som jeg gjorde som var litt lurt var å bygge opp nettverk av venner og familie sterkere rundt meg før jeg dro . Det hjalp. Men det vil bli blandete følelser. Siden du nå forbereder deg (og det er lurt) så kan det også bli en lettelse og befrielse. Jeg kjenner ikke din historie og alle sin historie rundt dette er forskjellig. 
 

Du har ett liv! Noen ganger må man tåle at andre ikke er fornøyde ellers går man under selv. Det kommer til å svinge mye.  Men du har sikkert vært i det forholdet altfor lenge og prøvd alt siden du er kommet frem til dette. 
Dette fikser du! Tro på deg selv. 

Anonymkode: 992bd...3d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg brettet opp armene, fikk ekstrajobb på sykehjem hver fjerde helg, gjorde en avtale med meg selv å aldri drikke alkohol alene og fikk orden på økonomien. Livet var veldig tøft første 6 mnd. Nå etter 2 år har jeg gått ned mange kilo og begynt å trene. Plutselig fått et stort behov å se peneste mulig ut. Høres overfladisk ut men sånn er det.

Jeg savner å snakke med han om barna, savner familien hans og savner han innimellom. 

Anonymkode: c3e8b...58e

Du er døskul! Seriøst. Leste dette og tenkte : You go girl ! Klart man savner ting. Jeg savner eksen ofte ..er jo en grunn til man var sammen med de. Men så husker jeg alt det kjipe og da går det greit igjen. Jeg har også tatt av mangen kilo og begynner å se bra ut. Jeg gjorde det da også. Men jeg har bevisst jobbet med det inni også. Leser masse psykologi og begrenser også alkoholen . Merker jeg begynner å bli sterkere . Godt å lese om andre tøffe damer🥰

Anonymkode: 992bd...3d9

[AnonymBruker]

Det verste for meg var (er) å klare å gi faen i hva andre tenker og mener. Det er heldigvis en helt fantastisk ny lærdom som jeg fremdeles, mange år senere, lærer mer og mer. Jeg har en personlighetsforstyrrelse som har gjort dette vanskeligere for meg å lære, så for deg vil det helt sikkert bli lettere. Og FOR en befrielse! 

Anonymkode: 4f898...351

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det verste for meg var (er) å klare å gi faen i hva andre tenker og mener. Det er heldigvis en helt fantastisk ny lærdom som jeg fremdeles, mange år senere, lærer mer og mer. Jeg har en personlighetsforstyrrelse som har gjort dette vanskeligere for meg å lære, så for deg vil det helt sikkert bli lettere. Og FOR en befrielse! 

Anonymkode: 4f898...351

Signerer denne! Her har du essensen i ALT. Dette er så viktig ! Jeg jobber med det samme selv. Og det er så deilig når jeg får det til. Så går det en liten stund også må jeg minne meg sjøl på det igjen . 

Anonymkode: 992bd...3d9

[AnonymBruker]

 

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Signerer denne! Her har du essensen i ALT. Dette er så viktig ! Jeg jobber med det samme selv. Og det er så deilig når jeg får det til. Så går det en liten stund også må jeg minne meg sjøl på det igjen . 

Anonymkode: 992bd...3d9

Sånn er det for meg også. Det hjelper meg stort å skrive dagbok hver kveld hvor jeg spør meg.selv hvilke valg jeg har tatt den dagen for MEG SELV og hvilke jeg har tatt for andre. Det har lært meg å sette ting i klarere perspektiv!

Anonymkode: 4f898...351

[AnonymBruker]

Har dere barn sammen? Har dere ikke det gjør det alt mye lettere.

 

Anonymkode: b702b...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Du er døskul! Seriøst. Leste dette og tenkte : You go girl ! Klart man savner ting. Jeg savner eksen ofte ..er jo en grunn til man var sammen med de. Men så husker jeg alt det kjipe og da går det greit igjen. Jeg har også tatt av mangen kilo og begynner å se bra ut. Jeg gjorde det da også. Men jeg har bevisst jobbet med det inni også. Leser masse psykologi og begrenser også alkoholen . Merker jeg begynner å bli sterkere . Godt å lese om andre tøffe damer🥰

Anonymkode: 992bd...3d9

Tusen takk. ❤ Jeg må si at den jobben på sykehjemmet er ikke noe jeg gruer meg til, veldig hyggelige kolleager og får jo slappet av litt før og etter vakt. Godt å få inn de ekstra pengene også. 

En kollega som tipset meg om alkoholregelen. Jeg har ikke hatt problemer med alkohol men tenker at det er en fin leveregler, spesielt i en livskrise. 

Anonymkode: c3e8b...58e

[AnonymBruker]

Tiden etter samlivsbrudd er bare fantastisk. Du savner ikke mannen. Du er bare glad for å være kvitt han. Du er glad og gladere. Og barna er gladere, fordi du er gladere. Når du er ferdig med å fordele hus og barn, kan du bare lene deg tilbake å si: jeg klarte det. Og klappe deg selv på skuldra❤️   

Anonymkode: 53f65...352

[AnonymBruker]

Den fæle tiden er etter at du har sagt fra men før dere har flyttet fra hverandre. Gjør den kortest mulig. Etterpå går det bare oppover.

