C i snitt fra NTNU, jeg er så lat og klarer ikke studere

[AnonymBruker]

Veldig mange studenter har slitt under pandemien med depresjon.

Anonymkode: 12469...589

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

 
Jeg tenker at du bør jobbe med å endre holdningene dine, først og fremst. Det første jeg tenker på, er om du har en depresjon eller en annen psykisk lidelse? Du virker så negativ hele tiden, snakker deg selv ned, vil bare at livet skal begynne… vel, livet er her og nå. Det er ikke sånn at du begynner å leve ETTER at du er ferdig med studiene. Hvis du har en psykisk lidelse burde du få behandling for den, først og fremst. 

Anonymkode: 184da...735

Det tenker jeg også. Trådstarter bør snakke med både universitetets psykolog, karriererådgiver og foreldrene sine. 

Anonymkode: b55fe...471

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Du vil ha en god jobb, men legger ingen innsats i studiene. Du vil bare få det i hendene.

Jeg har også gått ind.øk på NTNU. Fikk meg jobb etter studiene, men ikke drømmejobben. Den kom etterhvert. De store konsulentfirmaene har du ikke sjans på, men det er jo ikke 

Dette er jo ikke sant. Mange på mitt kull hadde ingen kontakter og ingen familie som hjalp dem med penger. Og alle hadde max studielån. Derimot jobbet de hardt og anstrengte seg.

Alle mine kullinger (som jeg har oversikt over) har i dag gode jobber. Det er også jobber som gir langt mer fleksibilitet enn jobbene som venner med videregående i bagasjen eller en bachelor.

Det er ikke slik at alle tidligere hadde egen leilighet i det de var ferdig med studiene. Mine foreldre hadde jobbet i mange år etter studiene før de kjøpte bolig.

Du har jo åpenbart gode karakterer siden du kom inn på ind.øk. Hvorfor gir du opp nå når du nærmer deg målet?

Hvis du skriver en rasende god diplomoppgave kan det imponere mange arbeidsgivere.

Anonymkode: e76e2...12f

Hvorfor fikk du ikke drømmejobben? Hva slags snitt hadde du? Og hvordan fikk du drømmejobben etterhvert? Hvor lang tid tok det? Måtte du søke i lang tid?

Du fullførte ikke setningene med konsulentfirmaene. «Det er jo ikke...»?

Max studielån? Mener du studert i 8 år? 

Hva legger du i god jobb? Fleksibilitet eller spennende arbeidsoppgaver? Hvor ligger lønnsnivået ditt og på de andre? 

Hvor lenge måtte du jobbe før du kunne kjøpe eget? Leide du under studiene eller fikk du leilighet? Det er annerledes nå siden så mange får hjelp så blir det bare verre for de som ikke får. For mange år siden fikk jo ingen hjelp.

Jeg nærmer meg ikke målet. Har rundt 3 år igjen. Og det føles uendelig lenge. Hva tenker du om at jeg er nesten 30 når jeg er ferdig? Er det noe vits å fullføre i det hele tatt eller bør jeg bare få en vanlig jobb som ikke krever utdannelse?

Anonymkode: c6133...e85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Jeg nærmer meg ikke målet. Har rundt 3 år igjen. Og det føles uendelig lenge. Hva tenker du om at jeg er nesten 30 når jeg er ferdig? Er det noe vits å fullføre i det hele tatt eller bør jeg bare få en vanlig jobb som ikke krever utdannelse?

Anonymkode: c6133...e85

Snakk med en karriererådgiver på universitetet. De burde jo vite slikt. I tillegg kan de fortelle deg alternativene dine. 

Snakk også med psykolog om at du føler ting er meningsløst. Universitetene har egne psykologer som er spesialister på studenter som sliter med studiene. 

Snakk med foreldrene dine om hvordan du har det. Så slipper du å late som om ting er bedre enn det er.

Anonymkode: 1a653...51d

[AnonymBruker]

Det er riktig at de meste prestisjefylte arbeidsgiveren er ganske opptatte av karakterer, verv, osv. Men spesielt karakterer - med det skal sies at pga. skyhøyt inntakskrav, så kan det være at de er villige til å se litt bort fra karakterene - så lenge du klarer å holde minimum C. 

