Tinder-angst! Har mest lyst til å løpe og gjemme meg...

[AnonymBruker]

Jeg jobber som konsulent, og bedriften jeg jobber for har masse kunder i næringslivet.

Nå har jeg blitt satt til å følge opp en bedrift i en kreativ bransje. Personen jeg skulle samarbeide med i den bedriften virker veldig avslappet, hyggelig og imøtekommende mot alle. Men det virker som om han unngår meg, og ikke vil møte blikket mitt. Det er en markant forskjell på hvordan han oppfører seg mot meg, og hvordan han oppfører seg mot de andre som er involvert i det samme prosjektet.

Jeg tenkte at jeg sikkert har sagt noe som ble feil, eller at jeg sikkert har fremstått som mer formell enn nødvendig (jeg er vant til å jobbe med en type bransje/kunder som er kjent for å være ultrakonservative). Derfor la jeg om omgangstonen litt, og har formulert meg litt mer uformelt når jeg har tatt kontakt med vedkommende. Har for eksempel startet e-poster med «Hei, XXXX! 🙂». Vanligvis bruker jeg aldri utropstegn eller emojiis i kontakt med kunder. Han har bare svart meg veldig kort.

På et tidspunkt fortalte jeg vedkommende at jeg satte stor pris på å samarbeide med ham, for å se om det bedret situasjonen. Da så han utrolig brydd ut, som om han hadde svelget en halv sitron. Da gikk jeg tilbake til den mer formelle måten å kommunisere på.

I et møte her om dagen tok jeg meg selv i å stirre på ham ganske lenge, fordi jeg følte at det var ett eller annet som ikke stemte helt.

Det var da det slo meg - jeg har jo snakket med denne personen på Tinder! Tror at han ga meg en «superlike», og at han sendte meg masse meldinger i en periode. Til slutt ble det litt for intenst, så jeg slettet matchen.

Jeg har VIRKELIG ikke oppfattet dette før nå. Så møter jeg plutselig opp på arbeidsplassen hans, gir komplimenter og kommuniserer på en måte som ikke lever opp til mine normale profesjonelle standarder. Og stirrer lenge og intenst på ham i et møte, før jeg endelig innser hva som er situasjonen. 😱

Jeg må samarbeide med vedkommende i fire måneder fremover, og aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Ettersom vi representerer to ulike firmaer kan jeg ikke adressere det med Tinder direkte, det er altfor uprofesjonelt.

Er også redd for at han har trodd at jeg har flørtet med ham, når jeg egentlig bare prøvde å lette på stemningen. Og det er enda verre at jeg har påført han ekstra ubehag gjennom oppførselen min.

At det går an å ha så dårlig situasjonsforståelse og lav emosjonell intelligens... Er skikkelig flau over meg selv.

Er det noen som har noen tips til hvordan jeg gjør situasjonen mindre klein? Dersom jeg ikke klarer å få til noe fungerende samarbeid, får det ut over arbeidsgiveren min. Men jeg har mest lyst til å aldri gå tilbake dit...

Anonymkode: 007a5...f1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ettersom vi representerer to ulike firmaer kan jeg ikke adressere det med Tinder direkte, det er altfor uprofesjonelt.

Hvorfor skal det ha noe å si?  Få luftet det ut, og bli ferdig med det. 

Anonymkode: f63ae...e64

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hva du mener du har gjort feil? Det er ikke noe du kan gjøre hvis han ikke vil snakke med deg, Dette er da hans problem, kan du ikke bare ignorere ham?

Anonymkode: 9c438...cac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg jobber som konsulent, og bedriften jeg jobber for har masse kunder i næringslivet.

Nå har jeg blitt satt til å følge opp en bedrift i en kreativ bransje. Personen jeg skulle samarbeide med i den bedriften virker veldig avslappet, hyggelig og imøtekommende mot alle. Men det virker som om han unngår meg, og ikke vil møte blikket mitt. Det er en markant forskjell på hvordan han oppfører seg mot meg, og hvordan han oppfører seg mot de andre som er involvert i det samme prosjektet.

