Flere her med barn som har sett «spøkelser»?

[AnonymBruker]

For noen mnd siden så brå våknet jenta vår som da akkurat hadde fylt 3 år, midt på natta og hyl gråt. Jeg løp mot rommet hennes og da jeg kom inn så sto hun i senga si og pekte mot midt på gulvet og sa at det sto en mann der. Så sa jeg at det ikke er noen her, og da ropte hun i sinne «joooo det var en mann der» jeg så i hele ansiktet hennes at hun var sint fordi jeg ikke trodde på henne, og jeg så med hele henne at det ikke var noe hun fant på. Så jeg satte henne i fange på sengekanten og spurte hvordan han så ut, eneste jeg syntes var litt spesielt var at hun sa at han var grønn🤪 så jeg tenkte at dette måtte være noe hun finner på. har ikke hørt at hun har sett han igjen men hun kan enda ta dette opp, og da sier hun «husker du når jeg så den grønne mannen, mamma? Og du sa det ikke er noen andre her» virker som at hun sier det en sjelden gang enda for å ha bekreftelse av meg at det ikke var noe. Tenker det kunne vært feil av meg å si det at det ikke var noe for enn hvis det var noe hun så? Og jeg ikke trodde hun… 

noen andre med små barn som har opplevd lignende? Og kan energier ha farger? Ettersom han hun så var grønn. Jeg har tenkt helt til nå at det måtte være fantasien hennes som snakket den gang. Men så, så jeg en gruppe på facebook som er for gravide og barn at noen hadde opplevd noe lignende og stilte spm på hva som er riktig og svare barnet. Og når jeg leste kommentarene der og hva andre hadde opplevd så fikk det meg til å tenke på denne gangen med barnet mitt om det kanskje virkelig var noe mer enn fantasien hennes? 

Anonymkode: 7ea7a...95a

[Sykepleierinnen]

Alle mine barn har sett en grå mann på gangen vår når de var i 2-3 årsalderen. Det er andre ting også de har fortalt som har overbevist meg om at de har hatt kontakt med noen energier vi voksne ikke sanser.

[AnonymBruker]

Barnet vårt har ikke sett noen, men han kan si «i dag treffer vi på farfar» - noe som er helt usannsynlig. Og så plutselig går han forbi huset vårt den dagen, noe han vanligvis aldri gjør.

Han kan ofte fortelle hvem vi kommer til å treffe ila. en dag på et spesifikt sted. Har vært mye mer også, men husker ikke alt lenger. Var mye mer da han var 2-3. 

Anonymkode: 0eaca...b62

[AnonymBruker]

Ja!! Også har datteren min har for vane å bli en gaupe eller en lemur.. Eller en hund! Helt magisk 🤯🤯🤯

Anonymkode: 8dbce...d58

[AnonymBruker]

Ja. Jeg passet ungene til en venninne en gang. Og opplevde å se den yngste ungen som skulle ligge i en sprinkelseng det ikke skulle være mulig å komme seg ut av, ligge utenfor å  hylskrike. La ungen tilbake, men hun lå utenfor noen timer etterpå. Hele rommet var iskaldt hele natten. Aldri vært så redd før. 

Anonymkode: 30afc...33c

[Poision-Ivy]

Ja. Da jenta vår var to-tre hadde vi en fyr som heter "Louis" boende. Bare hun kunne se han. Plutselig sto hun frosset til og med øyne fiksert på et punkt midt uti lufta. En gang pekte hun og sa "Louiiiiiis" med hes stemme og virka ganske fjern. Ble LITT bekymret 😆

[AnonymBruker]

Barna til søskenbarnet mitt som bor i bestemorhuset har flere ganger som små snudd seg i spisestua mens de spiser middag og hilst på ei dame som kommer. Og begge gjorde det såpass synkront at det er vanskelig å tro at den ene fulgte den andre. 

Nå skal det sies at vår oldemor gikk bort i spisestuen deres, og vår bestefar gikk bort i stua ca 4 meter unna spisebordet. Det har vært personer der som mener de ser mer enn oss andre- og de sier bestefaren vår bruker å stå i stua og observere  innimellom. 

I min mening er det naivt å tro at vi er alene i universet. Men om vi noengang får bevist at det eksisterer noe mer i form av romvesen, andre dimensjoner, spøkelser, og ikke minst i den formen vi har gjettet oss til - det er jeg overhodet ikke sikker på. 

Anonymkode: e8a54...d9d

[AnonymBruker]

Jeg er veldig i tvil om hva jeg tror på. Har vokst opp i et såkalt spøkelseshus og selv hatt endel opplevelser. Mine barn likeså. På den ene siden tror jeg det er et nærvær der, men logisk sett prøver jeg å forklare det på alle andre måter. 

Anonymkode: 77215...f0e

[AnonymBruker]

Ja, var tre år første gangen, hun så ond ut. Andre gangen hadde vi hytte på fjellet, tror jeg var rundt 14 år. Vi hadde lagt oss for kvelden, og plutselig ser jeg sideprofilen skygge av et manns ansikt på gardina. Det var skikkelig filmaktig. Var akkurat som han svevde og ikke gikk. Der er det ikke sti, så ikke lett å stå på noe rullebrett der. 

Hytta var ganske avsidesliggende, så hver minste lyd kunne man høre, jeg hørte ingenting. 

Mamma mente det var refleksjon fra parkeringa 3 km lengre ned bak skogen. 

Anonymkode: 74413...c13

[Drizzt]

For all del ikke bagatelliser det hun forteller deg og ikke si at det ikke finnes, at det er bare tull, at hun finner på ting, osv.

Slik ødelegger du tilliten og senere kommer hun til å tenke seg om før hun deler noe med deg.

Når det er sagt kan vi ikke vite hva hun så - enten drømte hun om noe, eller så så hun noe som er vanskelig å forklare.

Har hun for vane å finne på ting, livlig fantasi og å gjøre eller si rare ting for å få oppmerksomheten din?

Det kan være ingenting, men det kan også være en ekte opplevelse. Ikke gi henne for mye oppmerksomhet for det, men samtidig bekreft hennes opplevelse og spør forsiktig et par spørsmål om denne mannen. Så avslutter du med ''la oss håpe han ikke kommer igjen da'' eller noe sånt. Og helt riktig - ikke ta det opp senere for er det bare et påfunn, så oppmuntrer du henne. 

[AnonymBruker]

ja, har sett masse rart. Ingenting av det skyldes overnaturlige greier. Spøkelser finnes ikke 🙂

Anonymkode: d14f4...6a8