Tror nok ikke du blir å få jobb hos McKinsey, Oljefondet, eller de mest ettertraktede finans-jobbene - men det skal være innenfor å skaffe seg jobber som ligger et hakk under disse. 

Videre kan du jo også jobbe et par år, for så å ta en MBA - dersom du ser at motivasjonen har gått opp. Da blir du på en måte å stille med nye/ferske kort. 

Anonymkode: 8def5...62f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor fikk du ikke drømmejobben? Hva slags snitt hadde du? Og hvordan fikk du drømmejobben etterhvert? Hvor lang tid tok det? Måtte du søke i lang tid?

Du fullførte ikke setningene med konsulentfirmaene. «Det er jo ikke...»?

Max studielån? Mener du studert i 8 år? 

Hva legger du i god jobb? Fleksibilitet eller spennende arbeidsoppgaver? Hvor ligger lønnsnivået ditt og på de andre? 

Hvor lenge måtte du jobbe før du kunne kjøpe eget? Leide du under studiene eller fikk du leilighet? Det er annerledes nå siden så mange får hjelp så blir det bare verre for de som ikke får. For mange år siden fikk jo ingen hjelp.

Jeg nærmer meg ikke målet. Har rundt 3 år igjen. Og det føles uendelig lenge. Hva tenker du om at jeg er nesten 30 når jeg er ferdig? Er det noe vits å fullføre i det hele tatt eller bør jeg bare få en vanlig jobb som ikke krever utdannelse?

Anonymkode: c6133...e85

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke fikk drømmejobben med en gang. Kanskje fordi de ville ha en med mer arbeidserfaring. Jeg hadde vel B i snitt. Etter at jeg hadde jobbet i 5 år søkte jeg på en utlyst stilling og fikk den.

Setningen skulle være at det er jo ikke alle som har konsulentbransjen som det ypperste innen jobb.

Med max studielån mener jeg at de tok fullt lån i de fem årene de studerte. De aller fleste fullførte på normert tid.

Min definisjon av en god jobb er ok lønn, fleksibilitet i hverdagen (så det går opp med småbarn og en ektefelle i ditto travel jobb), spennende oppgaver, mye medbestemmelse, varierte oppgaver. I slike jobber følger det som regel med en god del ansvar og det er ikke 8-16 jobb. Jeg jobber mer enn det hver uke. Det er lite tid til å ligge på sofaen å se på Netflix. Jeg har en lønn tett på 1 million.

Da jeg studerte leide jeg i et kollektiv med mange andre. Ikke vakkert, ikke sentralt.

Jeg jobbet i ferier, hadde også jobbet 1 år før jeg begynte å studere. Sparte i ett år før jeg kjøpte leilighet sammen med samboeren min (hadde jeg vært singel måtte jeg spart mer).

Jeg tenker at alderen din ikke er problematisk, men holdningen din. Mulig du har en depresjon, men da må du få fingeren ut og hjelpe deg selv ved å skaffe hjelp. Jeg ville ikke ansatt deg i mitt team om du ikke gidder å jobbe og helst ligger på sofaen. Tre år er ingenting i den store sammenhengen. Du bør kunne vise til hvorfor du er så forsinket når du søker jobber.

Det var mange som var lei studier da vi var ferdige og som likte godt å komme ut i jobb. Felles for mange av oss er jo at vi jobber ganske mye. Om det ikke passer deg så kanskje det er andre ting som passer deg bedre. Men ingen kommer til å betale deg for å se på Netflix.

Anonymkode: e76e2...12f

[Gjest Nimbus2000]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Snakk med en karriererådgiver på universitetet. De burde jo vite slikt. I tillegg kan de fortelle deg alternativene dine. 

Snakk også med psykolog om at du føler ting er meningsløst. Universitetene har egne psykologer som er spesialister på studenter som sliter med studiene. 

Snakk med foreldrene dine om hvordan du har det. Så slipper du å late som om ting er bedre enn det er.

Anonymkode: 1a653...51d

Til trådstarter. Ta kontakt med karriererådgiver, studentpsykologen og foreldrene dine så fort som mulig. 