Jeg tenkte at jeg sikkert har sagt noe som ble feil, eller at jeg sikkert har fremstått som mer formell enn nødvendig (jeg er vant til å jobbe med en type bransje/kunder som er kjent for å være ultrakonservative). Derfor la jeg om omgangstonen litt, og har formulert meg litt mer uformelt når jeg har tatt kontakt med vedkommende. Har for eksempel startet e-poster med «Hei, XXXX! 🙂». Vanligvis bruker jeg aldri utropstegn eller emojiis i kontakt med kunder. Han har bare svart meg veldig kort.

På et tidspunkt fortalte jeg vedkommende at jeg satte stor pris på å samarbeide med ham, for å se om det bedret situasjonen. Da så han utrolig brydd ut, som om han hadde svelget en halv sitron. Da gikk jeg tilbake til den mer formelle måten å kommunisere på.

I et møte her om dagen tok jeg meg selv i å stirre på ham ganske lenge, fordi jeg følte at det var ett eller annet som ikke stemte helt.

Det var da det slo meg - jeg har jo snakket med denne personen på Tinder! Tror at han ga meg en «superlike», og at han sendte meg masse meldinger i en periode. Til slutt ble det litt for intenst, så jeg slettet matchen.

Jeg har VIRKELIG ikke oppfattet dette før nå. Så møter jeg plutselig opp på arbeidsplassen hans, gir komplimenter og kommuniserer på en måte som ikke lever opp til mine normale profesjonelle standarder. Og stirrer lenge og intenst på ham i et møte, før jeg endelig innser hva som er situasjonen. 😱

Jeg må samarbeide med vedkommende i fire måneder fremover, og aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Ettersom vi representerer to ulike firmaer kan jeg ikke adressere det med Tinder direkte, det er altfor uprofesjonelt.

Er også redd for at han har trodd at jeg har flørtet med ham, når jeg egentlig bare prøvde å lette på stemningen. Og det er enda verre at jeg har påført han ekstra ubehag gjennom oppførselen min.

At det går an å ha så dårlig situasjonsforståelse og lav emosjonell intelligens... Er skikkelig flau over meg selv.

Er det noen som har noen tips til hvordan jeg gjør situasjonen mindre klein? Dersom jeg ikke klarer å få til noe fungerende samarbeid, får det ut over arbeidsgiveren min. Men jeg har mest lyst til å aldri gå tilbake dit...

Anonymkode: 007a5...f1a

Litt likt,eller kanskje værre; hadde hatt trekant sex med han og mannen min, vi havnet i samme bransje og ville møtes OFTE.  Da bare tok jeg det opp ved en middag vi var på sammen  ,og vi var begge enige om at dette var historie og vi skulle bare gå videre 🤪

Anonymkode: f3270...159

[Gjest irkan90]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvorfor skal det ha noe å si?  Få luftet det ut, og bli ferdig med det. 

Anonymkode: f63ae...e64

Støttes.

Skjønner heller ikke hvorfor du mener du har lav emosjonell intelligens. Du viser jo at du tilpasser deg folk - at du glemmer typen kan skje hvem som helst. Ikke dra deg selv ned.

[AnonymBruker]

Vær en ansvarlig ansatt og be om å bli byttet ut med en annen. 

Anonymkode: e963b...cdd

[AnonymBruker]

Vet du hva, det her hadde jeg bare ignorert og fortsatt det profesjonelle samarbeidet som vanlig. Du husket jo ikke en gang at du har chattet med han på Tinder, så dersom han husker det så kan du jo bare la han tro at du fortsatt ikke husker det?  Det er jo tydelig at han ikke har planer om å ta det opp, så bare la det fare og gjør den jobben du er satt til. 

Anonymkode: b400f...cd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor skal det ha noe å si?  Få luftet det ut, og bli ferdig med det. 

Anonymkode: f63ae...e64

irkan90 skrev (15 minutter siden):

Støttes.

Skjønner heller ikke hvorfor du mener du har lav emosjonell intelligens. Du viser jo at du tilpasser deg folk - at du glemmer typen kan skje hvem som helst. Ikke dra deg selv ned.

Takk for tips!

Merker så godt at han synes at det er ubehagelig at jeg er i nærheten. Og det føles ikke noe bra, har ikke lyst til at andre skal føle seg slik i mitt nærvær. 

Men jeg kan ikke adressere hva som har skjedd i denne settingen. Det er helt unaturlig, og han vil muligens bli enda mer brydd.