Anonymkode: b406b...e14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har bestemt meg for å gå etter 15 år, men er livredd og usikker på om jeg klarer. Jeg gruer meg til konflikt og følelser, og er redd for å få skyld og bebreidelser, så jeg utsetter og alt føles vondt. Vi eier hus sammen, og dette må jo da ordnes og vil nødvendigvis ta tid. 

Har noen vært gjennom det og vil dele hvordan tiden rett etterpå var?

Anonymkode: e8052...fa9

Ser mange er veldig positive, men synes ikke tiden etterpå har vært en dans på roser jeg. 

8 mnd. siden vi gikk hvert til vårt. Det er ensomt. Jeg går rundt i en 4-roms alene. Men selvfølgelig, det blir mindre intenst med tiden. Og om du har barn, venner i nærheten trenger du ikke nødvendigvis å føle deg alene. Det er iallefall ikke noen konflikt, og ting er rolig. 

Anonymkode: 2c258...ec3

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har noen vært gjennom det og vil dele hvordan tiden rett etterpå var?

Sett i forhold til tiden før er tiden etter himmelsk. 

[Gjest Acer]

En arbeidskolega sa følgende:   Når ein har gått på jobb i snart 50 år fra kl. 07.30 >  16.30  m/ overtid 2-3 dager i uken til kl. 19.30  etc , og skal over i pensjonistalderen er man miljøskadet.

Har man levd i eit parforhold i mange år så er ein også miljøskadet. 

Konklusjon:  I begge tilfelle så handler det om ein omstilling som mange takler utmerket, men mange takler det ikkje så bra. 

Mange ser fremtil pensjonistalderen, og forventer at de skal leve til de blir 100 år utan å ta høgde for  at helsen kan svikte før ein har fylt 62.  Eit fellestrekk m/ samlivsbrudd og pensjonisttilverelsen er at mange opplever de  mister noen sosiale bånd på veien til en omstilling. 

 livet går  ifra "Vugge til grav"  

Endret 11. oktober 2021 av Skybe

[Mann39nord]

Jeg sitter midt oppi brudd på 9 år. Og er nå på første mnd som singel. 2 barn fra dette forholdet. Jeg forberedte meg en god stund før jeg gikk. Men partner så at det var noe i gjerde. Problemet her var at partner er passiv ikke noe krangel fant eller bare klarer ikke å gå i en diskusjon så det ble utrolig enkelt. Men uansett om man vil ut eller blir kasta ut. Så er det tøft.  Det kan være lurt å være åpen og saklig. La han få si sitt også. Snakk fra hjertet ikke hva som står i en bok. Jeg har det helt supert med det var utrolig tøft den første uka pga unga. Der sorgen la seg. Lykke til 

[AnonymBruker]

Den verste tiden var fra hun tok ut separasjon til det var fullstendig over. Vi avtalte å ha en siste julaften med barna og familien for deres skyld, og det var en vond tid. Jeg reiste bort mens hun hentet tingene sine, for å unngå mer konflikt.

Selv om det var hun som gikk så hadde hun mye sinne i etterkant. Hun taklet dårlig at jeg traff en ny, og starter fortsatt konflikter rundt barna og samvær. Så det kan være greit å forberede seg på at en kan få følelser en ikke visste at en ville ha. Det fremsto en periode nesten som om hun angret, da hun hadde store utbrudd.

Jeg har det veldig mye bedre nå på "andre siden", men det tok rundt halvannet år å komme i vater, spesielt med ordningene rundt barna, samt økonomisk. 

Anonymkode: b702b...2fc

[Eloise12345]

Leste kun hovedinnlegget.  Tenk deg nøye om. Gresset er ofte ikke grønnere på andre siden. 

[AnonymBruker]

I mitt tilfelle, så snakket vi om hva vi skulle gjøre ved er evt brudd og hvordan vi skulle løse det i forhold til barn og hus. Det hjalp fordi da var vi mer eller mindre forberedt. Selvom man aldri vet hvordan man reagerer i etterkant. Spesielt ikke når bruddet skjedde 8 mnd før Norge stengte ned. Vi har ofte vært hverandres kohort og det har til tider både vært positivt og negativt. 
Det viktigste for meg etter bruddet, var å finne ut hvem som var mine venner og som ville støtte meg. Siden jeg hadde mistet kontakt med flere gjennom forholdet, så brukte jeg mye tid på å utvide nettverket mitt. Anbefaler å bruke familie og venner så mye som mulig. 

Anonymkode: e69aa...5d6

[AnonymBruker]

Jeg som gikk, etter 20 år sammen. Hadde brukt et par år på å bestemme meg, så var veloverveid. Jeg reagerte med lettelse. Som en stor stein var løftet av skuldrene mine, og at jeg kunne puste fritt. Der og da var følelsen av tvil erstattet av "hvorfor ventet jeg så lenge?". Så fikk jeg en tredagers migrene fra helvete... Lå strak og kastet opp. Etter det gikk det seg gradvis til, og følelsen av lettelse vedvarte. Følte meg fri, sterk og glad!  Enda, etter 10 år, er begeret mitt fullt når det gjelder den mannen, så det var nok rett å gå😉

Anonymkode: 44a4a...5fb