Så finner dere ut om du ønsker/klarer å gjennomføre indøk-graden. Om du heller bør jobbe eller om du ønsker å studere noen annet. Men det er ikke et godt alternativ å bare sitte på sofaen å gjøre ingenting. 

Kanskje vil det hjelpe å bygge et sosialt liv. Om du ligger bak på studiene så kjenner du kanskje ikke noen av de du tar fag med? Om du ønsker å fortsette å studere på indøk så er det kanskje en ide å sjekke om fakultetet ordner kollokvier til de som ikke har noen å samarbeide med. Eller så kan du gå bort til en som sitter alene regelmessig på forelesningen og spørre om dere skal samarbeide. 

 

[Gjest Nimbus2000]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg jobber som budbilsjåfør. Når jeg orker / gidder. Er mye sykemeldt.

Om jeg er fornøyd med livet? Tja, fornøyd etter jobb når jeg bare kan slappe av. Men trist å tenke på at det som gjør meg glad i livet, er når jeg ikke trenger gjøre noe. 
 

Er det det som er å leve, liksom. 

Anonymkode: 3b52e...01e

Snakker du med psykolog? Håper du får det bedre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du vil ha en god jobb, men legger ingen innsats i studiene. Du vil bare få det i hendene.

Jeg har også gått ind.øk på NTNU. Fikk meg jobb etter studiene, men ikke drømmejobben. Den kom etterhvert. De store konsulentfirmaene har du ikke sjans på, men det er jo ikke 

Dette er jo ikke sant. Mange på mitt kull hadde ingen kontakter og ingen familie som hjalp dem med penger. Og alle hadde max studielån. Derimot jobbet de hardt og anstrengte seg.

Alle mine kullinger (som jeg har oversikt over) har i dag gode jobber. Det er også jobber som gir langt mer fleksibilitet enn jobbene som venner med videregående i bagasjen eller en bachelor.

Det er ikke slik at alle tidligere hadde egen leilighet i det de var ferdig med studiene. Mine foreldre hadde jobbet i mange år etter studiene før de kjøpte bolig.

Du har jo åpenbart gode karakterer siden du kom inn på ind.øk. Hvorfor gir du opp nå når du nærmer deg målet?

Hvis du skriver en rasende god diplomoppgave kan det imponere mange arbeidsgivere.

Anonymkode: e76e2...12f

Enig i dette. Jeg var ferdig utdannet for 15 år siden. Omtrent ingen hadde leilighet under studiene, de fleste jobbet i flere år etter studiene før de kunne kjøpe seg leilighet/hus. Alle tok max studielån. De fleste fikk lite eller ingen hjelp av foreldrene sine. Alle jobbet. Jeg kjøpte min første bolig da jeg var 30, fem år etter at jeg var ferdig utdannet (har en lang profesjonsutdanning). 

Mine foreldre kjøpte ikke hus før mer enn ti år etter at de var ferdig utdannet.  

Anonymkode: 184da...735

[AnonymBruker]

Nimbus2000 skrev (2 timer siden):

Til trådstarter. Ta kontakt med karriererådgiver, studentpsykologen og foreldrene dine så fort som mulig. 

Så finner dere ut om du ønsker/klarer å gjennomføre indøk-graden. Om du heller bør jobbe eller om du ønsker å studere noen annet. Men det er ikke et godt alternativ å bare sitte på sofaen å gjøre ingenting. 

Kanskje vil det hjelpe å bygge et sosialt liv. Om du ligger bak på studiene så kjenner du kanskje ikke noen av de du tar fag med? Om du ønsker å fortsette å studere på indøk så er det kanskje en ide å sjekke om fakultetet ordner kollokvier til de som ikke har noen å samarbeide med. Eller så kan du gå bort til en som sitter alene regelmessig på forelesningen og spørre om dere skal samarbeide. 

 

Har ikke annet valg enn å fullføre siden jeg er så gammel nå.

Anonymkode: c6133...e85

[Christina82]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og avsporing. 

Moonshine, mod

[Gjest Nimbus2000]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har ikke annet valg enn å fullføre siden jeg er så gammel nå.

