Hvordan samarbeide om baby?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg og tidligere samboer gikk fra hverandre mens jeg var gravid. Vi tenkte vi skulle klare å samarbeide fint og at vi skulle være gode venner. Sikkert veldig naivt å tenke slik men i en perfekt verden så hadde det gått. 

 

Vi er ikke uvenner på noe vis men jeg kjenner på at jeg syns det er så tungt at han bare kommer og går når han selv ønsker. Han har ikke hatt en eneste våkennatt med baby og bare lagt baby til å sove noen få ganger. 

Det at vi ikke har noe rutiner på dette går også ut over andre som vil hjelpe og at jeg kan be om hjelp da jeg ikke trenger det når barnepappa kan hjelpe. Det er også slik at jeg og baby lager våre rutiner på feks nattalegging osv så når baby pappa kommer så blir ikke disse rutinene alltid holdt og han er også flink til å kritisere eller ikke se alt arbeidet jeg gjør og hensikten med disse rutinene. Nå hadde jeg en vanskelig graviditet som han "slapp unna" og jeg hadde en vanskelig fødsel (han var tilstede der) og jeg har det generelt vanskelig/tøfft nå. Av og til tenker jeg at det beste hadde vært å bare være alene med baby uten han, men den tanken er jo ikke reell.. 

Jeg er bare sliten, trøtt og oppgitt og nysgjerrig på om det er noen i samme båt? Hvordan samarbeider dere? 

Vi skal kontakte familievernkontoret og vi vil kun det beste for baby. 

 

Hilsen trøtt alenemamma til baby 5 mnd og hund 5 år. 

Anonymkode: 51d7b...ac8

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du vil ha system! Selvfølgelig kan du kreve å få ha rutinene dine i fred. Du har faktisk hovedomsorgen for barnet og trenger ikke være «raus» med å la han komme og gå. Sett opp fast samvær. Drit i nattevåk-greiene. Ingen separerte par gjør det der. 
 

Vet om mange kvinner som har system og rutiner fordi det virkelig funker på babyen, og så kommer mannen/samboeren inn og bare «er der så nøye da?» og så har man overtrøtt skrikerunge eller alt går skeis og man bruker lang tid på å roe ned ungen. Så jeg hadde i alle fall ikke orket det av en eks.

Sett opp faste timer til faste tider, så kan du planlegge egentid også.

Anonymkode: e1f1f...93f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hei! Jeg og tidligere samboer gikk fra hverandre mens jeg var gravid. Vi tenkte vi skulle klare å samarbeide fint og at vi skulle være gode venner. Sikkert veldig naivt å tenke slik men i en perfekt verden så hadde det gått. 

 

Vi er ikke uvenner på noe vis men jeg kjenner på at jeg syns det er så tungt at han bare kommer og går når han selv ønsker. Han har ikke hatt en eneste våkennatt med baby og bare lagt baby til å sove noen få ganger. 

Det at vi ikke har noe rutiner på dette går også ut over andre som vil hjelpe og at jeg kan be om hjelp da jeg ikke trenger det når barnepappa kan hjelpe. Det er også slik at jeg og baby lager våre rutiner på feks nattalegging osv så når baby pappa kommer så blir ikke disse rutinene alltid holdt og han er også flink til å kritisere eller ikke se alt arbeidet jeg gjør og hensikten med disse rutinene. Nå hadde jeg en vanskelig graviditet som han "slapp unna" og jeg hadde en vanskelig fødsel (han var tilstede der) og jeg har det generelt vanskelig/tøfft nå. Av og til tenker jeg at det beste hadde vært å bare være alene med baby uten han, men den tanken er jo ikke reell.. 

Jeg er bare sliten, trøtt og oppgitt og nysgjerrig på om det er noen i samme båt? Hvordan samarbeider dere? 

Vi skal kontakte familievernkontoret og vi vil kun det beste for baby. 

 

Hilsen trøtt alenemamma til baby 5 mnd og hund 5 år. 

Anonymkode: 51d7b...ac8

Noe av problemet her, er at du ikke har overskudd til hund. Du må kvitte deg med den.

Anonymkode: 90f5a...a27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2021 den 19.44):

Noe av problemet her, er at du ikke har overskudd til hund. Du må kvitte deg med den.

Anonymkode: 90f5a...a27

Nei den klarer jeg virkelig ikke å kvitte meg med.. Den hunden elsker jeg ❤️ tanken har streifet meg men bare det ble for tungt. 

Anonymkode: 51d7b...ac8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2021 den 19.39):

Skjønner godt at du vil ha system! Selvfølgelig kan du kreve å få ha rutinene dine i fred. Du har faktisk hovedomsorgen for barnet og trenger ikke være «raus» med å la han komme og gå. Sett opp fast samvær. Drit i nattevåk-greiene. Ingen separerte par gjør det der. 
 

Vet om mange kvinner som har system og rutiner fordi det virkelig funker på babyen, og så kommer mannen/samboeren inn og bare «er der så nøye da?» og så har man overtrøtt skrikerunge eller alt går skeis og man bruker lang tid på å roe ned ungen. Så jeg hadde i alle fall ikke orket det av en eks.

Sett opp faste timer til faste tider, så kan du planlegge egentid også.

Anonymkode: e1f1f...93f

Ja, det har jeg forsøkt å få til lenge uten hell. Men nå skal vi få hjelp av familiekontoret så satse på at de også mener det er best med faste dager. 

Anonymkode: 51d7b...ac8