Dersom det hadde vært en kollega i samme firma, ville jeg definitivt ha tatt den samtalen. Men ikke i denne settingen.

Anonymkode: 007a5...f1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vær en ansvarlig ansatt og be om å bli byttet ut med en annen. 

Anonymkode: e963b...cdd

Har undersøkt, og jeg tror ikke at det er mulig. Men jeg er enig i at det ville ha vært den beste løsningen.

Anonymkode: 007a5...f1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vet du hva, det her hadde jeg bare ignorert og fortsatt det profesjonelle samarbeidet som vanlig. Du husket jo ikke en gang at du har chattet med han på Tinder, så dersom han husker det så kan du jo bare la han tro at du fortsatt ikke husker det?  Det er jo tydelig at han ikke har planer om å ta det opp, så bare la det fare og gjør den jobben du er satt til. 

Anonymkode: b400f...cd9

Takk for svar!

Har også tenkt at jeg kan fortsette å late som ingenting.

Jeg bare merker forvirringen til den stakkars fyren, han må lure på hva f*** jeg driver med.

Er redd for at han tror at jeg har flørtet med ham de siste ukene. Nå føler jeg veldig behov for å trekke meg unna og være formell. Alt dette må fremstå som veldig rar oppførsel...

Anonymkode: 007a5...f1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar!

Har også tenkt at jeg kan fortsette å late som ingenting.

Jeg bare merker forvirringen til den stakkars fyren, han må lure på hva f*** jeg driver med.

Er redd for at han tror at jeg har flørtet med ham de siste ukene. Nå føler jeg veldig behov for å trekke meg unna og være formell. Alt dette må fremstå som veldig rar oppførsel...

Anonymkode: 007a5...f1a

Du avviste han på tinder, skal vanskelig tro at han tror du flørter. Han tenker vel heller at du føler deg dårlig over å ha avvist han. 

Anonymkode: e963b...cdd

[AnonymBruker]

Dette er grunnen til at du må faen meg svare når du får match på tinder. Føler absolutt ingen medlidenhet med deg. Denne situasjonen har du satt deg selv i, hahahaha 😂

Anonymkode: f238e...10d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du avviste han på tinder, skal vanskelig tro at han tror du flørter. Han tenker vel heller at du føler deg dårlig over å ha avvist han. 

Anonymkode: e963b...cdd

Dette er jo en annen setting. Og det er ganske lenge siden jeg pratet med ham på Tinder. Husker ikke engang hvordan dialogen var, men jeg innbiller meg at jeg slettet ham fordi han var litt intens. Han var i alle fall ikke slibrig eller veldig seksuell, det ville jeg ha husket.

Han husker tydeligvis samtalen, siden han virker så brydd. 

Jeg hadde glemt hele greia, og begynte å date en fyr jeg møtte IRL kort tid etterpå. Da glemte jeg hele Tinder. Til slutt fant jeg igjen appen på telefonen min og slettet den. Nå får jeg ikke sjekket gamle meldinger, aner ikke hva som ble sagt mellom oss i den settingen. 🤷🏽‍♀️

Synes at dette er utrolig kleint, og det er kjipt dersom han føler seg dårlig når jeg er i nærheten...

Anonymkode: 007a5...f1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er grunnen til at du må faen meg svare når du får match på tinder. Føler absolutt ingen medlidenhet med deg. Denne situasjonen har du satt deg selv i, hahahaha 😂

Anonymkode: f238e...10d

Skjønner poenget ditt, og jeg er i prinsippet enig. Har prøvd å være grei på Tinder, men akkurat denne situasjonen håndterte jeg dårlig. Og det gjør jeg fortsatt.

Anonymkode: 007a5...f1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Og det gjør jeg fortsatt.

Ja

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Men jeg kan ikke adressere hva som har skjedd i denne settingen. Det er helt unaturlig, og han vil muligens bli enda mer brydd.

Dersom det hadde vært en kollega i samme firma, ville jeg definitivt ha tatt den samtalen. Men ikke i denne settingen.

Kan du rasjonalisere denne tankegangen for meg, som ikke skjønner forskjellen?  