Anonymkode: c6133...e85

Men du er ikke så gammel at du føler du må gi  full gass på studiene....

Uansett. Send mail til studentpsykologen og karriererådgiveren i dag. Så tar du en prat med dem også finner dere ut hva som er riktig for deg. Snakk også med foreldrene dine om hvordan du har det og at du ikke klarer å motivere deg til studiene. 

Vet du føler deg gammel. Men om 5 år kommer du til å tenke over alle mulighetene du hadde som 25 åring, men som du ikke klarte å se pga depresjonen.  

Endret 10. oktober 2021 av Nimbus2000

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det er absolutt lettere å få gode karakterer på BI enn på Indøk. Det sier seg selv når inntakskravet er mye høyere på indøk. 

 

Anonymkode: b55fe...471

Det er jo ikke inntakskravet som bestemmer hvor lett det er å få gode karakterer eller ikke? Inntakskravet bestemmes ut i fra hvor populært et studie er, altså antall søkere. Det er ikke inntakskrav på BI (iallfall på bachelor), rett og slett fordi man betaler for utdanningen. Første året er knalltøft og mange faller av allerede da. Det er slik de luker ut de umotiverte. Så nei - det er ikke lettere å få karakterer på BI og NHH enn andre steder. 

Anonymkode: 57ad4...a8e

[AnonymBruker]

Nimbus2000 skrev (1 time siden):

Men du er ikke så gammel at du føler du må gi  full gass på studiene....

Uansett. Send mail til studentpsykologen og karriererådgiveren i dag. Så tar du en prat med dem også finner dere ut hva som er riktig for deg. Snakk også med foreldrene dine om hvordan du har det og at du ikke klarer å motivere deg til studiene. 

Vet du føler deg gammel. Men om 5 år kommer du til å tenke over alle mulighetene du hadde som 25 åring, men som du ikke klarte å se pga depresjonen.  

Er ikke motivert for andre studier heller. Føler meg fanget siden jeg ikke kan gå tilbake til jobb uten utdannelse men er likevel utrolig lei.

Anonymkode: c6133...e85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er jo ikke inntakskravet som bestemmer hvor lett det er å få gode karakterer eller ikke? Inntakskravet bestemmes ut i fra hvor populært et studie er, altså antall søkere. Det er ikke inntakskrav på BI (iallfall på bachelor), rett og slett fordi man betaler for utdanningen. Første året er knalltøft og mange faller av allerede da. Det er slik de luker ut de umotiverte. Så nei - det er ikke lettere å få karakterer på BI og NHH enn andre steder. 

Anonymkode: 57ad4...a8e

Det henger som regel sterkt sammen. Så lenge studiene normalfordeler karakterene så vil det være lettere å studere på et studie med mange svake studenter.

 

Anonymkode: 1a653...51d

[Gjest Nimbus2000]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er ikke motivert for andre studier heller. Føler meg fanget siden jeg ikke kan gå tilbake til jobb uten utdannelse men er likevel utrolig lei.

Anonymkode: c6133...e85

Skjønner. Hva har du lyst til å jobbe som? Hva slags jobb kan du være fornøyd med?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det henger som regel sterkt sammen. Så lenge studiene normalfordeler karakterene så vil det være lettere å studere på et studie med mange svake studenter.

 

Anonymkode: 1a653...51d

Det er slett ikke alle studier som normalfordeler karakterene.

Anonymkode: 184da...735

[AnonymBruker]

Dårlige karakterer betyr null niks i Norge om du har nettverk og gode kontakter. Nøkkelen i Norge er å få jobb gjennom venner og bekjente. Sånn er det i Norge. 20 % av jobbene kjempes gjennom stillingsannonsene. Klart det blir vanskelig å kapre de. 

Anonymkode: c71f4...df2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke fikk drømmejobben med en gang. Kanskje fordi de ville ha en med mer arbeidserfaring.

Jeg jobbet i ferier, hadde også jobbet 1 år før jeg begynte å studere. Sparte i ett år før jeg kjøpte leilighet sammen med samboeren min (hadde jeg vært singel måtte jeg spart mer).

