Hva gjør man når forholdet holder på å ryke pga tidligere barn.

[AnonymBruker]

Vi er en familie på fire. En av oss har barn fra før. Vi har fått barn etter. 

Nå er jeg så sliten av konflikter rundt far og mor med tidligere barnet. Jeg føler jeg hele tiden går på nåler. Ubehagelig i mitt eget hjem. Og det stakkars barnet som blir påvirket av konflikten dem i mellom. 

Jeg tenker seriøst å splitte familien til mitt eget barn for at først og fremst tidligere barn skal kunne ha det bra hos forelderen uten sjalusi og konflikt deretter.  Og at jeg kan slappe av i mitt eget og ikke la konflikten overskygge kosen med oppveksten til mitt barn... 😓

Hva gjør jeg? Noen mer erfaring?

 

Anonymkode: 155a6...44b

[AnonymBruker]

Så blir det plutselig to barn med splittede hjem og nye konflikter. Plutselig får nåværende partner ny sambo og du står i eksens sko.

Det går seg nok til å sjalusien roer seg når eksen får ny kjæreste. 
Ta evt kontakt med familievernskontoret for møte med alle sammen

Anonymkode: 79d4d...2b8

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det viktige grunnlaget legges før det felles barnet kommer. Avklaringer rundt hva slags relasjon dere skal ha til eksen. Alt "bråk" rundt samværsordninger unnagjort. Diskusjon rundt felles bolig og hvordan denne skal være innrettet for at dere ikke skal gå oppå hverandre og få fred fra hverandre. 

Vi brukte mye tid på det. 

Anonymkode: f13b1...00a

[AnonymBruker]

Ja, og det gjorde vi også. Men det eskalerte og det er en dom inni bildet. 

Jeg vil jo ikke splittet men dette har holdt på i over 4 år. Når skal en få puste. 

Anonymkode: 155a6...44b

[AnonymBruker]

Et viktig moment; det er forelderen med to kull som er brobyggeren. Det er til tider vanvittig slitsomt, og det skal man vite i forkant. Mannen min har klaget over dette, at alle skal ha noe av ham, alle stiller krav og han skal hele tiden mekle. Men det er prisen man betaler. Jeg har ikke samme slagkraft overfor hans barn som han har, og jeg kan heller ikke blande meg i relasjon til hans ekskone. Han må balansere mellom hensyn til alle barn og hensyn til meg, og han må sette foten ned overfor eksen. 

Ofte når det er problemer, virker det som det er her det svikter. Enten at vedkommende har urealistiske forventninger, eller rett og slett ikke klarer å skjære igjennom og være upopulær. 

Anonymkode: f13b1...00a

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg. Jeg har to barn, mannen har ett. Mine barn har ikke kontakt med biologisk far, så de kaller min mann for pappa, og har oppfyller rollen som deres pappa 100%.
 

han har derimot et svært konfliktfylt forhold til mor til sitt særkullsbarn. Mor er på mange måter ikke skikket til omsorgsoppgaven for dette barnet, men far (min mann) gjør tidvis forholdet verre ved å nekte å forholde seg til henne. Jeg forstår ham godt, for dama er klin hakke gal og tar særs dårlige valg på barnets vegne, likevel kaster han bensin på bålet når han unngår kontakt, ikke svarer på henvendelser osv. Jeg føler de hater hverandre så sterkt at de ikke ser hva som er best for barnet. Barnet står i midten og blir dratt i to retninger, og konsekvensene er et barn som ikke fungerer spesielt bra. Hjertet mitt blør for barnet, jeg gjør alt i min makt for at foreldrene skal klare å samarbeide, men det sliter meg så ekstremt ut. Jeg ser begges side av saken, moren er håpløs, men jeg er ikke blind for min mann sine feil heller. 
 

hadde ikke mine barn allerede mistet en pappa, så ville jeg også vurdert å gå. Jeg elsker min mann, og vi har det egentlig veldig fint sammen, men forholdet til hans ex og hvordan det påvirker et uskyldig barn er mer enn jeg noen ganger kan tåle.

Anonymkode: 91bc6...8bf

[AnonymBruker]

Bare gå. Det blir ikke bedre.

Anonymkode: 0dc65...43d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg føler med deg. Jeg har to barn, mannen har ett. Mine barn har ikke kontakt med biologisk far, så de kaller min mann for pappa, og har oppfyller rollen som deres pappa 100%.
 

han har derimot et svært konfliktfylt forhold til mor til sitt særkullsbarn. Mor er på mange måter ikke skikket til omsorgsoppgaven for dette barnet, men far (min mann) gjør tidvis forholdet verre ved å nekte å forholde seg til henne. Jeg forstår ham godt, for dama er klin hakke gal og tar særs dårlige valg på barnets vegne, likevel kaster han bensin på bålet når han unngår kontakt, ikke svarer på henvendelser osv. Jeg føler de hater hverandre så sterkt at de ikke ser hva som er best for barnet. Barnet står i midten og blir dratt i to retninger, og konsekvensene er et barn som ikke fungerer spesielt bra. Hjertet mitt blør for barnet, jeg gjør alt i min makt for at foreldrene skal klare å samarbeide, men det sliter meg så ekstremt ut. Jeg ser begges side av saken, moren er håpløs, men jeg er ikke blind for min mann sine feil heller. 
 

hadde ikke mine barn allerede mistet en pappa, så ville jeg også vurdert å gå. Jeg elsker min mann, og vi har det egentlig veldig fint sammen, men forholdet til hans ex og hvordan det påvirker et uskyldig barn er mer enn jeg noen ganger kan tåle.

Anonymkode: 91bc6...8bf

Det er samme situasjon her. Ene forelderen er ikke egnet. Har vært igjennom dom som nevnt, men så fort dommen har talt, så skjer det mye til evt neste rettssak. Barnet blir fortalt mye rart, skremt opp og om vi møtes tilfeldig i det offentlige springer omtrent den andre forelderen ifra og ikke hilser, dette skaper jo ett bilde for barnet.... 

Anonymkode: 155a6...44b

[AnonymBruker]

Man kan planlegge så mye man bare vil før man får et felles barn, men når den ene eksen begynner konflikter / det skjer plutselige endringer etter fellesbarnet er et faktum, det får man ikke gjort så mye med annet enn å håndtere det. 

Anonymkode: e509a...b22

[AnonymBruker]

Rekner med du er kvinne. Og at det er din mann sin x som lager sirkus? Det er helt vanlig. Mange psykokjerringer der ute som  styrer x mennene sine, og bruker barna som våpen

Anonymkode: 7e624...f63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Man kan planlegge så mye man bare vil før man får et felles barn, men når den ene eksen begynner konflikter / det skjer plutselige endringer etter fellesbarnet er et faktum, det får man ikke gjort så mye med annet enn å håndtere det. 

Anonymkode: e509a...b22

Selvsagt må man håndtere det, men hvordan man håndterer det må man være enige om. Noen menn tenker "den tid den sorg" og orker ikke forholde seg til ekskoner som skaper trøbbel, eller forsøker å kjøpe seg ut av det. De som ikke klarer å sette eksen på plass skaper en dårlig relasjon til sin nye partner også.

Anonymkode: f13b1...00a