Dere er to mennesker som skal samarbeide over lang tid. Det kunne vært helt andre personlige forhold mellom dere, som krevde en avklaring.  Hvis det er uaktuelt i jobbsammenheng,  så får du ta en fem minutters telefon på fritida, beklage hvordan det ble, og rense luften, og starte mandagen med blanke ark.  Du bruker bare feighet til å gjemme deg bak formaliteter.  

Anonymkode: f63ae...e64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2021 den 12.32):

Kan du rasjonalisere denne tankegangen for meg, som ikke skjønner forskjellen?  

Dere er to mennesker som skal samarbeide over lang tid. Det kunne vært helt andre personlige forhold mellom dere, som krevde en avklaring.  Hvis det er uaktuelt i jobbsammenheng,  så får du ta en fem minutters telefon på fritida, beklage hvordan det ble, og rense luften, og starte mandagen med blanke ark.  Du bruker bare feighet til å gjemme deg bak formaliteter.  

Anonymkode: f63ae...e64

Ja, jeg skulle gjerne gjort det dersom jeg kunne. Men arbeidsgiveren min ville ikke ha likt det.

Helt uhørt å ta privat kontakt på denne måten i min bransje, og enda mer uhørt å ta opp saken på jobb.

Det du ikke forstår er kulturen i bransjen jeg jobber i, rett og slett. 

Anonymkode: 007a5...f1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det du ikke forstår er kulturen i bransjen jeg jobber i, rett og slett. 

Det er derfor jeg spør. Å ikke ta tak i de enkleste mellommenneskelige problemer,  er ikke kultur, men ukultur. 

Anonymkode: f63ae...e64

[Gjest irkan90]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det er derfor jeg spør. Å ikke ta tak i de enkleste mellommenneskelige problemer,  er ikke kultur, men ukultur. 

Anonymkode: f63ae...e64

Litt enig i dette. Jeg kjenner flere som jobber som konsulenter og ryddighet og kommunikasjon verdsettes.

Ts, kan det hende du har satt opp en sperre på dette?

Alternativet er uansett å snakke med sjefen din/arbeidsgiver. Forklar situasjonen og be om råd der? Hvis du ikke føler deg trygg på dette, eller blir latterliggjort eller refset hvis du eventuelt gjør det, er det på tide å bytte jobb.

[AnonymBruker]

Jeg ville som nevnt bare latt som ingenting. Evt. kan du, dersom du får han på tomannshånd, si noe ala: «Vet du, du ser så kjent ut. Har vi truffet hverandre før?» Da får han muligheten til å ta det opp dersom han har behov for det («Åja, har vi chattet på Tinder. Det var jo kleint. Haha.») og dersom han sier nei så sier du bare at kanskje han ligner på noen du kjenner eller noe sånt. Og da har dere enten fått lufta hele greia, eller blitt «enige» om å la det ligge og ignorere hele greia. 

Anonymkode: b400f...cd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2021 den 12.32):

Ja

Kan du rasjonalisere denne tankegangen for meg, som ikke skjønner forskjellen?  

Dere er to mennesker som skal samarbeide over lang tid. Det kunne vært helt andre personlige forhold mellom dere, som krevde en avklaring.  Hvis det er uaktuelt i jobbsammenheng,  så får du ta en fem minutters telefon på fritida, beklage hvordan det ble, og rense luften, og starte mandagen med blanke ark.  Du bruker bare feighet til å gjemme deg bak formaliteter.  

Anonymkode: f63ae...e64

Enig! Skjønner ikke hvorfor TS er ute etter å gjøre det vanskeligere enn det faktisk er.

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja, jeg skulle gjerne gjort det dersom jeg kunne. Men arbeidsgiveren min ville ikke ha likt det.

Helt uhørt å ta privat kontakt på denne måten i min bransje, og enda mer uhørt å ta opp saken på jobb.

Det du ikke forstår er kulturen i bransjen jeg jobber i, rett og slett. 

Anonymkode: 007a5...f1a

Hvilken bransje er det? Jeg kjenner til mange forskjellige bransjer. Har aldri hørt at folk ikke kan ta kontakt med en kollega etter arbeidstid for å prate om noe.

Virker som om du overdramatiserer hele situasjonen. Du er ikke den første som har møtt på en mann som du har hatt litt kontakt med fra fra før. Voksene folk løser det på en voksen måte, de går altså ikke rundt grøten.

Anonymkode: 95a9d...a89