Jeg tenker at alderen din ikke er problematisk, men holdningen din.

 

Anonymkode: e76e2...12f

Du er ikke oppdatert på det du snakker om i det hele tatt. Er ikke TS, jeg. Blir bare provosert av alle dine "høye hest - jobbe hardt" argumenter, som vi forøvrig har overhodet INGEN bevis for her at du snakker sant om. Dette er typiske innlegg på KG som baserer seg på enten "jeg gjorde" eller "jeg kjenner en som", og de innleggene er verdt null. 

Jeg tviler ikke på at du har muligens lønn over gjennomsnittet, men hvilket utgangspunkt du hadde, kan alle lyge om. Jeg foretrekker å forhold meg til fakta og statistikk. Jeg regner med at du har hørt om fakta presentert i form av tall - altså statistikk? Helst oppdatert statistikk, så ny som mulig.

1) Du hevder at de fleste blir ferdige med masteren ved NTNU på normert tid. Nei, det stemmer IKKE i det hele tatt. 

Ifølge nyeste tall, er det kun 46,17% som fullfører en mastergrad ved NTNU på normert tid. 

Denne artikkelen er fra 2021, og har nyeste tall fra året 2020.

https://khrono.no/flere-bachelorstudenter-blir-ferdig-nar-de-skal-master--og-phd-studenter-sliter-mer/555664

Generelt sett scorer offentlige universiteter altså veldig dårlig på fullførte grader når det gjelder normert tid. 

UiO er også "dårlig" her i likhet med NTNU, nede i 45,74% for UiO på masternivå. NTNU og UiO er de to store og massive universitetene i Norge. 

Ja, nå kommer du sikkert til å gnåle om at: "jammen jammen, du mente jo spesifikt kun mastergrad ved Ind-Øk". Nei, fakta er at man ser på universitetet en går ved og graden man tar, og tallet er:

NTNU = Kun 46,17% fullført på normert tid = Mastergrad. Dette er tallet å forholde seg til. 

Sist jeg sjekket er ikke 46,17% "de aller fleste", slik du hevder. 

Er det noe Korona har vist (men dette visste vi alle som holder oss oppdatert), så er det det å ha jobb som student ingen selvfølge og det blir enda mindre en selvfølge nå under og etter Koronaen.

Jeg regner med at du har hørt om noe som heter digitalisering og automatisering. Siden du sikkert er ekspert på regning, kan du sette opp denne utviklingen:

Fakta hypotese: 1) For hvert eneste år blir det flere og flere studenter samtidig som 2) det blir bare færre og færre tilgjengelige stillinger.  Hvor lenge tror du man kan holde på slik før du mener at det ikke lenger er "bare å få seg en jobb som student".

En "koselig" (NOT) utvikling her - hele 65.000 flere studenter i tidsrommet 2010 - 2020.

https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/statistikk/studenter-i-hoyere-utdanning

Fakta er at det er veldig vanskelig til og med å få seg jobb som "vanlig student", og det hjelper ikke en noe på CV-en heller. Man havner i en såkalt "dødsspiral" med tanke på tapt tid og det blir en evig kamp mellom å ha svært dårlig råd og alltid karakterer som ikke viser ens riktige potensial.

LOL med at du "sparte" i 1 år og kjøpte med samboer. Yeah, for det er jo "normalt", å spare i kun 1 år og ellers kjøpe med samboer. Jesus, sier jeg bare. Disse uttalelsene du kommer med oser rett og slett virkelighetsfjern overklasse hele veien. 

Litt som når Preben fra vestkanten ikke fikk arv med en gang, men måtte vente 1 år ekstra på arven. 😂

Tenker at vi sier at vi vanlige folk som er ellers er single må nok legge på et null der - altså 10 ÅR - før man kan kjøpe en OK leilighet i en større by nå for tiden. MINST 10 år. 

 

 

Anonymkode: 4dc41...762

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du er ikke oppdatert på det du snakker om i det hele tatt. Er ikke TS, jeg. Blir bare provosert av alle dine "høye hest - jobbe hardt" argumenter, som vi forøvrig har overhodet INGEN bevis for her at du snakker sant om. Dette er typiske innlegg på KG som baserer seg på enten "jeg gjorde" eller "jeg kjenner en som", og de innleggene er verdt null. 

Jeg tviler ikke på at du har muligens lønn over gjennomsnittet, men hvilket utgangspunkt du hadde, kan alle lyge om. Jeg foretrekker å forhold meg til fakta og statistikk. Jeg regner med at du har hørt om fakta presentert i form av tall - altså statistikk? Helst oppdatert statistikk, så ny som mulig.

1) Du hevder at de fleste blir ferdige med masteren ved NTNU på normert tid. Nei, det stemmer IKKE i det hele tatt. 

Ifølge nyeste tall, er det kun 46,17% som fullfører en mastergrad ved NTNU på normert tid. 

Denne artikkelen er fra 2021, og har nyeste tall fra året 2020.

https://khrono.no/flere-bachelorstudenter-blir-ferdig-nar-de-skal-master--og-phd-studenter-sliter-mer/555664

Generelt sett scorer offentlige universiteter altså veldig dårlig på fullførte grader når det gjelder normert tid. 

UiO er også "dårlig" her i likhet med NTNU, nede i 45,74% for UiO på masternivå. NTNU og UiO er de to store og massive universitetene i Norge. 

Ja, nå kommer du sikkert til å gnåle om at: "jammen jammen, du mente jo spesifikt kun mastergrad ved Ind-Øk". Nei, fakta er at man ser på universitetet en går ved og graden man tar, og tallet er:

NTNU = Kun 46,17% fullført på normert tid = Mastergrad. Dette er tallet å forholde seg til. 

Sist jeg sjekket er ikke 46,17% "de aller fleste", slik du hevder. 

Er det noe Korona har vist (men dette visste vi alle som holder oss oppdatert), så er det det å ha jobb som student ingen selvfølge og det blir enda mindre en selvfølge nå under og etter Koronaen.

Jeg regner med at du har hørt om noe som heter digitalisering og automatisering. Siden du sikkert er ekspert på regning, kan du sette opp denne utviklingen:

Fakta hypotese: 1) For hvert eneste år blir det flere og flere studenter samtidig som 2) det blir bare færre og færre tilgjengelige stillinger.  Hvor lenge tror du man kan holde på slik før du mener at det ikke lenger er "bare å få seg en jobb som student".

En "koselig" (NOT) utvikling her - hele 65.000 flere studenter i tidsrommet 2010 - 2020.

https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/statistikk/studenter-i-hoyere-utdanning

Fakta er at det er veldig vanskelig til og med å få seg jobb som "vanlig student", og det hjelper ikke en noe på CV-en heller. Man havner i en såkalt "dødsspiral" med tanke på tapt tid og det blir en evig kamp mellom å ha svært dårlig råd og alltid karakterer som ikke viser ens riktige potensial.

LOL med at du "sparte" i 1 år og kjøpte med samboer. Yeah, for det er jo "normalt", å spare i kun 1 år og ellers kjøpe med samboer. Jesus, sier jeg bare. Disse uttalelsene du kommer med oser rett og slett virkelighetsfjern overklasse hele veien. 

Litt som når Preben fra vestkanten ikke fikk arv med en gang, men måtte vente 1 år ekstra på arven. 😂

Tenker at vi sier at vi vanlige folk som er ellers er single må nok legge på et null der - altså 10 ÅR - før man kan kjøpe en OK leilighet i en større by nå for tiden. MINST 10 år. 

 

 

Anonymkode: 4dc41...762

Du må gjerne tro akkurat det du vil. Fakta er at nærmest alle på mitt kull fullførte på normert tid.

Du og TS må jo gjerne tro at det er helt i umulig å oppnå noe ved å jobbe hardt og målrettet. Da får dere jo kaste inn håndkle og gi opp samtidig som dere jamrer på nett om livets urettferdigheter. 

Hvis du tror alle som har kommet seg opp og frem har ligget på sofaen og sett Netflix mens mor og far betalte og ordnet for dem så tar du skammelig feil.

Anonymkode: e76e2...12f